MOK1600 Media Theory - Media, Culture and Society Course description

The course builds on MEK1000 Mathematics 1000, KJPE1300 General Chemistry and KJM1500 Physical Chemistry.

Ingen forkunnskapskrav

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere medieinnhold gjennom å vurdere representasjon og virkemidler

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, kulturelle og økonomiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger.
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving.

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).

Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Man må ha godkjent dette arbeidskrav for å kunne gå opp til i eksamen andre semester.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

I del II skal studentene gjennom to obligatoriske arbeidskrav:

- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Dette er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

- Arbeidskravene er obligatoriske og alle må ha godkjent Arbeidskrav I-III for å gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Vurdering og eksamen

- Avsluttende hjemmeeksamen (fire dager, 20 studiepoeng): Avsluttende hjemmeeksamen er en mer omfattende drøfting der studentene skal bruke medievitenskapelig teori til å diskutere en aktuell problemstilling. Besvarelsene skal være 12-15 sider.

Kandidater som ikke består ordinære eksamenen, kan gå opp til ny eksamen én gang.

Kandidater som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan levere sin eksamen til ny/utsatt eksamen.

Biblioteket som lærings- og danningsarena i utdanningssektoren er utgangspunktet for emnet. I kurset tar vi for oss bibliotekets og bibliotekarens pedagogiske rolle og oppgaver i grunnskolen, videregående skole og i høyere utdanning. Pedagogikk og didaktikk vil sammen med bibliotekets tre plattformer (informasjonskompetanse og kildekritikk, leseopplæring og leselyst og biblioteket som sted) utgjøre sentrale teoretiske bestanddeler av faget. Hvordan bibliotekaren kan legge til rette for ulike grupper av lærende, både ulike læringsstiler og ta hensyn til mangfold blant elev-/ studentgrupper vil bli vektlagt.Vi presenterer hvordan politiske og regulative rammer påvirker og danner grunnlag for utvikling av bibliotekets pedagogiske oppdrag.

Undervisningsspråk er norsk.

Obligatoriske emner 1. og 2. år må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale teorier innen pedagogikk, veiledning og fagdidaktikk
• har inngående kunnskap om informasjonskompetanse, både ulike teorier og forståelse for hvordan det utvikles
• har kunnskap om skolebibliotekets rolle i leseopplæring og tilrettelegging for leselyst
• har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og læring på alle nivå i utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning
• har forståelse for læring på både fysiske og digitale plattformer
• har forståelse for skolebiblioteket som sted og møteplass
• har kjennskap til aktuelle styringsdokumenter og noen evalueringsformer

Ferdigheter

Studenten

• behersker relevante arbeidsformer og metoder tilpasset ulike kontekster for undervisning og læring
• kan anvende pedagogisk og didaktisk kunnskap i praksis
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning til ulike målgrupper og kontekster
• kan ha ansvar for daglig drift av et skolebibliotek
• kan reflektere over skolebibliotekets rolle i institusjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan uttrykke seg muntlig og skriftlig om et faglig tema
• kan gi relevant faglig tilbakemelding til medstudenter
• kan lage en digital instruksjonsvideo til en gitt målgruppe

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, ulike skriftlige og muntlige formidlingspraksiser samt selvstudium