Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings Programme description

Emnet handler om analyse, design, implementasjon og anvendelse av de algoritmene og datastrukturene som brukes i vanlig og avansert databehandling.

Ingen ut over opptakskrav.

To apply for this programme you need:

• a bachelor’s degree in engineering, including:
  • 25 ECTS in mathematics
  • 5 ECTS in statistics
  • 7.5 ECTS in physics
  • 20 credits within the engineering fields thermodynamics, fluid dynamics, heat transport, heating and cooling technology, HVAC, energy technology, automation, construction technology, building physics or indoor climate
• an average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor's degree

Applicants are ranked by the average grade of the bachelor's degree

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer
• gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering

Ferdigheter

Studenten kan:

• analysere, designe, og implementere datastrukturer, samt vurdere hvilke datastruktur som er egnet til forskjellige konkrete anvendelser
• analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver
• bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer

Generell kompetanse

Studenten kan:

• delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner
• formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.

Fagområdet energi og miljø i bygg er internasjonalt, og utdannede mastergradskandidater skal være kvalifisert for å jobbe internasjonalt - eller i ett internasjonalt arbeidsmiljø i Norge. Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.

Deler av masterstudiet kan gjennomføres internasjonalt gjennom samarbeid med utenlandske utdanningssteder. Studenter kan søke studier i utlandet på eget initiativ, men de som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Utveksling godkjennes av instituttleder etter individuell søknad i samsvar med gjeldende programplan. ERASMUS+ er et eksempel på utvekslingsordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. OsloMet har egen temaside med supplerende informasjon. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.

Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Enkelte normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk.

Emnet har fokus på forhold relatert til fødsel og familiedannelse og det nyfødte barnet. Familiedannelse er et vidt begrep som også omfatter svangerskap og barseltid. Jordmorvirksomhet i skjæringspunktet mellom normalitet og risiko blir også et viktig fokus. Ulike tema blir diskutert i lys av naturlighetens mangfold, kulturelle forskjeller og fysiologiske, psykososiale og etiske aspekter. Å være opptatt av det normale innebærer et ansvar for å oppdage og respektere grensene for det kompliserte.

Studenten skal tilegne seg ulik type kunnskap som et grunnlag for utvikling av egen jordmorfaglig kompetanse, samt å bli bevisst klinisk praksis som en viktig arena for kunnskaps- og fagutvikling. Dette krever at studenten får innblikk i og mulighet til kritisk refleksjon både i dybden og bredden innen jordmors funksjons- og ansvarsområder.

Emnet gjennomføres over en periode på 10 uker og går parallelt med MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, del A. Emnene gjennomføres parallelt for å stimulere til økt bevisstgjøring av det komplekse samspillet mellom jordmorfagets ulike substansielle og vitenskapsteoretiske perspektiver.

Ingen ut over opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngående kunnskap om jordmors funksjon og ansvar og den lovgivning som regulerer jordmorvirksomheten
• spesialisert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under svangerskap, fødsel og i barselperiode
• inngående kunnskap om normal og kunnskap om avvikende fødselsprogresjon samt kunnskap om overvåkning av mor og barn under svangerskap, fødsel og i barselperiode
• inngående kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder
• inngående kunnskap om kulturelle tradisjoner som har betydning for individuell tilnærming til en kvinne under svangerskap, fødsel og i barselperiode
• inngående kunnskap om friske og syke nyfødte barns utvikling og grunnleggende behov
• inngående kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden

Ferdigheter

Studenten:

• har spesialisert teoretisk kunnskap om grunnleggende jordmorferdigheter
• kan analysere kunnskapsgrunnlaget for jordmorfaglige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten kan:

• analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
• kommunisere med medstudenter og lærere om faglige problemstillinger relatert til fødsel og familiedannelse
• analysere og bidra til nytenkning og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid i svangerskaps- og fødselsomsorgen
• analysere helsefremmende og forebyggende prosesser for familien