Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Intensive Care Nursing Programme description

Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere.

The master’s programme is designed to be comprehensive, and the academic content and educational tools are interlinked, showing a clear context between learning outcome descriptions, learning activities and forms of assessment.

The Master’s Degree Programme in Health Sciences has three or four compulsory common courses, depending on the chosen specialisation. In addition to these, there are at least two compulsory specialisation courses for each specific specialisation, and a master’s thesis worth either 30 or 50 ECTS credits, depending on the specialisation. The students can also choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the two specialisations cancer nursing and public health nursing as they only have compulsory courses in their programme structures.

The courses in the programme description build to some extent on each other to ensure progress, with increasing requirements for knowledge and understanding within each specialisation. The courses are mainly taken over the course of the semester, with start-up at the start of the semester and examinations towards the end. The exceptions are certain compulsory specialisation courses that include external supervised practical training. For a full overview, see the tables below showing the normal structure of the programme for each specialisation.

The academic year is 40 weeks long, and the expected workload for a full-time student is 40 hours per week. This includes scheduled activities, students’ own study activity and examinations. The course descriptions provide more details about learning outcomes, work methods, coursework requirements and examinations. Tables 1 and 2 below show the course organisation for normal study progress for full-time students writing a master’s thesis worth 50 and 30 ECTS credits, respectively. The tables are read from left to right.

Content of compulsory common courses

The programme includes a compulsory common course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits. The purpose of this course is to enable students to actively contribute to promoting safe and high-quality health and care services. By health and care services is meant both public and approved private services, as well as health promoting work in the public and private sectors. The course introduces students to the organisation and management of health and care services. It also gives students experience of interprofessional quality improvement cooperation. Through the course, the students will learn about different quality improvement models and the interaction between user knowledge, experience-based knowledge and research-based knowledge in clinical decision-making processes.

There are also three common courses in the theory of science and research methods: MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits, MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits and MAVIT4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. These courses aim to help the student to read, understand and critically assess research literature, to critically assess various sources of knowledge that form part of clinical decision-making processes, to acquire in-depth knowledge of qualitative and quantitative research methods, and lead up to the development of a project description for their master’s thesis.

In the first course, MAVIT4050, the students are introduced to theory of science and research methods and research ethics.

The second course, MAVIT4060, provides students with a deeper understanding of qualitative and quantitative research methods. These two courses are compulsory for all students taking the programme.

The third course, MAVIT4070, is compulsory for students on most specialisations. The students will work more thoroughly with their chosen method and develop a project description for their master’s thesis. This is to ensure that the students get to grips with work on their master’s thesis at an early stage.

Master’s thesis – 30 and 50 ECTS credits

The master’s thesis in the programme is worth 50 ECTS credits (MAVIT5900/MAVITD5900) or 30 ECTS credits (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920), respectively. Whether the students are able to choose the scope of their master’s thesis depends on the specialisation they have been admitted to. Normally students will develop a project description as part of the course MAVIT4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. The project description is developed with the support of the lecturer, who quality assures the project with respect to scope and degree of difficulty.

The same requirements apply to scientific and research-related work regardless of the length of the thesis. Students can choose to write the master’s thesis individually or in pairs. Students can also apply to write the master’s thesis with students from other specialisations, provided that the scope of the master’s thesis is the same. On application, interdisciplinary innovation projects can be written in groups of up to four students. Students are encouraged to contact potential supervisors about possible project ideas.

Elective courses

In the course of the master’s programme, the students can choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the two specialisations cancer nursing and public health nursing as they only have compulsory courses in their programme structures. Which elective courses that are available will vary. These elective courses cover a broad area of the health sciences. Students must apply for a place on elective courses no later than the semester before, subject to specific deadlines. There will be an upper limit for places on each elective course. Elective courses could be cancelled by the Faculty if enrolment is below the minimum of 6 students. More information about the elective courses can be found here: More information about the elective courses

In the course of the master’s programme, the students can choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. These courses can be selected to form part of all specialisations and cover a broad area of the health sciences. Students must apply for a place on elective courses no later than the semester before, subject to specific deadlines. There will be an upper limit for places on each elective course. Students are therefore asked to rank the elective courses that form part of their course of study according to their wishes, and are guaranteed a place on one of their ranked courses. The elective courses will only be run if there are enough applicants.

The following courses are elective for all students taking the Master’s Degree Programme in Health Sciences:

• MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits.
• MAVIT4600 Supervision / Counselling, 10 ECTS credits
• MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
• MAVIT4800 Personalised Nutrition, 10 ECTS credits
• MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
• MAVIT5100 Health communication 10 ECTS credits
• MAVIT5200 The Health and Welfare of Migrant Populations, 10 ECTS credits
• MAVIT5300 Knowledge Translation, 10 ECTS credits
• MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
• MAVIT5500 Adolescent Health, 10 ECTS credits.
• MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
• MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits
• MSLV4200 Collaboration and collaborative management, 10 stp.

Students can also choose some compulsory specialisation courses from other specialisations as elective courses. This is on condition that the student meets the prerequisite requirements given in the relevant course description and that there is a place on the course. This applies to:

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

• MAEMP4100 Public Health, Empowerment and Health Promotion, 10 ECTS credits
• MAEMP4200 Health Pedagogy, 10 ECTS credits
• MAHAB4100 Coping and Participation in the Rehabilitation Process, 10 ECTS credits
• MERG4100 The Knowledge Base for Occupation and Participation, 10 ECTS credits
• MAERN4100 Energy and Nutrients, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as healthcare personnel.

• MAERN4100 Energy and Nutrients, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a general nurse.

• MAKLI4200 Practical Ethics, 10 ECTS credits
• MAKRE4100 Nursing and Treatment for Patients with Cancer

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as an occupational therapist.

• MERG4100 The Knowledge Base for Occupation and Participation, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a physiotherapist.

• MABU4100 Physiotherapy for Children and Adolescents - Part 1, 10 ECTS credits
• MAELD4100 Physiotherapy for Home-dwelling Older Adults, 10 ECTS credits
• MAELD4200 Physiotherapy for Older Adults with a Disability, 10 ECTS credits
• MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
• MAMUS4200 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 2, 10 ECTS credits

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

• Specialisation in Mental Health Care, starting with a project description in course MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits. The project description is part of the work requirement in course MAVITD5920 Master's thesis.
• All courses in the programme must be passed before the student can submit their master's thesis for assessment.
• Some courses may have separate progress requirements; see the individual course descriptions.

See the course descriptions for MAMUS4100 and MAMUS4200 for a more detailed description of the content of the specialisation courses.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre.
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende. Yrkespraksis fra undervisningssektoren kan godkjennes dersom arbeidet har vært med elever/barn med funksjonsnedsettelser.
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 84 årstimer

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og i bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten har tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger, og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning, og kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor fagområdet.
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i sitt fagfelt
• Kandidaten kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og begrunne sine valg
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Dette er det overordnede, generelle læringsutbyttet kandidatene skal ha etter oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men profilvalget vil også definere den enkelte students samlede læringsutbytte ettersom det er mulig å velge vidt forskjellige profiler innenfor dette studietilbudet.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i vår programplan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen i dag en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Omfang og organisering av etikkundervisningen vil bli endret som følge av ny veiledende plan utarbeidet av UHR. 

Se emneplanen.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

The programme's learning outcomes cover a broad spectrum. The learning and teaching approaches are intended to facilitate the integration of knowledge, skills and general competence and help to achieve the greatest possible transfer value to professional practice. Varied learning and teaching approaches are used to promote the learning process by having students alternate between theoretical studies and practical training.

Teaching should stimulate active learning and engagement. The students are followed up with supervision and feedback throughout the programme. In some contexts, students provide feedback on each other's work.

A considerable amount of self-study is required, as good learning outcomes first and foremost depend on the effort an individual student puts in. This applies both to preparing for and benefiting from teaching activities and academic supervision and to independent work in the form of theoretical studies and practical skills training. Independent work includes both cooperation with fellow students and individual work.

Digital technology is used to an increasing extent to stimulate learning and cooperation. Digital learning resources can form part of the teaching and supervision provided, but are also used as student cooperation tools. It is up to the students themselves to take the initiative to cooperate. In addition to traditional student cooperation, the students are also to give each other written and/or verbal feedback.

An overview and description of the work methods used in the programme are provided below. The individual module descriptions state which work methods are used in each module.

Skills training

Skills training under supervision is a key method used throughout the programme. The students practise practical tasks that facilitate the development of clinical and technical skills. Skills training is closely related to the theory taught in the module. Several of the prosthetic and orthotic modules organise the skills training in sections. There are two types of such sections: clinical modules and clinical and technical sections. Written work such as patient records and oral presentations are included in clinical modules, while patient records, process descriptions and oral presentations are included in the clinical and technical modules.

Seminars

Seminars are a complex teaching and work method whose main purpose is the processing of subject matter and to provide an arena for discussion between students and the teaching staff. This method requires students to prepare in advance and participate actively in the seminars. Seminars can comprise different activities: short lectures or presentations by the lecturer, presentations by students, discussions, group work, assignments and practical exercises.

Lectures

The field is constantly developing, and resource lectures are primarily used to introduce new subject matter. Lectures are intended to highlight connections and main elements in important topics and to communicate relevant issues.

Digital teaching resources

Some of the teaching is available on the programme's own website. This is known as the flipped classroom method. The material posted could be videos, demonstrations and recordings of lectures. The students review this material before teaching activities, thus freeing up the lecturer's time for problem-solving, in-depth study activities and discussions. Digital resources are also very useful because they can be used at any time and as many times as students want after the teaching activities.

Group work

Different forms of group work is a method used in most modules. Through exchange of ideas, presentations, discussions, writing assignments and other forms of collaboration, students will stimulate each other's learning by communicating discipline knowledge and experience, expressing their own opinions and together reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Lecturers provide academic supervision in connection with selected group work.

Project work

Through project work, the students will learn to identify connections and gain a deeper understanding of the field. They will prepare research questions and work systematically on the problem-solving process, both individually and in cooperation with others. Project work and other forms of group work usually conclude in a seminar with presentations and discussion, but can also conclude in a written report and poster.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i anestesisykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

1. semester 7 uker 10 stp.
2. semester 16 uker 25 stp.
3. semester 7 uker 10 stp.

I tillegg har spesialiseringen anestesisykepleie 10 dager simulering og ferdighetstrening.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Praksisstudiene gjennomføres etter en turnusplan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasient- og brukernær praksis. Ved utarbeidelse av turnusplan skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år).

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 15studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• PSYK3400 Utviklingspsykologi, 10 studiepoeng
• VERB1070 Technology and Society, 5 eller 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng
• PSYK3500 Evolusjon og atferd, 10 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Undervisningen i emnene VERB1070Technology and Society og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil alltid foregå på engelsk. Emnene PSYK2100, PSYK2400, VERB1050, PSYK 3500 og PSYK1420 vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar på emnene. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

5. og 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA21, VERPRA35, VERB1070 Technology and Society og VERB3900 Faglig fordypning.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Intensive Care Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASIN

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)