FK2400 Teaching outdoors Course description

Friluftsliv er både et hovedområde i kroppsøving og kan gi grunnlag for tverrfaglig arbeid i skolen. Gjennom emnet er målet å utdanne kvalifiserte lærere med god fagkunnskap og ferdighet til å undervise i friluftsliv og uteskole i grunnskolen, videregående skole og på idrettsfag.

Emnet tar utgangspunkt i det tradisjonelle friluftslivet til ulike årstider og i ulike miljøer samtidig er det et fokus på andre undervisningsaktiviteter ute som svømming og livberging samt ski, skøyter (både som turform og i lagidrett) og livsstils- og ungdomsaktiviteter som snowboard, frisbeegolf og klatring.

Allsidige erfaringer i friluftsliv skal skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling i og med natur. I emnet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom turer i ulike naturmiljø samt lære seg planlegging, førstehjelp og sikker ferdsel.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere friluftslivsopplegg i ulike naturmiljø til ulike årstider med perspektiv på opplevelse, refleksjon og læring i natur
• har kunnskap om førstehjelp og sikkerhet i friluftsliv
• har kunnskap om friluftsliv i et samfunnsperspektiv, som filosofisk retning og om friluftsliv i en kulturhistorisk sammenheng
• har kunnskap om hvordan man kan fremme kompetanse om bærekraftig utvikling som et tverrfaglig emne og hvordan friluftsliv kan anvendes for å fremme et syn på naturen som noe verdifullt og sårbart
• har kunnskap om et bredt utvalg av både tradisjonelle og nyere utendørsaktiviteter

Ferdigheter

Studenten 

• har kompetanse til å lede og veilede andre i friluftsliv og legge til rette for tverrfaglig læring i natur
• har evne til fagdidaktisk refleksjon omkring teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i friluftsliv
• kan legge til rette for læring om bærekraftig utvikling i en tverrfaglig sammenheng
• kan grunnleggende førstehjelp og gjennomføre sikker ferdsel til ulike årstider
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i alternative bevegelsesaktiviteter og vinteraktiviteter utendørs

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til fagdidaktisk refleksjon omkring teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i friluftsliv, uteskole, livredning og alternative bevegelsesaktiviteter
• har evne til kritisk refleksjon knyttet til etiske problemstillinger innen friluftsliv, sikkerhet og førstehjelp
• har evne til kritisk refleksjon knyttet til bærekraftig utvikling i en tverrfaglig sammenheng og som en global utfordring

Undervisningen i friluftsliv har varierte arbeidsformer i ulike miljøer både i klasserom og utendørs. Studenten skal delta på flere turer i ulike naturmiljø og vil ofte være basert på friluftslivsveiledning eller være studentstyrt.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Et muntlig framlegg i gruppe på 10 minutter om tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling.
• En seksdagerstur på høyfjellet om vinteren.
• En tredagerstur i skogen om vinteren.
• En tredagers egentur uten lærer om vinteren. Ferdselsplan for turen skal godkjennes av faglærer.

Ved manglende deltakelse på turer må man ta disse igjen på et senere tidspunkt. Avtale om dette gjøres med faglærer.

Mappevurdering:

• Individuelt refleksjonsnotat om friluftlivsturene (3000 ord +/- 10 %).
• Individuell digital presentasjon på 5-6 minutter om planlegging, gjennomføring og evaluering av en friluftslivsdag
• Muntlig framlegg i gruppe (3-5 personer) på ca. 10 minutter om planlegging og evaluering av egenturen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Mappen kan omarbeides ved ikke bestått karakter. Den muntlige delen kan gjennomføres individuelt.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• Har inngående kunnskaper om ulike typer kvantitative datamaterialer (panel, tverrsnitt, tidsserier, etc.), og styrker og svakheter ved disse.
• Har inngående kunnskap over hvilke statistiske analyseteknikker som egner seg til hvilken type datamaterialer.
• Vet forskjellen mellom statistiske sammenhenger og kausalforhold, samt kjenner til ‘omitted variable bias’.

Ferdigheter

- Kan analysere kvantitative datasett vha. OLS/lineær sannsynlighetsmodell.

- Kan tolke resultatene fra en OLS analyse på en overbevisende måte.

- Kjenner til en eller flere kausale analyseteknikker (f.eks. individnivå fast effekt).

- Har et kritisk blikk på kausalanalyser og kan påpeke mulige svakheter ved designet.

Generell kompetanse

- Forstår viktigheten av å spille med åpne kort gjennom hele forskningsprosessen vha. deskriptiv statistikk, alternative modellspesifikasjoner, og/eller andre analyseteknikker.

- Kan si noe om hvordan, og på hvilken måte, de foreslåtte/planlagte/gjennomførte statistiske analysene bidrar med noe nytt til forskningslitteraturen (evt. forklare hvorfor replikasjon er nødvendig).

- Forstår at ‘beskrivende’ analyseteknikker (f.eks. OLS analyse) kan være like – eller mer – nyttig kunnskapsmessig, sammenlignet med mer ‘forklarende’ analyseteknikker slik som diff-in-diff eller SEM.

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av (i) forelesninger m/ diskusjon og gruppearbeid, og (ii) arbeid i laben.

Forelesningene vil både dekke generelle temaer innen anvendt statistikk, samt gå mer i dybden på enkelte analyseteknikker. Det er bakt inn en del fleksibilitet i undervisningsplanen, slik at vi har mulighet til å dekke andre potensielle statistiske metoder etter ønske fra kursdeltagerne. Fokuset er gjennomgående på styrker og svakheter ved de ulike statistiske analyseteknikkene.

Undervisningen i lab foregår i statistikkprogrammet Stata. Deltagerne kan benytte seg av andre programmer (f.eks. R, SAS eller SPSS), men undervisningen vil ikke bli tilrettelagt for noe annet program enn Stata. Det anbefales derfor å gjøre seg kjent med Stata i forkant av kurset. Vi kommer til å benytte oss av et (panel-) datasett som vi låner fra NSD, og deltagerne trenger ikke tilgang til sitt eget datamateriale. Men det vil selvsagt være en fordel å kunne teste ut noen av analyseteknikkene på sitt eget datamateriale, og da særlig mot slutten av kurset når deltagerne skal starte med oppgaveutkastet/skissen.

Kurset går over 6 dager fordelt på to uker, med undervisning/lab ca. kl. 10—16.

Aktiv deltagelse både i undervisning og i laben er en forutsetning for å få fullt utbytte av kurset. Mot slutten av kurset skal dessuten deltagerne levere et oppgaveutkast/ en skisse. Dette arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det er satt et krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 prosent, dvs. at man kan maksimalt gå glipp av én kursdag. Ved helt spesielle omstendigheter kan kursdeltager få innvilget søknad om fritak fra tilstedeværelseskravet. I slike tilfeller må kursdeltager kompensere for fravær vha. flere innleveringer og skriftlige oppsummeringer av utvalgte pensumtekster.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.