MASIN5100 Intensive and Critical Care Nursing Course description

Kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder til akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase er fokus i dette emnet. Betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk intensivsykepleie skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsforbedre og kvalitetskontrollere intensivsykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve intensivsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASINPRA10 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder, egenart og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid
• kan drøfte pasientens og pårørendes psykososiale behov, helsekompetanse og mestringsstrategier i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan drøfte prinsipper om personsentrert og familiesentrert omsorg
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet
• kan kritisk vurdere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan drøfte helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester
• kan analysere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde pasienter
• kan drøfte fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur, risikofaktorer i helsetjenesten, og tiltak for å fremme pasientsikkerhet
• kan drøfte lover, forskrifter og forordninger som regulerer bruk av digitale verktøy i intensivmedisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan drøfte intensivsykepleierens rolle ved beredskap- og krisehåndtering
• kan drøfte ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av intensivsykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av intensivsykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp innen intensivsykepleie

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Individuell oppgave: Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å forebygge og behandle delirium hos intensivpasienten.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelse. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.
• Gruppeoppgave: Intensivsykepleierens funksjon og ansvar for å ivareta intensivpasientens ernæringsbehov.
  • Studentene utarbeider problemstilling selv.
  • Utføres i gruppe på inntil 3 studenter.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen. Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven som utføres i gruppe på 2- 3 studenter i henhold til retningslinje for prosjektbeskrivelse til masteroppgave.

Studenter som velger å lage en litteraturstudie i prosjektbeskrivelsen, og planlegger å bruke denne videre i masteroppgaven, må være minimum 2 studenter som skriver oppgaven sammen, på grunn av metodekrav.

Det gis 3 timer veiledning pr. oppgave. Ved stryk gis det tilbud om to nye veiledningstimer.

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• Inngående kunnskap om utvikling av digital modenhet i skoler, herunder kunnskap om helhetlig planverk for digitalisering i skolen og elevenes digitale kompetanse.
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere selv kan ta aktivt eierskap til digital omstilling i skolen og fremstå som rollemodell i digitaliseringsarbeidet.
• Inngående kunnskap om hvordan legge til rette for formell og uformell kompetanseheving, herunder om hvordan utvikle og lede skolens profesjonelle fellesskap i digitaliseringsarbeid.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• Planlegge og gjennomføre lokale utviklingstiltak for digitalisering som er forankret i nasjonale og kommunale plandokumenter
• Legge til rette for kontinuerlig utvikling av digital kompetanse for alle skolens ansatte.
• Vurdere skolens bruk og behov for digitalt utstyr og ressurser, herunder infrastruktur og prosesser for pedagogiske og administrative oppgaver.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Vurdere relevante problemstillinger og håndtere utfordringer knyttet til skolens digitaliseringsarbeid på måter som støtter elevens læring og utvikling.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter for å lede et avgrenset og definert digitaliseringsarbeid i egen skole.
• Kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til skolens digitaliseringsarbeid.

Problemorientering og tilpasning i samlingene

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning av emner og diskusjoner i plenum
• Gruppeveiledning
• Litteraturseminar

Evaluering av samlingene

Vurdering av forløpet og utviklingen av studieopplegget foregår gjennom muntlig evaluering på hver samling og to studieråd.

Ved annenhver samling gjennomføres et studieråd: Alle læringsgruppene drøfter seg frem til felles vurdering av konkrete og spesifikke problemstillinger knyttet til samlingens læringsmål inklusive forslag til forbedring. Etter gruppearbeidene møtes faglig stab og gruppelederne til felles gjennomgang. Det utarbeides referat med eventuelle tiltak for justering og føringer for etterfølgende samlinger. Fokus i denne evalueringen er studiets og læringsaktivitetenes nytteverdi for studentenes egen ledelsespraksis og relevans for utvikling av slik praksis.