Master's Programme in Health and Empowerment Programme description

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programs are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

course evaluations

annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/en/acts-regulation#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Program supervisor scheme

The program supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study program. A program supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study program. All study program at OsloMet shall be subject to supervision by a program supervisor, but there are different ways of practicing the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/en/retningslinjer-sensorer

Målgruppen for studiet er: helse- og sosialarbeidere og andre med liknende fagbakgrunn, f.eks. politi, fengselstilsatte, NAV-tilsatte, undervisningspersonell, tilsatte ved lærings- og mestringssentre og frisklivssentraler, som ønsker kompetanse til helsefremming basert på vitenskapelig kunnskap.

Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også for opptak til enkeltemner.

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid bygger på fullført utdanning innen helse- og sosialfag eller annen relevant utdanning. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske studier og innen politifaglige utdanninger. 

50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte kandidater med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse i empowerment og helsefremmende arbeid på individ- og gruppenivå.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan analysere fenomener med utgangspunkt i begreper, modeller og teorier innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder
• kan analysere problemstillinger i fagområdet med utgangspunkt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetodologiske forankringer  
• har avansert kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan kritisk analysere ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere sentrale problemstillinger innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid  
• kan gjennomføre relevant forskning og utviklingsarbeid
• kan anvende relevante veiledningsmetoder basert på forutsetninger og behov hos ulike målgrupper
• kan veilede på individ- og gruppenivå
• kan analysere tiltak på individ- og gruppenivå innen fagområdet
• kan kritisk vurdere egen veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan kritisk vurdere etiske og forskningsetiske aspekter innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid
• kan analysere fagområdets uttrykksformer og formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, samt bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år. Det er mulig å søke om å gjennomføre studiet over 3 år. Det utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Første studieår består av fem obligatoriske emner (totalt 50 stp) og ett valgfritt emne (10 stp), til sammen 60 studiepoeng. Andre studieår gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 stp).

Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Obligatoriske emner

Studiet innledes med obligatoriske emner. Studentene får innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid.

Valgfrie emner

Studentene velger selv ett emne på 10 stp/ECTS innen gitt dato.  Det må være minimum 15 studenter for å kunne gjennomføre valgfrie emner.

Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov. Det er mulig å velge emner også fra andre masterstudier ved OsloMet, eller relevante emner ved andre universitet og høgskoler på masternivå etter forhåndsgodkjenning.

Masteroppgaven

Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave (60 stp). Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven).

Progresjonskrav

Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i MAPO4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del.

De fem obligatoriske emnene og et valgfritt emne må være bestått for å levere masteroppgaven til sensur.

Det legges opp til varierte arbeidsformer. Ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning er sentralt. I studiet vektlegges integrering av vitenskapelige teorier og arbeidsmetoder samt kritisk vurdering av forskningsresultater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt og trekke fram hovedelementer samt synliggjøre sammenhenger innenfor tema.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læring av fagstoff og gi trening i samhandling.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser benyttes for trening på ulike veiledningsmetoder individuelt og i grupper.

Digitale verktøy

I den nettbaserte undervisningen får studentene digitale forelesninger, interaktive oppgaver, digitale faglige tekster samt tilgang til informasjon og aktuelle artikler gjennom internett og nettsider med passordbeskyttelse. E- læringsverktøy brukes aktivt for kommunikasjon/informasjon, kunnskapsinnhenting og kunnskapsutvikling. OsloMets elektroniske studentportal benyttes aktivt i studietiden.

Masterseminar

Hensikten med masterseminar er å tilrettelegge for faglige og vitenskapsteoretiske diskusjoner samt kritisk-analytiske refleksjoner om forskningsmetoder.

Studentene presenterer, opponerer (medstudentrespons) og diskuterer utkast til masteroppgavetekst. I tillegg til medstudentrespons opponerer vitenskapelige ansatte.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og kan innebære bruk av IKT.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på globale problemstillinger i programmet bidrar til økt forståelse for egen kultur og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold lokalt og internasjonalt og fungere i et multikulturelt samfunn.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn.  Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Datainnsamlingsdel av masteroppgaven kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i andre semester og tredje semester. 

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, øving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet består arbeidskravene av

• obligatorisk tilstedeværelse
• skriftlige arbeider
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• poster med presentasjon
• intervju med transkribering og analysering av data, med presentasjon
• deltakelse i praktiske øvelser
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar.

Arbeidskravene i hvert emne er nærmere beskrevet i emneplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier. I valgemnet MAPO4440 Krise og sorgstøttearbeid kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på angitt undervisning. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil vitenskapelig ansatte vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige, individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som ikke godkjennes, må omarbeides før ny innlevering. Det er inntil tre forsøk på gjennomføring av arbeidskrav. Det tilrettelegges for minimum to forsøk før ordinær eksamen, et eventuelt tredje forsøk kan bli tilrettelagt før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.  

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformer og -uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Tilsynssensor

 Det er tilknyttet tilsynssensor til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i   masterstudiet
• føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert emne 
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser,
• undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Godkjent av NOKUT 16. november 2009.

Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember 2009.

Programplan sist godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag, HiOA 20. januar 2016.

Sist endret av prodekan 18. februar 2019.