DTV2300 Movement Theatre Course description

Bevegelsesteater er en kunstnerisk uttrykksform der kroppens bevegelser, uttrykk og formasjoner i rommet står i fokus for scenekunstens kommunikasjon og uttrykk. Bevissthet i eget bevegelsesuttrykk styrker samspillet mellom aktører, rommet og tilhørere.

Bevegelsesteater kan rendyrkes som eget kunstuttrykk men også integreres i andre teaterformer. Bevegelsesteater egner seg også svært godt som et pedagogisk verktøy.

Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i bevegelsesteatrets håndverk og teori, bevisstgjøre det historiske samt dens funksjon i samtiden. Dette emnet egner seg for alle som ønsker å uttrykke seg kroppslig, enten det er kunstnerisk eller anvendt. Bevegelsesteater er et praksisnært emne.

Bevegelsesteater er et av valgemnene i bachelorløpet Drama- og teaterkommunikasjon.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som videreutdanning på heltid over et semester og som enkeltemneopptak.

Emnet er delt inn i tre hovedområder der det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske og faglige profesjonalitet i bevegelsesteater.

Disse områdene er:

• praktisering av bevegelsesteater (tilsvarende 12 studiepoeng)
• framføring (tilsvarende 12 studiepoeng)
• fagdidaktikk (tilsvarende 6 studiepoeng)

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert av områdene.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Læringsutbytte:

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om bevegelsesteatrets kunstneriske ståsted i samtiden
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom aktører, rom og publikum
• kjenner til historie- og sjangertrekk innenfor bevegelsesteateret som referanse for egen skapende virksomhet
• kjenner til fagets egenart og anvendelse gjennom ulike medier
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid samt nytenkning innenfor fagområdet bevegelsesteater
• kjenner til bevegelsesteatrets didaktiske retningen

Ferdigheter

Studenten

• kan fremstille bevegelsesaktører til scenisk bruk
• kan fremstille sceniske rom for bevegelsesteater
• kan utvikle egen dramaturgisk og visuell forståelse for bevegelsesteater
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk skapende arbeid
• har kompetanse i å anvende kilder, formidle begreper og grunnleggende teorier innen bevegelsesteater.

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bevegelsesteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan drøfte eget skapende arbeid og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

Emnet er et fulltidsstudium på dagtid. Det forutsetter derfor at studenten (i hovedsak) er tilstede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studenten må vise evne til å kunne samarbeide for å skape et trygt og kreativt læringsmiljø. Det legges stor vekt på ensemblearbeid.

Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk.

Emnet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal vise fagets egenart gjennom forskjellige visninger. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere, som å oppleve og skape bevegelsesteater. Emnet fokuserer på arbeid fra tekst til bevegelse.

Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning og instruksjon i undervisningen, i prosessen med bevegelsesfaget og med produktet av bevegelsesteatret.

Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops), med drøfting og utprøving av ideer i plenum. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering av studentens bevegelsesuttrykk.

Emnet er påvirket av forskjellige retninger innen fysisk teater og danseteater og utviklingen gjennom postdramatisk dramaturgi. Det bygger på Rudolf Labans teorier og tanker om fridansen og det å skape et dynamisk rom. Emnet bunner i dansefaget og videreutvikler bevegelsesfaget innenfor dramautdanningen.

Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.

Våre mediebruksmønstre er i dramatisk og rask endring. MEDK4200 Mediebruk og brukerinvolvering er et praktisk-teoretisk emne i metoder for å studere mediebruk og brukerinvolvering i et sammensatt medielandskap. Studenten får innsikt i resepsjonsstudier, medvirkningsstudier og deltakelsesstudier og skal ta i bruk nye metoder for å forstå og involvere en brukergruppe knyttet til et definert medium, en kampanje, eller eget prosjekt.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om metoder for studier av mediebruk i dagens hybride medielandskap, med vekt på fragmentering, digitalisering og opplevde fellesskap
• avanserte innsikter i resepsjonsteori og -studier, som publikums mediekritikk, mediemotstand, offentlig tilknytning og deltakelse
• innsikt i ulike teknikker og metoder i medieproduksjoners brukerinvolvering og målgruppeplanlegging, som for eksempel brukermedvirkende metoder med lokal tilpasning, brukermedvirkende metoder med fremtidsperspektiv, scenarieskriving og visualiseringsteknikker for involvering av brukere.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre grundige og selvstendige analyser av mediebruk og resepsjon hos ulike publikum- og brukergrupper
• gjennomføre en brukerinvolverende prosess og ta valg mellom ulike brukerinvolveringsteknikker og -metoder for best å møte målgruppen, tilrettelegge prosessen og artikulere resultat.

Generell kompetanse

Studenten har

• inngående kjennskap til hvordan forholdet mellom produksjon og bruk av medieinnhold har utviklet seg
• erfaring med brukermedvirkende forskningsmetoder, som gir innsikt i mediebruk

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk rettede gruppeoppgaver.

Det er knyttet ett arbeidskrav til emnet. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med å planlegge en studie av mediebruk basert på teori om bruk av metoder og praktisk gjennomføring in situ. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• En prosjektskisse til en praktisk studie av mediebruk, inkludert teoretisk refleksjon basert på pensum (6-8 sider)

Arbeidskravet må godkjennes av faglærer før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent arbeidskrav, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere arbeidskravet, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanensom gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester

Eksamen er en individuell semesteroppgave i form av en praktisk studie av mediebruk, inkludert analyse av data samlet i studien. Semesteroppgaven bygger på arbeidskravet, som inngår i omarbeidet form som del av semesteroppgaven. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Den praktiske gjennomføringen av studien av mediebruk kan gjennomføres i gruppe.

Gradert skala A-F.