Bachelor Programme in Journalism Programme description

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet har imidlertid oppmøtekrav.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

Enten:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor in Journalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel erBachelor of Arts.

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Hele eller deler av 4. semester er spesielt egnet for inn/utveksling. I tillegg er det mulig å søke om internasjonal utveksling i PARA3900, for å skrive bacheloroppgaven under veiledning ved en institusjon i utlandet.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter som er tatt opp på emnet PARA2200. Eksamensoppgaver utarbeides på engelsk ved behov. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedic, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på følgende aktiviteter:

• Seminardager.
• Studiegrupper.
• Simulerings- og ferdighetstreninger og ferdighetstesting.
• Observasjonspraksis.

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter.

Det kreves

• 90 prosent obligatorisk tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening og observasjonspraksis
• 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper   

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Tilbakemelding forutsetter at det skriftlige arbeidet er levert til fastsatt tid. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester  

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som paramedic prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får «ikke godkjent» på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i kliniske studier

I de kliniske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av praksistiden skal studenten utarbeide personlige mål, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og kontaktlærer fra høgskolen.

Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis logg, personlige mål, respons fra medstudenter og veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i praksisdokumentet.

Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Midtvurdering

Hensikten med midtvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kliniske studier. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisemnets slutt. Praksisdokumentet for emnet er utgangspunktet for denne samtalen.

Dersom det på et tidspunkt er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisemnet, skal studenten få skriftlig midtvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og høgskolens kontaktlærer deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet for å bestå.

Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisemne kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen.

Sluttvurdering

For hvert emne med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for emnet. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele emnet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, veileder og kontaktlærer. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Praksisdokumentet fungerer som verktøy og dokumentasjon av vurderingen.

For at emnene med kliniske studier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må emnet tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk.

Får en student vurderingen ikke bestått i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen. Får studenten vurdert samme praksisemne til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus §8-2, tredje ledd) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisemnet ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at emnet blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt for en tredje og siste gjennomføring. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Overføringssamtale

Praksisdokumentet fra forrige praksisemne skal legges frem for veilederne (kontaktlærer og praksisveileder) i neste praksisemne. Studenten skal selv ta med praksisdokumentet. Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisemne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjonen delta.

Tilsynssensorordningen

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor skal årlig utarbeide en tilsynsrapport. Rapporten inngår i grunnlaget for utdanningens evaluering av utdanningskvalitet. 

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningsløpet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, seminar og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingen) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studiets vurderingsformer

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i journalistisk arbeid i fire ulike medier (avis, nett, radio og TV). Også i andre semester skal de løse oppgaver i alle fire medier. 

Alle medier skal levere innhold til Journalen ( journalen.hioa.no) , slik at denne publiseringsplattformen får en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilket medium studentene jobber i. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i et medium. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. Studenter fra andre skandinaviske land kan søke dispensasjon fra dette kravet. Eventuelle unntak er oppgitt under det enkelte emne. I kurs som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn.

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i ulike medier (medierullering) i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i "Medier og samfunn". Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Globalisering og internasjonale emner for journalister har fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på Norges forhold til internasjonale organisasjoner og organer, internasjonalt lovverk og asylpolitikk/menneskerettspolitikk.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus, og studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. 1 side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Noen studentarbeider leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Dersom det organiseres kriseøvelse vil denne være obligatorisk

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde.
• Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.