Master Programme in Biomedicine - part time Programme description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2013. Studiet tilbys både som toårig heltidsstudium og treårig deltidsstudium, med et omfang på 120 studiepoeng.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i biomedisin (engelsk: Master of Biomedicine) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap.  Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling.

Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier. Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi.

Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor biomedisin
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin

En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne.

Studiets målgruppe har minimum 3-årig utdanning innenfor biomedisinske fagområder.  Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innenfor bioingeniørfag, farmasi, radiografi og kjemiingeniører med bioteknologi.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 23.12.2015.

Det kreves bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang. For opptak til masterprogrammet må søker ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget. I tillegg gjelder følgende bestemmelser:

I fagkretsen må det inngå biomedisinske eller naturvitenskapelige fagområder med fagfordypning på minimum 80 studiepoeng i en emnegruppe som omfatter kunnskap i kjemi, biologi, fysikk og laboratorieteknikk

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover det faglige grunnlaget, jf .forskriften § 13 (1). Med relevant utdanning menes utdanning innen medisinske, naturvitenskapelige eller tekniske fagområder.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis , jf .forskriften § 13 (2). Med relevant yrkespraksis menes all yrkespraksis relatert til biomedisin. Dette kan være oppgaver knyttet til laboratoriediagnostikk eller medisinsk forskning og behandling. 

65 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Opptak til enkeltemner

Med unntak av masteroppgaven tilbys alle studiets emner som enkeltemner. Ved opptak til enkeltemner gjelder ikke C-kravet.  Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap i biomedisin og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har avansert kunnskap om normale og patologiske tilstander og cellebiologiske mekanismer
• har avansert kunnskap om biomedisinske analysemetoder
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• har kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere en biomedisinsk problemstilling og velge riktig metode
• kvalitetssikre biomedisinske analyse- og/eller behandlingsmetoder innen valgt fordypning
• arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner i biomedisin

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og diskutere etiske problemstillinger i biomedisinsk forskning
• analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig
• delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og fagutviklingsresultater med kolleger og allmenheten
• bidra til nytenking og innovasjon i biomedisin, medisinsk teknologi og på andre helsefaglige områder

Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Ett løp er egnet for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling.  To løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen henholdsvis CT eller stråleterapi. Det fjerde løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Se figuren nedenfor for oversikt over de anbefalte løpene. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte.

Faglig bakgrunn og ønsket fagområde eller tema for masteroppgaven vil være avgjørende for studentens valg av studieløp. Studieledelsen gir veiledning og råd.

Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og sikrer fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller høgskolens forskningsmiljøer. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir som regel del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest tre til fire uker etter studiestart.  Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på ti påmeldte studenter.

Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte.  På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt. Grensen på ti studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Deltidsstudiet er normert til tre år. Hvert emne gjennomføres imidlertid på heltid sammen med studentene på heltidsstudiet.

Gjennom hele utdanningen benyttes arbeids- og undervisningsformer som vektlegger studentenes selvstendighet og ansvar for egen læringsprosess. Forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og ferdighetstrening, gruppearbeid, skriftlige arbeider, omvisninger og nettbasert undervisning er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.  

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det tre-fire seminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Innovasjon, entreprenørskap og arbeidsmuligheter etter endt utdanning er også aktuelle tema.

Laboratoriekurs/ferdighetstrening

I flere av emnene inngår laboratoriekurs eller ferdighetstrening som en sentral læringsform.

I laboratoriekursene lærer studentene moderne biomedisinske forskningsmetoder i teori og praksis. Gjennom praktiske laboratorieoppgaver lærer studentene å utføre analyser og mestre visse ferdigheter slik som sterilteknikk. Studentene trenes i valg av riktig analysemetode/statistiske verktøy til den aktuelle biomedisinske problemstilling.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.  

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Omvisninger

I flere av emnene inngår omvisninger ved aktuelle sykehusavdelinger og forskningslaboratorier.

Nettbasert undervisning

Emnet MABIO5000 Computertomografi (CT) er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Arbeids- og undervisningsformene består av digitale forelesninger, deltakelse i digitale diskusjonsforum, ferdighetstrening, seminar(er) og skriftlige og praktiske arbeidsoppgaver. Vi viser til emneplanen for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene i emnet.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring. Studentene oppfordres til å samarbeide på nett ved å legge ut besvarelser, notater og problemstillinger til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem i tillegg til tradisjonelt samarbeid.

Progresjon i studiet

Studentene rådes til å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke noe krav.

Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. og 2. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven.

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Masterstudiet i biomedisin har spesielle samarbeidsavtaler med University of Salford i England og Technische Universität Dresden i Tyskland. 

I masteroppgaveåret kan studentgruppen bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene. 

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, skriftlige oppgaver og praktisk test

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved laboratoriekurs og ferdighetstrening, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav.  Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Praktisk test

I emnet MABIO4500 Nukleærmedisin skal studentene gjennomføre en praktisk test i aseptisk arbeidsteknikk. Dersom studenten ikke får godkjent testen, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Samtlige emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan.

De fleste emnene har individuell skriftlig eksamen fordi læringsutbyttene går på naturvitenskapelig faktakunnskap og forståelse. Et bredt utvalg av utbyttene må testes for å kvalitetssikre studentenes kompetanse, og det må skje uten bruk av hjelpemidler. To emner har læringsutbytter som egner seg for muntlig prøving, og har derfor muntlig eksamen.

Karakterskala A-F brukes på alle eksamener, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet.

Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen.

Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.