EPN-V2

Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Barnehagelærerutdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse og bidra til inkluderende praksis i barnehagen.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for å søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Mål for studiet

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby:

  • et helhetlig studium som fremmer sammenhengen mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og profesjonsfaglige temaer
  • læringsarenaer som utfyller hverandre
  • arbeids-, undervisnings, og vurderingsformer som er nyskapende, varierte og profesjonsrelevante
  • en arbeids- og læringskultur som fremmer selvstendighet, samarbeid, respekt og faglig ambisjon

Target group

Målgruppe

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

Admission requirements

See available courses below.

Learning outcomes

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte
  • kan samarbeide med foresatte

Content and structure

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium som handler om arbeidsplassen som en arena for læring og kompetanseutvikling, og er rettet mot arbeidsfelt som organisert opplæring, veiledning, personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Studiet tar utgangspunkt i at læring er en integrert del av arbeidsprosessen og formålet med studiet er å utvikle handlingskompetanse for pedagogiske oppgaver, funksjoner og utfordringer i offentlig og private virksomheter.

Studiet retter seg både mot virksomhetens og den enkelte arbeidstakers behov for kompetanseutvikling. Raske endringer i arbeidslivet medfører behov for endret og/eller økt kompetanse. Endringer medfører også behov for gode systemer for kompetanseutvikling i den enkelte virksomhet. Studiet tar hensyn til dette, og gjennom studiet vil studentene arbeide med konkrete pedagogiske og utviklingsrettede oppgaver på arbeidsplassen. Deltakerne vil få kunnskap og ferdigheter i pedagogiske tenkemåter og metoder som egner seg for arbeidslivet (yrkespedagogikk) og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Utviklingsfeltet defineres i samarbeid mellom studenten og arbeidsstedet. Dermed ivaretas både studentens og arbeidsstedets interesser og utviklingsbehov. Studentene vil også kunne lære å lede slike utviklingsprosesser på egen arbeidsplass.

Siktemålet med studiet er å fremme læring i og for arbeid, både i forhold til den dagsaktuelle situasjon og framtidige utfordringer. For å imøtekomme både enkeltpersoner og virksomheter i offentlig og privat sektor er innholdet i studiet fleksibelt, og kan tilpasses de ulike virksomheters behov innenfor rammen av læring i arbeidslivet.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

3rd year of study

5. semester

4th year of study

7. semester

8. semester

Management related to Arts, Culture and Creativity

Management related to Nature, Health and Physical Activity

Management related to Language, Text and Mathematics

Teaching and learning methods

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

Samlinger på campus:

Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/barnehagesamling i barnehagene.

Samlinger på nett og/eller i barnehagene:

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Practical training

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.

1. studieår: 30 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

2. studieår: 25 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

3. studieår: 35 dager

  • Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4. studieår: 10 dager.

  • Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

Internationalisation

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om ledelse og gjennomføring av kompetanseutvikling
  • kunnskap kompetanseutvikling og analyse av og kompetansebehov
  • innsikt i yrkespedagogiske arbeidsformer, erfaringslæring og livslang læring

Ferdigheter

Studenten kan

  • vurdere medarbeideres arbeid og læringsprosess og gi konstruktiv tilbakemelding og veiledning
  • planlegge, gjennomføre og vurdere lærings- og utviklingsarbeid på arbeidsplassen
  • dokumentere utviklingsarbeid knyttet til kompetanseutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

  • planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe
  • presentere problemstillinger for læring på arbeidsplassen og anvende teori som grunnlag for vurderinger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • være bevisst hvordan egen forståelse, holdninger og verdier kommer til uttrykk i læring på arbeidsplassen

Work requirements

Studiet gjennomføres vanligvis på deltid, med fellessamlinger og studieoppgaver på eget eller annet egent arbeidssted i mellomperiodene. Studiet er nettstøttet. Veiledning skjer via nett og/eller gjennom direkte kontakt mellom faglærer og student.

Studiet består av følgende tre emner:

  • BEPE7100 Grunnleggende metodikk for kommunikasjon og opplæring (15 studiepoeng)
  • BEPE7200 Kompetanse, planlegging og utvikling (15 studiepoeng)
  • BEPE7301 Lærings- og utviklingsprosjekt om læring i arbeidslivet (30 studiepoeng)

BEPE7100: Grunnleggende yrkespedagogikk og didaktikk for tilrettelegging av læring på arbeidsplassen. I dette inngår å utvikle ferdigheter i formidling.

BEPE7200: Analyse av virksomheter som lærende organisasjoner, kompetanseutvikling, realkompetansevurdering, samt planlegge og gjennomføre opplæring og læringstiltak.

BEPE7301: Innhold og læringsaktiviteter gjennom hele emnet er knyttet til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og presentasjon av et praktisk prosjektarbeid. Prosjektet skal omhandle reelle yrkespedagogiske problemstillinger og utviklingsoppgaver på fortrinnsvis egen arbeidsplass.

Emnene bygger på hverandre, men BEPE7100 0g BEPE 72000 kan tas uavhengig av hverandre. Gjennomført BEPE7200 eller tilsvarende er en forutsetning for BEPE7301.

Hele eller deler av studiet kan planlegges og gjennomføres som oppdrag for offentlige eller private bedrifter og virksomheter. Studiet vil da tilrettelegges ut fra oppdragsgiver behov.

Studiet kan inngå i en fri bachelorgrad.

Assessment

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en kritisk-konstruktiv holdning til studieopplegget. I et praktisk-pedagogisk studium er det nær sammenheng mellom hva en arbeider med (innhold) og måten en arbeider på (arbeidsmåter og organiseringsformer). Yrkespedagogisk kunnskap, læringskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Prinsippet er at «arbeidsmåtene er pensum», og det anvendes varierte arbeidsmåter med stor grad av egenaktivitet, og gjennom dette kan studentene utvikle erfaringsbasert kunnskap. Hensikten er at de skal kunne mestre og vurdere de forskjellige arbeidsmåtene, ferdighetene og teknikkene og kunne ta dem i bruk i egen pedagogiske virksomhet.

Den grunnleggende tilnærmingen er systematisk erfaringslæring, det vil si å:

  • gjøre seg bevisst tidligere erfaringer i forbindelse med læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
  • gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogiske tenkemåter, situasjoner, oppgaver og metoder
  • beskrive handlinger, opplevelser og resultater, og analysere disse ut fra ulike perspektiver for å utvikle

    • kunnskap og innsikt om læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
    • bevissthet om egne normer og holdninger til læring, opplæring og ledelse
    • evne til å tilrettelegge og støtte læring og utvikling hos lærlinger og medarbeidere
  • planlegge og prøve ut ny praksis med større bevissthet

Læring som skjer i tilknytning til praktiske øvelser, oppgaver og prosjektarbeid støttes og suppleres av innledninger, veiledning og oppsummeringer fra lærere, og av studier av litteratur og andre læremidler.

Other information

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Denne form for læring og ferdigheter opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse på fellessamlinger for å kunne gå opp til eksamen. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.