Bachelor Programme in Drama and Theatre Programme description

Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama- og teamterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre Studies). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid.

Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid.

Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke teater og drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder
• har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet
• har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler
• har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale
• kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet for barn, unge og voksne amatører
• har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept
• kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp
• behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i ulike formidlingsformer
• kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger
• kan vurdere eget arbeid både med hensyn til prosess og produkt
• kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov
• har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget.

Bachelorstudium i drama- og teamterkommunikasjon er bygd opp av flere emner som også tilbys som egne enkeltemner. Tre emner (til sammen 120 stp) er obligatoriske i studieløpet for bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon. Resterende to emner på hver 30 studiepoeng er valgfrie fordypninger. Det settes et maksimum antall studenter for opptak på valgfrie fordypningsemner. Ved ledig kapasitet kan flere emner tilbys som enkeltemneopptak. Se den enkelte emneplan.

OsloMet - storbyuniversitetet kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgemner i bachelorløpet.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Bachelorstudiet i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid.

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier.

Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende.

Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

Praksis i drama- og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å kjennskap til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis.

Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde eller femte semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.

Sensur

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Skriftlige eksamener med gradert karakter skal ha to sensorer og kan i utgangspunktet påklages. Enkelte eksamener med bestått- ikke bestått kan ha en sensor, og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer