JB1000 News Journalism and Introduction to News Media 1 Course description

Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene og sjangrene i nyhetsjournalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Studentene skal i første semester ha fokus på lokalsamfunnet.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende nyhetsjournalistikk og nyhetskriteriene
• medienes makt og samfunnsrolle, minoriteter og likestilling
• journalistikkens etiske rammeverk og utfordringer
• kildekritikk
• rettskriving og språk i nyhetsjournalistikken

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter som nyhetsjournalist
• kan produsere innhold for radio, TV, nett og avis
• behersker korrekt og godt nyhetsspråk
• behersker grunnleggende teknikker for visuell og digital journalistikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over eget journalistisk arbeid og rolle
• kan analysere journalistisk arbeid ut fra et presseetisk perspektiv
• evner å vurdere kildemateriale på selvstendig grunnlag

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for avis, nettavis, radio og TV.
• Seminarer og forelesninger i plenum ¿ faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Studentene skal i løpet av semesteret gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver som til sammen utgjør semesterets arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon.

Oppgavene produseres i alle fire medier, og noen av oppgavene løses i gruppe, andre individuelt. De skriftlige arbeidene skal ha et omfang på to til fem sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Oppgavene skal leveres på norsk, da emnet tar for seg norskspråklig nyhetsjournalistikk. Oppgavene godkjennes av faglærer underveis i semesteret, og minst sju av åtte arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Skoleeksamen på seks timer. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet tar for seg norskspråklig nyhetsjournalistikk.

Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern.

Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen.

Pensumliste

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Tekstene merket med * (stjerne) står i kompendiet til første semester: Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring . Kompendiet er tilgjengelig elektronisk.

Journalistisk teori og metode, del 1 (tilsvarer 30 studiepoeng)

Journalistisk teori og metode

Albrecht, Jakob og Andreas Marckmann Andreassen (2014): Etik for journalister på nettet . Århus: Forlaget Ajour. Kap. 1¿7 (73 sider).

Allern, Sigurd (2015): Journalistikk og kildekritisk analyse . Oslo: Cappelen Damm (280 sider).

Brurås, Svein (2014): Etikk for journalister (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget (310 sider).

Evensen, Jon Petter og Anne Hege Simonsen (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk . Kristiansand: IJ-forlaget (139 sider).

Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. En innføring . Oslo: Gyldendal Akademisk (337 sider).

Harms Larsen, Peter (2003): De levende billeders dramaturgi. Bind 2: TV . København: DR. Kap. «Nyheder», s. 31¿181 (151 sider).

Hedemann, Berit (2006): Hør og se. En håndbok i bildeskapende radio . Kristiansand: IJ-forlaget. S. 11¿56 (46 sider).

Oltedal, Audgunn (2012): Vesentleg og viktig? Om profesjonsverdiar i journalistkvardagen . Kristiansand: IJ-forlaget. Kap. 7¿9 (46 sider).

Weisser, Agnethe (2013): Bare et bilde? Fotojournalistikk for skrivende journalister. Oslo: Cappelen Damm (160 sider).

Norsk språk og stil

Bakken, Jonas (2014): Retorikk i skolen (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 15¿76. (62 sider).

Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel . Bekkestua: NKI-forlaget. S. 2¿28 (27 sider).

Engebretsen, Martin (2005): Den forståelige nyhet (2. utgave). Kristiansand: IJ-forlaget (70 sider).

*Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. S. 179¿186 og 226¿259 (41 sider).

*Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 210¿243). Oslo: Aschehoug (33 sider).

Medier og samfunn

*Eide, Martin (2008): «Mot et institusjonelt perspektiv». I: Martin Eide (red.): Medievitenskap. Medier ¿ institusjoner og historie (s. 23¿37). Bergen: Fagbokforlaget (14 sider).

*Engelstad, Fredrik (2005): Hva er makt? Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (17 sider).

Gjesvik, Anders (2015): «Fra ansiktsløs skurk til synlig helt. Pressens framstilling av homofile fra 1950-tallet til 1980-tallet.» I: Harald Hornmoen et al. (red.): Individet i journalistikken (s. 127-146). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (19 sider).

Hornmoen, Harald (2015): «Individet i journalistikken. En introduksjon.» I: Harald Hornmoen et al. (red.): Individet i journalistikken (s. 15-32) . Oslo: Cappelen Damm Akademisk (17 sider).

*Johansen, Anders (2009): «Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes». Prosa nr. 4 2009, s. 14¿17 (4 sider).

*Krumsvik, Arne (2011): Medienes privilegier ¿ en innføring i mediepolitikk . Fredrikstad: IJ-forlaget. Kap. 1 og 6 (28 sider).

*Lindholm, Magne (2014): «Journalistene». I: Jan Messel og Rune Slagstad (red.): Profesjonshistorier (s. 243-276) . Oslo: Pax (33 sider).

*Mjøset, Lars (2016): «Norden ¿ internasjonale betingelser og sosiale bevegelser.» I: Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.): Det norske samfunn , utgave 7. Oslo: Gyldendal Akademisk (28 sider).

*Ottosen, Rune, Lars Arve Røssland og Helge Østbye (2011): Norsk pressehistorie. Oslo: Samlaget. Kap. 10 (27 sider).

*Aalberg, Torhild (2012): «Politisk kommunikasjon» . I: Kristin Skare Orgeret (red.): Norske medier ¿ journalistikk, politikk og kultur (s. 205-235). Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget (27 sider).

I alt: 2007 sider.

Anbefalt litteratur, 1. semester

Leirpoll, Jarle (2003): Video i praksis (2. utgave). Elverum: Jarle Leirpoll forlag. NB: Kan lånes i tv-kjelleren under medieinnføringsukene (176 sider).

Indahl, Nils G. (2915): Innføring i samfunnskunnskap for journalister. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (190 sider).

(Pensumliste ajour: September 2016)