Programplaner og emneplaner - Student
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Cancer Nursing Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie
- Valid from
- 2023 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Target group
Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av
- profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
- yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp
yrkesfaglig dybde 60 stp
Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.
Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:
Samlingsbasert
Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.
Nettbasert
Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.
Desentralisert
Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.
Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.
Yrkespedagogikk
Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.
Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.
Yrkesdidaktikk
Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.
Yrkesfaget
Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.
Yrkesfaglig bredde
Studiet i yrkesfaglig bredde for teknikk og industriell produksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.
Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Teknikk og industriell produksjon:
- grunnleggende ferdigheter
- entreprenørskap
- produksjon
- tekniske tjenester
- dokumentasjon og kvalitet
- yrkesfaglig fordypning
Yrkesfaglig dybde
Studiet i yrkesfaglig dybde for teknikk og industriell produksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.
Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.
1. Arbeidsmaskiner
- feilsøking og reparasjon
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Anleggsmaskinmekanikerfaget og landbruksmaskinmekanikerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
2. Bilskade, Lakk og karosseri
- karosseri- og lakkteknikk
- dokumentasjon og vedlikehold
- faglig fordypningsprosjekt
Billakkererfaget, bilskadefaget og chassispåbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
3. Brønnteknikk
- leiting, boring og komplettering
- produksjon og brønnvedlikehold
- HMS og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Boreoperatørfaget, brønnfaget elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget havbunnsinstallasjoner, brønnfaget komplettering, brønnfaget kveilerøroperasjoner, brønnfaget mekaniske kabeloperasjoner, brønnfaget sementering er fordypningsyrker som ligger under dette området.
4. Industriell møbelproduksjon
- produktutvikling og produksjon
- materiale og teknikker
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
5. Industriteknologi
- produksjon
- reparasjon og vedlikehold
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Aluminiumskonstruksjonsfaget, bokbinderfaget, CNC-operatørfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, grafisk emballasjefaget, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industriell overflatebehandling, industrioppmålingsfaget, industrirørleggerfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, NDT-kontrollørfaget, produksjonsteknikkfaget, plastmekanikerfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, termoplastfaget, trykkerfaget, serigrafifaget, støperifaget, sveisefaget og verktøymakerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
6. Industritekstil og design
- produksjonsforberedelse
- materialer og materialbruk
- produksjon og styring
Industrisømfaget, industritekstilfaget/farging/trykking og etterbehandling, industritekstilfaget-fiskeredskap, industritekstilfaget-garnframstilling, industritekstilfaget-trikotasje, industritekstilfaget-veving er fordypningsyrker som ligger under dette området.
7. Kjemiprosess
- produksjon og vedlikehold
- kjemisk teknologi
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Kjemiprosessfaget er fordypningsyrke som ligger under dette området
8. Kjøretøy
- verkstedarbeid
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Bilfaget, lette kjøretøy, bilfaget, tunge kjøretøy, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget, motorsykkelfaget og reservedelsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
9. Laboratoriefag
- laboratoriearbeid
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Laboratoriefaget er fordypningsyrke som ligger under dette området
10. Maritime fag
- drift og operasjon
- skipstekniske tjenester
- dokumentasjon og kvalitet
- faglig fordypningsprosjekt
Matrosfaget og motormannfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
11. Særløpsfag
- produksjon og utvikling
- faglig fordypningsprosjekt
Garverifaget, gjenvinningsfaget, industriell skotøyproduksjon, låsesmedfaget, tekstilrensfaget og vaskerifaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
Fritak/godskriving av tidligere utdanning
Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.
I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.
Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.
Admission requirements
Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.
Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.
Admission requirements for the Specialisation in Cancer Nursing
A bachelor's degree or an equivalent degree in nursing and Norwegian authorisation as a general nurse.
Applicants who accept an offer for a place on the programme must submit a transcript of police records.
Learning outcomes
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:
- Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
- Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).
Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.
Pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.
Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Content and structure
Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.
2nd year of study
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.
Teknologi og digitale ressurser i programområdet
Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.
Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.
Practical training
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.
Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb
Internationalisation
- Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
- Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
- Redaksjonelle endringer 31.11.2017
Work requirements
Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the examination. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.
The primary purpose of coursework requirements is to promote students' progress and academic development and to encourage them to acquire new knowledge. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, written assignments and tests.
Compulsory attendance
Attendance is compulsory in areas where the student cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.
If a student does not take part in a group presentation, he/she must give an individual presentation to the lecturer.
If a student otherwise exceeds the maximum limit for absence stated in the course description, the subject teacher will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for example individual written assignments. If it is not possible to compensate for the absence, the student must take the course the next time it is taught. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed.
Written assignments
Several courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be improved before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary examination/assessment.
The students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled examination. If an assignment is not approved the third time it is submitted, the student must re-take the course with the next class.
Assessment
Different forms of assessment are used on the programme that are adapted to the learning outcomes of the various courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. All examinations taken that are part of the specialisation will appear on the diploma, as well as the title of the student’s master’s thesis. Students who take additional elective courses in excess of 120 credits get these on their transcript, and must choose which elective courses are to be included on the diploma. In general, the following forms of assessment are used in the programme:
Supervised individual examination
Taken at the university’s examination premises over a set number of hours.
Home examination
Taken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.
Project examination
Taken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.
Oral examination
Can take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another examination.
Practical examination
The assessment of specific practical skills either at the university or in the field of practice.
Assessment of practical training
Supervised practical training, assessed in accordance with the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University Chapter 8.
The assessment of examinations and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of examiners at OsloMet.
The forms of assessment and criteria are described in each course description.
Examinations
All courses conclude with an examination. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the degree to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the examination. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.
Resit and rescheduled examinations are carried out in the same manner as the ordinary examination unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled examinations in courses with group examinations may be held as individual examinations.
For examinations where a percentage of the examination papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal Examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.
The grade awarded for a written examination can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical examinations. In connection with group examinations, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.
External programme supervisor
An external programme supervisor scheme is in place for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the faculty’s area of the university’s quality assurance system.
Other information
Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 20 November 2020
Adopted by the University Board 9 september 2020
Last approved by the the vice-dean on 27 January 2023.
Faculty of Health Sciences
The programme description applies to students starting the programme in 2023