Bachelor Programme in Drama and Theatre Programme description

Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama- og teamterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre Studies). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid.

Opptakskrav er lærerutdanning. Andre med relevant utdanning på høyskolenivå og praksis fra arbeid med mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, kan tas opp etter individuell vurdering. Relevant yrkespraksis er arbeid med barn, elever, pasienter, brukere med spesielle behov. Relevant utdanning er treårig bachelor utdanning innen fagområdene pedagogikk, psykologi, helse-/ vernepleie, barnevern og sosialfag.

Det gis to (2) tilleggspoeng for søkere med yrkesdidaktisk bakgrunn. Med yrkesdidaktisk bakgrunn, menes primært lærere i videregående skole som har yrkesfaglig utdanningsbakgrunn og har undervisningserfaring fra yrkesfaglige studieretninger.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• kunnskap om faget spesialpedagogikk og om lovverket som regulerer spesialundervisning
• kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer
• kunnskap om hvordan tilrettelagte omgivelser og tilpasset opplæring kan fremme læring

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• igangsette den spesialpedagogiske tiltakskjeden slik at barn og unge som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen kan få innvilget spesialundervisning
• kartlegge, sette mål, gjennomføre tiltak, evaluere og justere opplæringstilbudet til barn og unge med spesielle behov
• identifisere faktorer på individ- og systemnivå som bidrar til å vedlikeholde eller avhjelpe spesialpedagogiske utfordringer

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• en informasjonssøkende holdning som muliggjør implementering av evidensbaserte tiltak
• gode samarbeidsevner som gjør det mulig å jobbe mot felles mål for barn og unges beste
• evne til å reflektere kritisk over egen rolle som spesialpedagog

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i emne SP16100 og utdypes i emne SP16200. Den fagfordypende oppgaven i SP16200 kan knyttes til temaer i begge emner.

SP16100 Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• lærevansker
• kartleggingsmetoder
• individuelle opplæringsplaner

SP16200 Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Studentene skal utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet og selv prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer i egen eller i andres praksis

Spesialpedagogiske utdanninger omfattes av skikkethetsvurdering.

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket som spesialpedagog, gjennom løpende og særskilt skikkethetsvurdering. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som spesialpedagog. En student som utgjør en mulig fare for barn og ungdoms liv,fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Studentene skal gjennom hele studiet delta i studievurdering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• bruk av IKT
• læringsseminar/fremlegg

Bachelorstudiet i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid.

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Refleksjon rundt temaer som tas opp er sentralt i studiet. Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Også faglige ekskursjoner er innbakt i undervisningsopplegget. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Emne1: SP16100 - Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner, 15 stp

• Eksamensform: Semesteroppgave i gruppe
• Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Emne 2: SP16200 - Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter, 15 stp

• Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, syv dager
• Vurderingsuttrykk: Gradert karakter A - F

Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25. september 2001

Revisjon godkjent av dekan 11. april 2012

Siste revisjon godkjent av prodekan LUI 24.mars 2014

Redaksjonelle endringer 19.november 2018

Redaksjonelle endringer 15. mai 2019

Endringer vedtatt av Utdanningsutvalget 14.12.2020

Endringer vedtatt av Utdanningsutvalget 13.11.2023

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.

Sensur

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Skriftlige eksamener med gradert karakter skal ha to sensorer og kan i utgangspunktet påklages. Enkelte eksamener med bestått- ikke bestått kan ha en sensor, og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)