Master's Programme in Midwifery Programme description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og globalt.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive prevensjonsmidler til friske kvinner. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en mastergrad i jordmorfag, både for yrkesutøvelse som jordmor og som utgangspunkt for videre studier. Kandidater med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være bestått for å kunne fullføre MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
• For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Videreutdanning i ultralydveiledende injeksjonsterapi er utformet for å gi manuellterapeuter en større forståelse for, og ferdigheter innen bruk av ultralyd som veiledningsverktøy i injeksjonsterapi. Studentene vil få innføring i de grunnleggende prinsippene for ultralydveiledning og hvordan dette kan forbedre presisjonen og sikkerheten ved ulike injeksjonsteknikker. Fokus vil være på terapeutiske aspekter, noe som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å utføre prosedyrer trygt og effektivt. Emnet vil omfatte vanlige bruksområder for ultralydveiledede injeksjoner, inkludert behandling av muskel- og skjelettlidelser, smertelindring, samt injeksjoner i ledd og bløtvev. Fordelene med å benytt ultralyd for økt presisjon og forbedrede behandlingsresultater vil bli fremhevet. Studentene vil også lære om prinsippene for ultralydbildedannelse og tolkning av bilder, samt teknikker for å unngå vanlige artefakter.

Relevans for arbeidsliv

Videreutdanningen vil gi et større faglig grunnlag for integrering av kunnskap om injeksjonsteknikker i egen praksis, og i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• drøfte de teoretiske og praktiske prinsippene for bruk av ultralydveiledet injeksjonsterapi i klinisk praksis
• tolke ultralydbilder for å vurdere effekten av ulike injeksjonsteknikker og optimalisere pasientbehandlingen
• vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av ultralydveiledede injeksjoner, samt diskutere etiske aspekter knyttet til bruken
• kritisk vurdere forskningslitteraturen om ultralydveiledet injeksjonsterapi for å informere evidensbasert praksis
• gjøre rede for tekniske utfordringer ved ultralydveiledning og hvordan disse kan overkommes i praktisk bruk
• drøfte patologiske tilstander som egner seg for ultralydveiledet injeksjonsbehandling
• analysere hvilke anatomiske strukturer som er best egnet for diagnostiske injeksjoner.
• beskrive og tolke funksjonell anatomi og de viktigste anatomiske strukturene for ultralydveiledet injeksjonsbehandling på over- og underekstremiteter
• vurdere virkninger og bivirkninger av de vanligste legemidlene som brukes i injeksjonsbehandling og forklare nødprosedyrer.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere anatomiske strukturer på ultralydbilder, identifisere korrekte injeksjonssteder og minimere risiko ved ultralydveiledete injeksjoner
• anvende relevant lovgivning og etikk med hensyn til injeksjonsbehandling
• anvende korrekte hygieneteknikker og aseptiske metoder
• anvende prosedyrer for pasientforberedelse før injeksjonsbehandling
• gjennomføre dokumentasjon av injeksjonsprosedyrer i henhold til gjeldende standarder
• utføre nødprosedyrer og gi adekvat førstehjelp ved komplikasjoner under injeksjonsbehandling.

Generell kompetanse

Studenten kan

• implementere klinisk undersøkelse som sikrer et godt grunnlag for å påvise tilstander som egner seg for ultralydsveiledet injeksjonsbehandling, inkludert diagnostisk utredning og smertebehandling
• drøfte og anvende etiske og lovmessige aspekter ved injeksjonsbehandling
• kritisk vurdere og analysere ultralydbilder for å kunne utføre presis injeksjonsveiledning
• integrere evidensbasert kunnskap i beslutningsprosesser og klinisk praksis for å sikre høy kvalitet i pasientbehandling
• tolke og anvende forskningsbasert kunnskap for videreutvikling og forbedring av praksis innen ultralydveiledet injeksjonsterapi

Samlingene gjennomføres fysisk på universitetet, hvor studentene kan delta i praktisk rettet undervisning og ferdighetstrening, med fokus på utvikling av tekniske ferdigheter og klinisk forståelse.

Mellom samlingene forventes det at studentene arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom nettbaserte diskusjoner. Studentene skal også benytte digitale læringsressurser som forberedelse til de praktiske øvelsene. Studiet inkluderer forelesningsdager, selvstudie, praktisk læring og øvelser.

Selvstudier

Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Dette kan inkludere oppgaveløsning, lesing av pensumlitteratur, bruk av e-læringsressurser, og deltakelse i diskusjonsforum. Selvstudium fremmer selvstendig aktivitet og refleksjon.

Forelesninger

Forelesninger brukes til å belyse hovedelementer, begreper og prinsipper, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksis, og formidle sentrale problemstillinger.

Digitale læringsressurser

Studentene ser videoopptak av prosedyrer og bruker digitale verktøy for å øve på anatomisk plassering og teknikk.

Praktisk læring og øvelser

I emnet inngår arbeid med kliniske casestudier og praktiske øvelser, hvor studentene gjennomfører ultralydveiledede injeksjoner med saltvann på hverandre, (ekstremitetsledd), under veiledning. I kliniske casestudier inngår analyser av relevante pasientscenarier for å trene på klinisk beslutningstaking og anvendelse av injeksjonsteknikker i realistiske situasjoner.

Etter de praktiske øvelsene skal studentene reflektere over egne ferdigheter og motta personlig veiledning og tilbakemelding fra instruktører.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgendevurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier vurderes i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Sensur kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven.

Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Organisering av sensurering av den enkelte eksamen varierer, vennligst se beskrivelse i den enkelte emneplan.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved forbedring av karakter er det normalt bare anledning til dette ved ny ordinær eksamen. Det gis anledning til ny/utsatt eksamen for å opprettholde normal progresjon i studieløpet. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Godkjenning

Programplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. april 2014

Studiet etablert av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mai 2014

Siste endringer godkjent av utdanningsutvalget 6.12.2023

Sist administrativt justert 5.9.2024

Gjelder for kull

2024 Høst Heltid