One-year Programme in Media and Communication Programme description

i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Fordypning

Fordypningsemnet utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk (STM). I fordypningen skal studenten videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i ledelse relatert til kunnskapsområdet STM. Fordypingen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøving og skal inneholde veiledet praksisopplæring.

Barnehagelærerprofesjonen omfatter ledelse av barn og personale, faglig og administrativt. Kvalifisering for personalledelse og foreldresamarbeid er en sentral del av fordypningen. Kunnskap og kompetanse om og med ledelse er nødvendig for å ivareta barnehagens samfunnsmandat og kunne skape et læringsmiljø der fagområdene er sentrale. Ledelse er tuftet på idealer om likeverd, demokrati og ivaretakelse av mangfold.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan vise

• utvidet kunnskap om hvordan man kan skape og lede et rikt og variert språk-, tekst og matematikkmiljø i barnehagen for alle barn
• utvidet kunnskap om profesjonsnær og praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
• utvidet kunnskap om yrkesetiske utfordringer knyttet til ledelse av arbeid med språk-, tekst og matematikk i barnehagen
• fordypet kunnskap om barns språkutvikling, samt matematiske begrepsdanning og utforsking
• kunnskap om hvordan arbeid med språk, tekst og matematikk bidrar til inkludering i barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• fremstå som profesjonell barnehagelærer og kan reflektere rundt egen rolle
• skape og lede et rikt og variert språk-, tekst og matematikkmiljø i barnehagen for alle barn
• vurdere innhold i medier kritisk og har kunnskap om muntlig og skriftlig argumentasjon
• forstå og analysere barnehagepolitiske styringsdokumenter
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen
• utøve kritisk og etisk refleksjon over og vurdering av ulike dokumentasjonsformer og kartleggingsverktøy
• planlegge, lede og evaluere didaktisk arbeid innen fagområdet
• formidle og dokumentere egne erfaringer med å motivere personalet til arbeid med språk, tekst og matematikk i barns lek og hverdagsaktiviteter

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk over barnehagen som leke- og læringsarena for barn i et mangfoldig samfunn
• utøve kritisk og etisk refleksjon om problemstillinger knyttet til barnehagens innhold og verdigrunnlag
• reflektere kritisk over egen betydning og posisjon som leder, rollemodell, formidler og medskaper

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, ekskursjoner, forelesninger og veiledning samt bruk av digitale læringsressurser. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer. Undervisning foregår også på tvers av fordypningsemnene.

Organisering og arbeidsmåter

I løpet av studieperioden skal studentene arbeide med et fordypningsarbeid innenfor valgt fordypningsemne. Arbeidet er individuelt og skal utføres på egen arbeidsplass. Arbeidet skal utføres parallelt med studiet og ha en varighet tilsvarende fordypningsperioden. Det vil bli gitt veiledning underveis. Studenten presenterer fordypningsoppgaven i forbindelse med avsluttende vurdering.

Praksisstudiet

Praksisstudier i syvende semester består av ti dager praksis på studentens eget arbeidssted i tilknytning til valgt fordypningsstudium.

Fravær fra praksisstudiet i emnet må være tatt igjen innen utgangen av 1. mars i åttende semester.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

For mer utfyllende informasjon om praksisstudiet, se programplanen for bachelorstudium i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.