Bachelor Programme in Media and Communication Programme description

Masterstudiet i offentlig administrasjon og styring er på 120 studiepoeng, fordelt på obligatoriske emner (60 studiepoeng), valgemner eller utenlandsopphold (30 studiepoeng) og masteroppgave (30 studiepoeng). 

Studiet kvalifiserer til arbeid som saksbehandler, utreder, rådgiver og leder, primært innen offentlig forvaltning, herunder både statlig og kommunal forvaltning, men også innen frivillige organisasjoner og private virksomheter. Studiet kvalifiserer til opptak til ph.d.-studier/programmer.

Studiet leder frem til graden Master i offentlig administrasjon og styring, på engelsk Master of Public Administration and Management. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Videreutdanningen Pedagogisk ledelse og utvikling i Sandefjord (15 studiepoeng) er et samlingsbasert studium for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Studiet er en videreutdanning på masternivå og tilbys på deltid. Kravene til pedagogisk leder forutsetter gode lederferdigheter, og at disse ferdighetene må springe ut av et reflektert teoretisk perspektiv på ledelse og mulighet til å trene egne ferdigheter over tid i et godt strukturert kompetansetilbud. Tilbudet skal bidra til at studentene utvikle seg som ledere og blir bedre yrkesutøvere i rollen som pedagogisk leder. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

I videreutdanningen har gjennomføring av prosjektarbeid som mål å utvikle den enkelte leder, samtidig er tilbudet bygget på en ledelsesforståelse der vi legger til grunn at den pedagogiske leder også involverer personalet i sin lederutvikling. Vi ser medarbeiderne som sentrale samarbeidspartnere i å bistå den pedagogiske lederen i utvikling av sin lederrolle. Studiet vil gi de pedagogiske lederne verktøy til å utvikle en lærende organisasjon der hele personalet involveres. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens kultur og potensiale for faglig utvikling, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læringsmiljø. Med trening, oppgaver og øvelser ønsker vi å utvikle studentenes ferdigheter i å se egen rolle i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov, med barnehagens øvrige lederroller og med sentrale føringer på barnehagesektoren.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over tre semester med eksamen i siste semester.

Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere.

Opptakskrav er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning, eller likeverdig pedagogisk utdanning på bachelorgradsnivå kombinert med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Likeverdige pedagogiske utdanninger er

• grunnskolelærere eller allmennlærer
• faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• spesialpedagog
• barnevernspedagog
• kateket
• steinerhøyskolens bacherlorutdaning i førskolepedagogikk
• steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre og lede et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage eller i en barnehage/personalgruppe hun eller han har ansvar for i tilknytning til en faglig og administrativ stilling på barnehagefeltet. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid i stilling på barnehagefeltet under hele studiet.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Søkere inndeles i to grupper:

Gruppe 1: 50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant praksis. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsevitenskapelige fag.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning § 3, og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Se emneplan

Ingen praksisstudier.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuelt drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene gis mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Med unntak av masteroppgaven og to valgemner vurderes alle besvarelser av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Masteroppgaven vurderes av en ekstern og en intern sensor.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.