MABIOD4000 Theory of Science, Ethics and Reseach Methods Course description

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til biomedisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Emnet strekker seg over ca. 12 uker.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan forklare sentrale statistiske metoder som benyttes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning
• kjenner til internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevant for biomedisinsk forskning
• har kunnskap om forskningsformidling, både til spesialister og til allmenheten

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke deskriptiv statistikk
• basale kvantitative statistiske metoder
• vurdere bruk av relevante statistiske metoder i forskning, metodeutvikling og epidemiologi
• drøfte aktuelle etiske utfordringer i biomedisinsk forskning
• reflektere over lovgiving innenfor bioteknologi, biobank, genteknologi og medisinsk forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere faglige problemstillinger innen biomedisin
• beskrive utvikling og gjennomføring av avanserte biomedisinske forskningsprosjekter

Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forskningsarbeid som tilsvarer ti måneders fulltids arbeid (ett studieår).

Studentene får tilbud om oppgaver som enten kan være knyttet til forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som universitetet har avtale med. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at oppgaven springer ut fra studentens eget initiativ til prosjekt. Det åpnes også for at studenter kan knytte seg til prosjekter i forskningsmiljøer eller laboratorier som de selv har kontakt med.

Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Aktuelle prosjekter blir presentert skriftlig i et eget hefte med prosjektskisser. Prosjektene blir også presentert muntlig, og studentene har mulighet til å besøke aktuelle forskningsmiljøer som tilbyr masteroppgaver. Valg av oppgave er en prosess som går over flere måneder. Studentene får skriftlig informasjon om denne prosessen og om hvordan selve valget av oppgave foregår.

Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Emnet tilbys ikke som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert kunnskap i masteroppgavens tema
• har avansert kunnskap om tidligere forskning og teori som ligger til grunn for masteroppgavens problemstilling
• kan analysere og drøfte egne resultater opp mot tidligere forskning
• har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap

Ferdigheter

Studenten kan

• arbeide selvstendig under veiledning med en forsknings- eller fagutviklingsoppgave
• utføre og kvalitetssikre analyser, metoder og/ eller undersøkelser som er aktuelle for masteroppgaven
• analysere og vurdere teoretiske og praktiske problemstillinger innen masteroppgavens fagfelt
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner for biomedisinsk forskning og rapportering
• kritisk analysere og sette sammen kunnskap fra ulike kilder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende statiske og biomedisinske metoder på nye og ukjente fagområder
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
• kan formidle forskningsresultater både til spesialister og allmenheten
• viser etisk refleksjon over problemstillinger aktuelle for masteroppgaven
• kan formulere nye forskningsspørsmål
• kan identifisere etiske problemstillinger og handle i tråd med gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner

Prosjekter presenteres for studentene i studiets første semester. Egne prosjekter må godkjennes av studieledelsen på samme tidspunkt.

Veileder oppnevnes i forbindelse med fordeling av oppgavene. Veiledningen skal sikre en tilfredsstillende progresjon og kvalitet i arbeidet. Student og veileder inngår en skriftlig avtale som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet.

Studentene samles til seminarer i løpet av masteroppgaveperioden. I begynnelsen av andre studieår samles studenter og veiledere til oppstartseminar. Noen uker senere arrangeres nytt seminar for å presentere og diskutere de individuelle prosjektplanene. I løpet av året arrangeres flere samlinger som tar opp aktuelle temaer. Avslutningsvis samles studentene til et seminar for presentasjon av resultatene.

Detaljerte retningslinjer for masteroppgaven blir publisert i Canvas.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell oppgave, inntil 100 sider, og individuell muntlig eksamen inkludert presentasjon av oppgaven, inntil 1,5 time.

For å kunne framstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige oppgaven være vurdert til A-E (foreløpig karakter). Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Ved fastsetting av endelig karakter kan hele karakterskalaen benyttes.

Oppgaven skrives på norsk eller engelsk. Muntlig eksamen kan avlegges på norsk eller engelsk, uavhengig av hvilket språk oppgaven er skrevet på.

Sensur på den skriftlige delen av eksamen kan påklages i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 5-3.