Advanced Programme in Cancer Nursing Programme description

Programplanen for videreutdanning i kreftsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, og forskrift til rammeplanen.

Studiet gjennomføres på heltid over 1 år og gir handlingskompetanse i kreftsykepleie, jf. kravene i rammeplanen.

Kreftsykepleie 

Kreftsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til pasienter som har eller har hatt kreft. Kreftsykepleie er å yte faglig forsvarlig sykepleie til kreftpasienter i alle aldere og i alle faser av sykdomsforløpet. Det er å hjelpe pasienten og de pårørende til å leve et mest mulig normalt liv og opprettholde håp og god livskvalitet. Kreftsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død og støtte pasienten og de pårørende i livets sluttfase. Målet med kreftsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon til kreftpasienten og de pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet gjennom forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. I sykepleie til mennesker med kreft er det å ivareta pasientens autonomi og integritet sentralt, der utgangspunktet for sykepleien er pasientens ressurser og opplevelse av sykdom og behandling.

Målgruppen for kreftsykepleieren vil være:  

• pasienter som gjennomgår kirurgisk og/eller onkologisk behandling for sin kreftsykdom

• personer som opplever varierende grad av helsesvikt som følge av kreftsykdom og langvarig kreftbehandling

• pasienter som har behov for støtte og hjelp ved akutte onkologiske situasjoner

• pasienter som i forbindelse med kreftdiagnosen er eller kan komme til å være i en psykisk krise

• pasienter som kan kommer til å dø av sin kreftsykdom eller som dør brått og uventet i forbindelse med kreftbehandling

• personer som gjennom yrke eller livsstil har økt risiko for kreftsykdommer 

Kreftsykepleierens kompetanse kan også være relevant for andre pasientmålgrupper. 

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i kreftsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Helsetjenesten etterspør kreftsykepleiere med et solid klinisk fundament for yrkesutøvelsen sin. Det stilles også krav om at kreftsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Kreftsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kreftsykepleie. Kreftsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for utviklingsarbeid innen kreftsykepleie. En kandidat med videreutdanning i kreftsykepleie oppfyller disse kravene.

Kreftsykepleieren arbeider både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. På større sykehus arbeider kreftsykepleieren primært i spesialavdelinger som medisinskonkologisk, barneonkologisk og kirurgisk avdeling, på kreftpoliklinikk og strålepoliklinikk og ved avdeling for lindrende behandling. Hospice er også et aktuelt arbeidssted for kreftsykepleiere.

De fleste kreftsyke oppholder seg størsteparten av sin sykdomsperiode i hjemmet, og kreftsykepleierens ansvar er å bidra til at pasientens ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehusperiodene. Kurativ og lindrende behandling som er igangsatt på sykehus, følges i økende grad opp utenfor sykehusene. Ifølge St.meld. nr. 47 (2008-2009) (samhandlingsreformen) ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av kreftsykdom, ved forverring av sykdom og i etterbehandlingen av kreftpasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Behovet for spesialisert kompetanse innen kreftsykepleie i kommunehelsetjenesten er derfor økende.

Relevans for videre utdanning 

Videreutdanningens læringsutbytte ligger på et masternivå og kan derfor innpasses i flere masterutdanninger. Videreutdanningen kan innpasses med 60 studiepoeng i Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling ved OsloMet, slik masterstudiet framstår i 2018.  

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som kreftsykepleiere i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie med forskrift, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller realkompetanse. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års klinisk yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon. 

Det gis tilleggspoeng for høyere utdanning innen helse- og sosialfag utover minstekravet for opptak. 

Det gis tilleggspoeng for klinisk yrkespraksis som sykepleier utover minstekravet for opptak.

Det gis ytterligere tilleggspoeng hvis det foreligger særlige grunner. Med særlige grunner menes blant annet yrkespraksis som sykepleier ved avdelinger med pasienter med kreft, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• har inngående kunnskap om forskjellige kreftsykdommer, deres årsaker, diagnostisering og de ulike behandlingsformene

• har inngående kunnskap om komplikasjoner av kreftbehandling

• har spesialisert innsikt i sykepleie til kreftpasienter

• har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder

• har inngående kunnskap om pasientens og de pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved kreftsykdom, gjennom hele sykdomsforløpet og i et alders- og flerkulturelt perspektiv

• har avansert kunnskap om forebygging og lindring av komplikasjoner som følge av kreftbehandling gjennom hele sykdomsforløpet

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• har inngående kunnskap om sykepleievitenskap og etikk relatert til kreftsykepleie

• har inngående kunnskap om nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve kreftsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og juridiske retningslinjer

• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• kan gjennomføre observasjoner og vurderinger av pasientens grunnleggende behov gjennom hele sykdomsforløpet i et alders- og flerkulturelt perspektiv

• kan bidra til å redusere og lindre komplikasjoner av kreftsykdom og kreftbehandling og hjelpe pasienten til opprettholde god livskvalitet

• kan kommunisere med pasienter som har en livstruende sykdom, og deres pårørende

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende fra ulike kulturer, til egen faggruppe og andre samarbeidspartnere

• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen kreftsykepleie

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert kreftbehandling og kreftsykepleie

• kan bruke relevante metoder for utviklingsarbeid på en selvstendig måte innen kreftsykepleie

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i kreftsykepleie

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen kreftsykepleie med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kreftsykepleie, både med fagpersoner og til allmenheten

• kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen kreftsykepleie

Studiets innhold er organisert i 5 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 40 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 20 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid over 1 år med 30 studiepoeng pr. semester.

Rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i kreftsykepleie er kvalifisert for å arbeide som kreftsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie med forskrift, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling. Kliniske studier utgjør 20 studiepoeng, som er i henhold til rammeplanens krav.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for hans/hennes egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene vil bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærere.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Kliniske studier 

Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i kreftsykepleie. Utøvelse av faglig forsvarlig kreftsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til kreftpasienter må beslutninger ofte fattes på bakgrunn av et bredt kunnskapsgrunnlag, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

De kliniske studiene utgjør 20 studiepoeng og er organisert som to emner som gjennomføres i 2. semester:

• KREFTPRA1, 10 stp. over seks uker

• KREFTPRA2, 10 stp. over seks uker 

De kliniske studiene tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i kreftsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. 

De kliniske studiene omfatter spesialavdelinger der kreftpasienten får behandling og oppfølging, eventuelt avslutter livet. Studenten vil primært ha kliniske studier ved:

• onkologisk avdeling (kjemoterapi og/eller stråleterapi)

• barneonkologisk avdeling

• kreftpoliklinikk og strålepoliklinikk

• hospice

• avdeling for lindrende behandling

• kommunehelsetjenesten

• avdelinger for kreftrelatert rehabilitering

Minst 90 % av de kliniske studiene skal være knyttet til reelle pasientsituasjoner, jf. rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie. 

Det stilles krav om at studenten skal vise tydelig faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Ved avslutning av det siste kliniske emnet - Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 2 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i kreftsykepleie.

Veiledning 

De kliniske studiene er veiledet, og studenten sikres veiledning av kvalifiserte sykepleiere med oppdatert kunnskap og erfaring fra det aktuelle praksisfeltet.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for hvert kliniske emne ut fra egne læreforutsetninger og rammene ved de avdelingene der emnene gjennomføres Dette skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus 

I de kliniske emnene kreves normalt 30 timer tilstedeværelse på praksisstedet og 1 studiedag pr. uke. En praksisdag er normalt 7 ½ time (ekskl. lunsjpause). Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av faglærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør hun/han i størst mulig grad følge kontaktsykepleiers turnus.

Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.

• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.

• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder 

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Ikke gyldig fravær 

Dersom studenten ikke har gyldig fravær, vil praksisemnet registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Studenter som får Ikke bestått to ganger i et praksisemne, må normalt avbryte studiet.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner. OsloMet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må hun/han selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.

Det er først og fremst de kliniske emnene som egner seg for inn- og utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet.  

Det benyttes gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner i studiet, og studiets egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver, med muntlig fremlegg

• konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen

• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et kurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse.   

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i kliniske studier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i de to kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. 

Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Progresjonen synliggjøres gjennom et gradvis økende krav til selvstendighet i utøvelsen av kreftsykepleie og ved forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor kreftsykepleien, jf. beskrivelsene av læringsutbyttene for de to kliniske emnene. 

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet

• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet

• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke. 

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Pensum er fastsatt til ca. 4000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven (ca. 500 sider) og de skriftlige oppgavene som utgjør arbeidskrav. Oversikt over obligatorisk pensum er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan.

Programplanen godkjent av studieutvalget HF: 15.5.2013

Sist endret av prodekan HF: 11.5.2017

Administrativt oppdatert: 1.6.2018