MAY4300 Perspectives on Learning in Vocational Education and Training Course description

Eksamen gjennomføres i tredje semester og omfatter en individuell skriftlig hjemmeeksamen over syv dager med utgangspunkt i oppgitte temaer. Oppgaven har et omfang på 3500 ord +/- ti prosent og vil bli vurdert av en ekstern og en intern sensor med gradert karakter A-F.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Det gis ny oppgave.

Pensumliste

(Totalt ca. 1660 sider)

Brusdal, R. og Frønes, I. (2008). Små keisere: Barn og forbruk i verdens rikeste land. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3-4 og 6-8. 74 sider.

Børresen, B. og Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4. 27 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Båtnes, P. I. (2012). «Hvilken flerkulturell forståelse?» I: Båtnes, P. I. og Egden, S. (red.). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1. 34 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Dingstad, P. (2012). «Åttetoget til Tokyo». I: Otterstad, A. N. og Rossholt, N. (red.) Barnehagelærerutdanningens kompleksitet: Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 14. 24 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn: En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. 171 sider.

Eidhamar, L. G. (2014). Små mennesker - stort mangfold: Religioner og livssyn i barnehagen. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Ca. 190 sider.

Leer-Salvesen, P. og Eidhamar, L. G. (2014). Nesten som deg selv: Barn og etikk. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Ca. 180 sider.

Eriksen, T. H. (red.) (2001). Flerkulturell forståelse. 3. Utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og 6. 37 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Foros, P. B. og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse: Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget. S. 107-145. 39 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Frønes, I. (2006). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrenes betydning. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 55-62 og 174-205. 38 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Hovdelien, O. (2012). «Barnehagens formålsparagraf - hvordan skal den forstås?», Prismet, nr. 2-3. Oslo: IKO-forlaget. 9 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Kasin, O. (2012). «Kultur som mangfold og problem i barnehagen». I: Båtnes, P. E. og Egden, S. (red.) Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 129-139. 11 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Kasin, O. og Bergfkødt, S. (2014). Samfunnsfag for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1-4. 230 sider.

Larsen, A. K og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 14 (Barnehagen som organisasjon), kap. 15 (Ledelse i barnehagen) og kap. 18 (Barn og rettigheter), 51 sider

Lile, H. K. (2012). «Barn av minoriteter og urfolk» I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16. 15 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Lindboe, I. M. (2008). «Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn». I Otterstad, A. M. (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. S. 179-194. 15 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Rossholt, N. (2007). «Krop og bevægelse, hvad har det med køn å gjøre?» I Hersking, M. (red.). Kropslighed og læring i daginstitutioner. Værløse: Billesø & Baltzer. Kap. 3. 16 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet, Bergen: Fagbokforlaget, s. 21-47. 26 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Sødal, H. K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen, 5.utg. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. 262 sider.

Winje, G. m.fl. (2008). «Fra divali til halloween. Etikk, religion og filosofi». I Moser, T. og Pettersvold, M. (red.). En verden av muligheter: Fagområdene i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. S. 118-136. 18 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Pedagogikk

*Titler merket med * er tilgjengelig i eget kompendium.

Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfelleskap i barnehagen. Kap. 1 Teoretiske perspektiver: fremtredelsesrommet som inkluderende arena. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 14 - 25: 11 s)

Gjervan, M.; Andersen, C. E.; Bleka, M. (2006): Se mangfold! perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen . Kap. 5. Foreldresamarbeid. (s. 85 - 119; 34 s)

Glaser, Vibeke (2013): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (15-23); kap. 5 til 9; 53-100; 54 s.)

* Pope L. A. (2009): ¿Den monokulturelle barnehagediskursen¿. I Fajersson K. E., Karlsson, E., Becher, A. B. og Otterstad, A. M. (red.). Grip sjansene! (s. 53 - 64; 11 s.)

* Sand, S. (2008) Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Kap. 6. «Flerkulturell pedagogikk» (s. 159 - 181; 22 s.)

*Stefansen, Kari (2008): ¿Et uendelig ansvar. Om foreldreskap i middelklassen¿. I Bø, B. P. & Olsen, B. C. R. (red.): Utfordrende foreldreskap- under ulike livsbetingelser og tradisjoner . Oslo: Gyldendal Akademiske. 27-49. (22 s.)

* Syed, B. F. (2012) ¿Religiøst mangfold i barnehagen som et normalperspektiv¿. I Første Ste g nr 4. (s. 56 - 58 , s.)

******

Det forutsettes at studentene i tillegg setter seg inn i de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter for arbeid i barnehagen:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Likestilling 2014: Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Likestilling/likestilling_2014.pdf.

Friis, P. (2006). Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) av 20.11.1989. URL:http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/fns-barnekonvensjon.html?id=88078.

Kunnskapsdepartementet (2009). Kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding nr. 41, 2008-2009. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?id=563868.

Kunnskapsdepartementet (2010). Mangfold og mestring, NOU 2010:7. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7.html?id=606151.

Kunnskapsdepartementet (2012). Til barnets beste: Ny lovgivning for barnehagene. NOU 2012:1. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou-2012-1.html?id=669113.

Lov om barn og foreldre (barnelova). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om barnehager (barnehageloven). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om barneverntjenester (barnevernloven). 2012. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester.http://www.lovdata.no (lest 23.04.13)

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 2010. URL: http://www.lovdata.no.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. URL:http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/kd/Lover_og_regler/reglement/2006/rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-opp.html?id=278626.

Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

(Pensumliste ajour: 26. mai 2016)

Det er et krav å ha bestått emne 1 og 2 før man kan starte på emne 3.

Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har:

• inngående kunnskap om yrkesfaglig læring i og på tvers av ulike kontekster
• inngående kunnskap om identitetsutvikling og kulturelle formasjoner i fag og yrkesopplæring
• kunnskap om læringsbaner og livslang læring
• kunnskap om teorier omkring yrkesfaglig kompetanse

FerdigheterStudenten kan:

• beherske ulike diskurser om yrkesfaglig kunnskap/kompetanse
• sammenligne forskning om yrkesfaglig kompetanse på tvers av ulike kontekster

Generell kompetanseStudenten:

• har utviklet bevissthet og refleksjoner omkring læring og praksis i fag og yrkesopplæring.
• kan analysere og formidle problemstillinger knyttet til yrkesfaglig kompetanse og identitetsdannelse
• har kompetanse til kritisk å analysere aktørers og interessenters roller og ansvar i fag og yrkesopplæring

Emne baseres på en kombinasjon av dialogbaserte forelesninger, studentpresentasjoner og gruppearbeid med tematiske problemstillinger. Samarbeidslæring, som tar hensyn til studentenes erfaring og faglige ressurser, er en kjerneverdi i emnet. Dette innebærer at vi setter sammen studentgrupper der deltakerne har ulik bakgrunn.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studenten kan ta eksamen:

• En muntlig presentasjon av resultater fra gruppearbeid omkring sentrale begreper fra emnet (15 minutter per gruppe).
• Det kreves 80 % deltakelse i alle undervisningstimer for å få gå opp til eksamen. For flere detaljer, se programplanen.

Arbeidskravet må presenteres på et fastsatt tidspunkt for hele studentgruppen. Studenter som ikke bidrar til et godkjent arbeidskrav, kan gis mulighet til å presentere på nytt én gang. Ny frist må avtales med emne-ansvarlig lærer.

Individuell semesteroppgave knyttet til sentrale teorier og begreper for emnet. Semesteroppgaven legger opp til at erfaringsnære case-beskrivelser fortolkes i lys av relevant teori. Omfang: 4000 ord (+/- 10%).

Formelle krav til semesteroppgaven er utarbeidet og ligger på universitetets læringsplattform. Eksamen vurderes med gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

• Dersom semesteroppgaven vurderes til F, kan studenten levere en omarbeidet versjon av oppgaven til første ny og utsatt eksamen, ved senere forsøk må det skrives ny oppgave.

• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Alle tilgjengelige hjelpemidler er tillatt, men det forventes at studentene benytter korrekt kildehenvisning og referanseteknikk.

Exams will be assessed by grades on a scale between A and F in which the grades A-E are considered passing grades, and the grade F is a failing grade.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.