Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag
- Valid from
- 2021 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Kroppsøving er det tredje største faget i skolen målt i antall timer. Faget er obligatorisk for alle elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole. Som et praktisk-estetisk fag har kroppsøving et særlig ansvar for å ivareta elevers kroppslige læring og dannelse. Forskning viser at kroppsøving er et populært fag blant de fleste av skolens elever. Samtidig vet man at noen elever mistrives i faget og at jo eldre elevene blir, jo mindre er de engasjert i kroppsøving, idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å utdanne lærere som har kompetanse til å undervise hele spekteret av elever på en inkluderende måte. Faglærerutdanningen er også rettet mot undervisning på idrettsfag i videregående skole. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsvalg som retter seg mot ungdom som er spesielt interessert i idrett, friluftsliv, trening, fysisk aktivitet og helse i teori og praksis. I idrettsfagene skal elevene undervises i allsidig bevegelseslæring i idrett, friluftsliv og basistrening, samt ferdighetsutviklende trening og læring i valgfagene. De skal oppøve kunnskap om idrett og samfunn, treningslære og om ledelse av andre i idrettsaktivitet. Å være lærer i kroppsøving og idrettsfag krever dybdekunnskap og kompetanse i en stor bredde av teoretiske og praktiske-metodiske fag. Å undervise i kroppsøving og idrettsfag er derfor en utfordrende og spennende oppgave.
Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir studentene kompetanse til å kunne jobbe med barn og ungdoms læring, utvikling og erfaring i, om og gjennom bevegelsesaktiviteter. Utdanningen kvalifiserer til å kunne undervise kroppsøving på alle trinn, samt på idrettslinjer på videregående skoler.
Utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert. Det betyr at studentene vil bli engasjert i profesjonsrelevante læringsformer, slik at de kan drive variert og motiverende undervisning. Utdanningen skal også være praksisnær og relevant. Hvert semester har studentene veiledet praksis i skolen. Det blir lagt spesiell vekt på å integrere studentenes erfaringer og læring fra praksis inn i den øvrige undervisningen, og motsatt.
Studentene skal utvikle en kunnskapsbasert tilnærming til det å undervise i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal derfor tilby forskningsbasert undervisning som aktivt forholder seg til både publisert og pågående forskning. Gjennom å møte undervisning som er basert på forskning skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning.
Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal ha høy kvalitet og være krevende. I tråd med gjeldende regler blir studentene løpende vurdert om de er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærere.
Target group
Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.
Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.
Admission requirements
Opptakskrav er generell studiekompetanse. I tillegg stilles det krav om:
- Minimum karakter 3 i norsk og matematikk
- Minst 35 skolepoeng
Det stilles ingen spesielle krav til idrettslige ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.
Learning outcomes
Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Dette innbefatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.
Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.
Content and structure
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
- teaterfagenes plass og betydning i videregående opplæring
- læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i videregående skole.
- fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt i den historiske utvikling
- ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater i videregående skole
- hvordan kunstfaget teater og ulike dramapedagogiske metoder har påvirket samfunn og kultur
Ferdigheter
Studenten kan:
- begrunne teaterfagenes plass og betydning i opplæringen, planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner fra videregående skole
- tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
- reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjoner med ungdom og voksne
- reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå unge og voksnes estetiske utvikling og kan bruke denne innsikten i egen undervisning
- bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
- samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere på ulike institusjoner, bedrifter og offentlige etater rettet mot ungdom og voksne.
Generelle kompetanse
Studenten:
- kan gjøre rede for læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i videregående skole.
- har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
- kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
- kan utvikle fagkunnskap i relasjon til ungdom og voksne i en flerkulturell hverdag
- kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
1st year of study
2nd year of study
3. semester
3rd year of study
Teaching and learning methods
Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.
Practical training
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen:
- Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
- Individuell presentasjon og drøfting av en valgt vitenskapelig artikkel, med et aktuelt fagdidaktisk tema.
- IKT som læringsverktøy. Gruppeoppgave og fremlegg med visuell presentasjon (2-4 studenter).
Internationalisation
Eksamen i emnet består av to deler:
- Eksamensdel 1: FoU-oppgave. Dette er en oppgave som gjennom både en teoretisk og praktisk estetisk studie skal drøfte et fagdidaktisk problemområde. Det praktiske arbeidet dokumenteres i det skriftlige dokumentet (ca. 5000-6500 ord). Eksamensdelen teller 60 % og vurderes av to sensorer, ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.
- Eksamensdel 2: Muntlig eksamen. Baseres på formidling og utspørring relatert til både individuell FoU-oppgave, fellespensum og praksis-problematikk. Eksamensdelen teller 40 %. Vurderes av to sensorer, ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamen kan ikke påklages. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.
Work requirements
Eksamensdel 2: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Assessment
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.
Other information
Eksamensdel 1
Vurderes av to sensorer, ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensdel 2
Vurderes av to sensorer, ekstern sensor brukes jevnlig.