Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description

Kroppsøving er det tredje største faget i skolen målt i antall timer. Faget er obligatorisk for alle elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole. Som et praktisk-estetisk fag har kroppsøving et særlig ansvar for å ivareta elevers kroppslige læring og dannelse. Forskning viser at kroppsøving er et populært fag blant de fleste av skolens elever. Samtidig vet man at noen elever mistrives i faget og at jo eldre elevene blir, jo mindre er de engasjert i kroppsøving, idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å utdanne lærere som har kompetanse til å undervise hele spekteret av elever på en inkluderende måte. Faglærerutdanningen er også rettet mot undervisning på idrettsfag i videregående skole. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsvalg som retter seg mot ungdom som er spesielt interessert i idrett, friluftsliv, trening, fysisk aktivitet og helse i teori og praksis. I idrettsfagene skal elevene undervises i allsidig bevegelseslæring i idrett, friluftsliv og basistrening, samt ferdighetsutviklende trening og læring i valgfagene. De skal oppøve kunnskap om idrett og samfunn, treningslære og om ledelse av andre i idrettsaktivitet. Å være lærer i kroppsøving og idrettsfag krever dybdekunnskap og kompetanse i en stor bredde av teoretiske og praktiske-metodiske fag. Å undervise i kroppsøving og idrettsfag er derfor en utfordrende og spennende oppgave.

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir studentene kompetanse til å kunne jobbe med barn og ungdoms læring, utvikling og erfaring i, om og gjennom bevegelsesaktiviteter. Utdanningen kvalifiserer til å kunne undervise kroppsøving på alle trinn, samt på idrettslinjer på videregående skoler.

Utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert. Det betyr at studentene vil bli engasjert i profesjonsrelevante læringsformer, slik at de kan drive variert og motiverende undervisning. Utdanningen skal også være praksisnær og relevant. Hvert semester har studentene veiledet praksis i skolen. Det blir lagt spesiell vekt på å integrere studentenes erfaringer og læring fra praksis inn i den øvrige undervisningen, og motsatt.

Studentene skal utvikle en kunnskapsbasert tilnærming til det å undervise i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal derfor tilby forskningsbasert undervisning som aktivt forholder seg til både publisert og pågående forskning. Gjennom å møte undervisning som er basert på forskning skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning.

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal ha høy kvalitet og være krevende. I tråd med gjeldende regler blir studentene løpende vurdert om de er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærere.

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studieprogrammet. I tillegg stilles det krav om

• Minimum karakter 3 i norsk og matematikk
• Minst 35 skolepoeng

Det stilles ingen spesielle krav til idrettslige ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt, og materialene skal være miljøvennlige. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø har en studieretning:

• Energi og miljø i bygg.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen entreprenørbedrifter og hos byggtekniske rådgivere. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. Enkelte starter også sin egen virksomhet. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg ved HiOA.

Energi og miljø er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker videre utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. 

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning. 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg
• har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon
• kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport
• kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi
• kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis
• har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde
• kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, sanitasjon, VVS-teknikker og automasjon i bygg

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
• Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet
• kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
• kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
• kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid.
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider
• kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre

Undervisning og veiledning vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom de ulike laboratoriearbeider og i samarbeidsprosjekter hvor studentene arbeider i grupper på 3-4 studenter.

Organiseringen av energi- og miljøstudiet baserer seg på en overføring av ressurser fra siste til første halvdel av studiet. Dette innebærer at det satses på tettere undervisning de tre første semestrene av studiet. De tre siste semestrene preges i større grad av studentenes egeninnsats supplert med forelesninger og veiledning og hvor prosjektarbeid inngår som en del av undervisningsopplegget. De tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knytte eksterne ressurser til undervisningsforløpet. I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Vurdering/eksamen og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning .

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven

Alle tre-terminsemner må være bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .  

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - Energi og miljø føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.
• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.