Master's Programme in Public Health Nutrition Programme description

Masterstudium i samfunnsernæring (engelsk: Master's Programme in Public Health Nutrition) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i samfunnsernæring (engelsk: Master of Public Health Nutrition).

Masterstudiet i samfunnsernæring fokuserer på hvordan en kan fremme god ernæring og helse, og forebygge ernæringsrelaterte helseproblemer i ulike befolkningsgrupper, både regionalt, nasjonalt og globalt. Studiets hovedmål er å sette uteksaminerte kandidater i stand til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, der det spesielt settes fokus på ulike strategier og tiltak som kan bidra til å fremme sunt kosthold. Forebyggende og helsefremmende arbeid omfatter samfunnets totale innsats for å forbedre folkehelsen. Studentene skal settes i stand til å beskrive og vurdere utbredelse, årsaker og konsekvenser av helse- og ernæringsutfordringer i et levekårs-, livsstils- og livsløpsperspektiv. Videre skal de kunne omsette kunnskapen om sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunn til teoribaserte tiltak og råd om helsefremmende kosthold tilpasset ulike befolkningsgrupper.

Matvaner er en viktig del av identitet og livskvalitet, som er nært knyttet opp til de historiske, kulturelle og sosiologiske aspektene av matproduksjon og -tilgang, distribusjon og forbruk over tid. Befolkningsgruppers kosthold og relaterte helseutfordringer blir diskutert i lys av globaliseringsprosesser og i relasjon til nasjonale og internasjonale politiske føringer. Studiet omhandler teorier, modeller og strategier som kan anvendes for å forbedre og løse ernæringsrelaterte helseutfordringer, bl.a. gjennom utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak og programmer. Slike tiltak, spesielt når de innbefatter endring i matvarevalg, må videre sees i relasjon til hvordan man kan fremme biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, samt ivareta forbrukernes rett til medvirkning i det forebyggende helsearbeidet.

Studentene vil utforske hvordan informasjon om mat, ernæring og helse kommuniseres til ulike befolkningsgrupper, via ulike kanaler og på ulike arenaer som skole og arbeidsliv. En rekke aktører i samfunnet fremmer helsepåstander med varierende grad av vitenskapelig holdbarhet. Det stilles store krav til innsikt i den kompleksiteten dette representerer for å kunne bidra til utvikling av kunnskaps- og handlingskompetanse på vitenskapelig grunnlag. Helse- og ernæringskommunikasjon dreier seg om hvordan kommunikasjonsstrategier anvendes for å informere og legge til rette for at individer kan ta helsefremmende valg. Det handler også om å utforme og formidle budskap til ulike målgrupper, samt å evaluere individers eksponering for helseinformasjon og hvordan denne oppfattes og anvendes. En annen side av fagfeltet er å kritisk vurdere medienes rolle i formidling av helseinformasjon.

Studiet bygger på at studentene allerede har og videreutvikler en grunnleggende forståelse av human fysiologi og samspillet mellom mat, livsstil og helse, spesielt i forhold til hvordan kostholdet kan påvirke risikoen for utvikling av sykdom, og hvordan mat kan brukes for å fremme god helse. Samtidig er det nødvendig å anvende metoder og tilnærmingsmåter fra samfunnsvitenskapene for å belyse hvordan samfunnsforhold får betydning for ernæringsrelaterte helseproblem og deres løsninger. Det anvendes også modeller og metoder fra folkehelsevitenskapen. En viktig dimensjon ved studiet er å stimulere til samarbeid og medbestemmelse på tvers av fagdisipliner og profesjoner. Det legges vekt på å utvikle evne til vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap, og at tiltak og programmer skal være kunnskapsbaserte. Studiet gir innføring i vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og -design, og fordypet vitenskapelig forståelse i tilknytning til egen masteroppgave.  

Yrkesmuligheter og videre utdanning Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

- utvikling og rådgiving innenfor ernæringsfaglige oppgaver på systemnivå - forbrukeropplysning og kursvirksomhet innen ernæring - intervensjons og prosjektarbeid innen ernæring mot utsatte grupper - frisklivsarbeid og kommunalt, nasjonalt eller internasjonalt forebyggende ernæringsarbeid - forskning og fagutvikling innenfor samfunnsernæring

Personer som ønsker å arbeide med forebygging av ernæringsrelaterte helseproblemer i befolkningen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Masterstudiet gir grunnlag for deltakelse i forskning og fagutvikling, og kvalifiserer for doktorgradsstudier.

Data is the new oil, powering industries, putting into motion trillion Euro companies and supporting governments to take decisions that affect the lives and the well fare of bilions of people around the world. But to do so, data must be refined, properly analized, and presented so relevant decision makers can make sense of it, and use it in a manner that delivers value to society. Data Science is the field of study that focus on collecting, organizing, cleaning, understanding, transforming, using and presenting data so it becomes useful.

In this course you are going to learn what is Data Science, and how do we approach problems in Data Science so it can contribute towards a sustainable future. We will briefly question some common ideas we may have about what science is and how we do scientific research. We will address what makes a research method suitable or not focusing on specific cases to learn from successes and disasters in the history of Data Science.

You will learn the methods, potentials and limits of Data Science as well as how to apply them to real world challenges using a scripting language (Python, Matlab or R). The course is designed to provide a solid theoretical introduction to the subject and build the foundational skill through hands-on experience. To achieve that, you will use open data-sources to develop a data science project from data-collection to insight presentation.

Language of Instruction: English

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap Kandidaten

• har inngående kunnskap om hva som er de viktigste mat- og ernæringsrelaterte utfordringene på globalt og nasjonalt nivå
• har inngående kunnskap om prosesser og aktører som påvirker mat-, helse- og ernæringssituasjonen på ulike nivå i ulike grupper
• har inngående kunnskap til vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• har avansert kunnskap om sammenhengen mellom matproduksjon, matforbruk og bærekraftighet
• har kunnskap om teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt mulige aktører og etiske dimensjoner ved disse

Ferdigheter Kandidaten

• kan analysere sosiale og kulturelle faktorer som påvirker sammenhenger mellom mat, identitet, kultur, omsorg og helse
• kan bruke relevante teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt vurdere dimensjoner ved disse
• kan anvende relevante kvalitative og kvantitative metoder innenfor fagområdet
• kan søke etter, sammenstille og drøfte litteratur som belyser sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunnsforhold, og kan bruke dette videre til å holde seg faglig oppdatert
• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur
• kan finne kilder til og kritisk vurdere data om helse og ernæring

Generell kompetanse Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre, analysere, beskrive og ut fra anerkjente kvalitetskriterier og i relasjon til eksisterende forsking diskutere et selvstendig vitenskapelig arbeid, samt  
• kan utrede de viktigste helse- og ernæringsutfordringene man finner i ulike befolkningsgrupper nasjonalt og globalt, samt hvilke sentrale strategier som finnes og hvilke aktører som er aktive
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å vurdere ernæringssituasjonen i en befolkningsgruppe, og hvilke faktorer på ulike nivå som påvirker denne
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter planlegge, iverksette og evaluere forebyggende og helsefremmende tiltak, med fokus på mat og ernæring, og vurdere om følgende aspekter er ivaretatt: kulturelle og sosiale aspekter, forbrukermedvirking og bærekraftighet
• kan kommunisere vitenskapelig basert helse- og ernæringskunnskap med forskjellige målgrupper med ulike forutsetninger, og behersker fagområdets uttrykksformer

Studiet er normert til 120 sp/ECTS, tilsvarende 2 års studium på heltid med fastlagt progresjon. Det første semesteret består av to obligatoriske emner (10 og 15 sp/ECTS). Andre semester består av tilsammen to valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ECTS, samt to obligatoriske emner, herunder utvikling av prosjektbeskrivelse for eget masterarbeid. I det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (55 sp/ECTS).

Vedrørende gjennomføring av valgemner: Studentene velger først mellom MAME4310 og MAME4530, deretter mellom MAME4320 og MAME4440. Det forutsettes nok påmeldte studenter for at et valgemne skal tilbys. Studenten må velge valgemner innen 1. oktober hvert år. Det vil bli sendt ut egen påmelding til valgemner i september som må besvares.

Emneplanene gir oversikt over forkunnskapskrav, læringsutbytte, innhold, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Emneplaner og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. For hvert emne lages det en undervisningsplan som gir mer detaljer om undervisningsopplegget.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 

Obligatoriske og valgfrie emner i det første studieåret

Studiet innledes med to obligatoriske emner i høstsemesterets første studieår: I emnet MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring får studentene innsikt i hovedutfordringer innen ernæring nasjonalt og globalt, hvordan informasjon om disse fremkommer og hvordan teoretiske modeller benyttes for å analysere årsaker og konsekvenser. Videre får studentene en innføring i overordnede strategier og aktører innen fagområdet. Emnet MAME4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode gir en innføring i vitenskapsteoretiske spørsmål og vurdering av vitenskapelig litteratur. Videre undervises det i teoretisk bakgrunn for og det gis praktisk erfaring med ulike forskningsdesign, forskningsmetoder, formulering av problemstilling, samt presentasjon og diskusjon av forskningsresultater.

Den første perioden med valgemner starter tidlig i andre semester. MAME4310 Forskning innen helse- og ernæringskommunikasjon bygger videre fra det grunnleggende bacheloremnet SERNB3000 Helse og ernæringskommunikasjon, og ser spesielt på nye resultater og forskningsprosjekter i fagfeltet. MAME4530 Ernæring og menneskerettigheter tar for seg nøkkelprinsipper og praksis innen menneskerettighetstenkning. Emnet beskriver de viktigste internasjonale aktørene som jobber med retten til adekvat ernæring og menneskerettigheter. Non-profitt organisasjoner og FAO vies stor oppmerksomhet. Klimaforandring og matvaresikkerhet diskuteres i forhold til globalisering av økonomi og internasjonale rettsprinsipper. Studenten velger et av disse emnene, som går parallelt. Mer at utdanningen forbeholder seg retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

Det obligatoriske emnet MAME4430 Mat, globalisering og styresett ser på hvordan ulike former for matvareproduksjon påvirker miljø, helse, matvaresikkerhet og nasjoners suverenitet. Politiske, kulturelle og økonomiske aspekter ved matvareproduksjon og konsum vektlegges i en diskusjon av matsystemer, bærekraft og matvarepolitikk. Deretter kommer en ny periode hvor studenten kan velge et av to emner som går parallelt. I emnet MAME4320 Overvekt og de store folkesykdommene fokuseres det på utvikling av hjertekarsykdom, diabetes type 2, kreft og metabolsk syndrom. Foruten sykdomsmekanismer gjennomgås sykelighets og dødelighetsstatistikk, og det ses på skjevfordeling av sykdom, strategier for forebygging, samt helsepromoterende tiltak. Tiltak mot barn og unge vektlegges i diskusjonen. Det valgfrie emnet MAME4400 Migrasjon, mat og helse tilbyr en tverrfaglig tilnærming for å forstå forholdet mellom migrasjon, matvaner og helse. En målsetning med dette emnet er å bygge kapasitet for kostholdsintervensjoner rettet mot en flerkulturell befolkning. Utdanningen forbeholder seg også her retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

 I MAME4210 Prosjektbeskrivelse fokuseres det på planleggingsfasen av forskningsprosessen, og det jobbes intenst med å utvikle en prosjektbeskrivelse for påfølgende studieårs masteroppgave.

I MAME5910 Masteroppgaven jobber studenten med masterprosjektet alene; det kreves i denne perioden at studenten presenterer prosjektet sitt, samt fremdrift i prosjektet, for resten av klassen, inkludert studentopponent, tre ganger i løpet av andre året på master.

The following coursework is compulsory and must be approved before the student can take the exam:

Mandatory assignment 1: Students will select an open dataset and a research problem of their preference, study it carefully in the light of scientific literature and submit a text (300-500 words) explaining the reasons for their choice and how it could be used to create value to society or support an existing of future business.

Mandatory assignment 2: Building upon assignment 1, students will create and present a data analysis pipeline using the chosen dataset and self-selected problem. The pipeline should be implemented in code using the data analysis and scripting techniques taught during the course.

This is a portfolio exam that consists of a report based on the data analysis pipeline developed in the mandatory assignments, and its respective results.

1. The report is a careful description of the work done during the semester. The report should contain a set of codes, graphs and notes, together with a sample of the dataset.
2. 20 minutes maximum presentation of the content presented in the report within a coherent narrative and clarifying any obscure steps in the data processing, analysis, results or conclusions.

The portfolio will be assessed as a whole.

The exam may be appealed. Upon appeal, the written work will be reassessed, and the student must complete a new oral presentation/exam.

In case of a new or postponed examination, an alternative examination format may be used. Oral presentation can’t be appealed.

All support materials are allowed for both the oral presentation and for the individual written summary.

The final assessment will be graded on a grading scale from A to E (A is the highest grade and E the lowest) and F for fail.

Two examiners will be used, one of which can be external. External examiner is used regularly.