Bachelor's Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

OsloMet går gradvis over til at de fleste eksamener skal arrangeres digitalt. Det vil ikke fremgå av emneplanene hvilke eksamener som er digitale og hvilke som fortsatt er papirbaserte, og det er derfor viktig at du undersøker med faglærer hva som gjelder for de eksamener du skal ha det aktuelle semester. Det vil også fremkomme på studentweb om eksamen skal arrangeres digitalt.  

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se OsloMets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Universitetet ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene https://student.oslomet.no/retningslinjer-fusk-eksamen

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Målgruppe for studiet er assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som fyller opptakskravene.

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. Det er ikke mulig å søke fritak før studenten er tatt opp og har startet på studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for emner og ønsker å fylle på med andre emner fra høyere årstrinn, må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales. Det kan også være noen emner man ikke får ta, fordi det kreves at visse eksamener fra lavere årstrinn først er bestått. Se blant annet hvilke valgemner som må være bestått i 2. studieår for å velge enkelte profiler i 3. studieår. Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, er det viktig å være klar over at man må regne med kollisjoner mellom timeplaner og mellom eksamensplaner på tvers av årstrinnene.

Studenter med vitnemål for fullført og bestått høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon, og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i økonomi og administrasjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i henhold til vår programplan, men det vurderes likevel om de mangler visse emner i vår programplan, og også om de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i Universitets- og høgskolerådets veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. 

Hvis man får en generell innpassing av de to første årene, men ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) i vårt 2. studieår, er det enkelte emner i 3. studieår, profil regnskapsfører, man ikke får tatt. Studenter som ikke er fritatt for Videregående finansregnskap og regnskapsteori, men har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) må likevel tas før det kan utstedes vitnemål hos oss.

På studiets nettside finner du mer informasjon om fritak/godskriving.

Annen informasjon

Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, som det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med. Disse og annet regelverk finner du på universitetets nettsider.

I tillegg viser vi til studieadministrativ informasjon på studiets nettside, hvor du blant annet finner informasjon om forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene.

Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Canvas (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen og ikke til privat mailadresse. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning . Læringsutbyttet danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på mastergradsnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30 stp..
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp..
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp..
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp..
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 30 stp..
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp..

Øvrige emner:

• Fordypning 30 stp..
• Bacheloroppgave 15 stp..

Kunnskapsområdene er forskningsbasert og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold i det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene, disse skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis. Pedagogiske perspektiver knyttet til psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idehistorie skal bidra til å styrke studentenes helhetlige forståelse av pedagogikk som en integrert del av kunnskapsområdene.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere. 

Internasjonal utveksling

I fjerde studieår kan studentene delta i internasjonal utveksling i 7. og 8. semester. Utvekslingen i 7. semester er på heltid og erstatter fordypningen i 4. studieår. Utvekslingen i 8. semester er i 3 måneder og bacheloroppgaven skrives som del av utvekslingsoppholdet. Det er mulig å delta i utveksling både i 7. og 8. semester. I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning må internasjonal utveksling avtales med arbeidsgiver. (Se Studentinformasjon om utveksling: https://student.hioa.no/bachelor-barnehagelererutdanning-arbeidsplassbasert)

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HIOA skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes.  Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter.   Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

I utdanningen vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Studentenes studiedager fordeler seg mellom studiesamlinger ved HIOA, studiesamlinger i barnehagen og veiledet praksisopplæring og studiedager i ulike kollokviegrupper. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Det er derfor en forutsetning at studentene er tilstede og bidrar både på campus, studiegrupper og eget arbeidsted for å utnytte og få sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Ved lengre tids sykdom eller avbrudd i utdanningen som utgjør mer enn 30 % av undervisning i det enkelte kunnskapsområde/emne må studenten søke permisjon. Deltakelse i undervisningen omfatter deltakelse på campus, i studiegrupper og på eget arbeidsted. Fravær fra arbeidet i en lengre periode vil også få konsekvenser for videre deltakelse på studiet, jfr. samarbeidsavtalen som er inngått med arbeidsgiver ved studiestart. 

Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet. 

De to første studieårene veksles det mellom studiesamlinger i utdanningens lokaler og i barnehagen der studenten arbeider. Lærerne drar ut i barnehagene og møter barn, studenter og barnehagepersonalet til undervisning med bakgrunn i gitte studieoppgaver. Det tredje året samarbeider barnehagelærerutdanningen, studentene og barnehagene om endrings- og utviklingsprosjekter. Barnehageeier har gjennom felles inngåtte avtaler forpliktet seg på å delta i arbeid med studieoppgaver og støtte studenten i studietiden. 

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng. 

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.  

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom representanter fra involverte bydeler og kommuner, studentenes barnehage, øvingsbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Vi ønsker en bred sammensetning av studenter. For å ivareta og sikre mangfoldig og flerkulturelt studentmiljø bygger programplanen på prinsippene om en inkluderende læreplan. Det betyr at programplanen gjennom sin tilnærming til teori og praksis, arbeidsmåter, undersøkelser og læringsstrategier anerkjenner at studentene har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer. Studiet skal etterspørre og bygge på studentenes erfaringsbakgrunn som en ressurs for profesjonskvalifiseringen. Fordi studentene arbeider i barnehage mens de studerer, skal studentenes yrkespraksis inngå som en læringsarena for observasjon, utprøving og refleksjon.

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.hioa.no

Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisopplæringen er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg i samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordelingen av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav inntil 40 dager på eget arbeidssted.

Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Kunst, kultur og kreativitet (KKK)
• Natur, helse og bevegelse (NHB)
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1)

Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 35 dagers praksisperiode. Praksisdelene vurderes samlet og praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB)
• Språk, tekst og matematikk (STM)
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2)  

Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.  

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

-       innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB

-       reisestøtte i praksisperioden

-       tilstedeværelse på praksisstedet

-       utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden

-       utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.hioa.no

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse. 

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen. 

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen. 

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Vi gjør oppmerksom på at ny/utsatt eksamen som påfølger ordinær gruppeeksamen kan tilbys som individuell eksamen.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.  

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste - barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.  

Innovasjon 

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.  

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy. 

Kostnader ved ekskursjon m.m.

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se http://www.hioa.no/Studier/Skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon. 

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene. 

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonsregler

Barnehagelærerutdanningen ved HIOA har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:

• Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår
• Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre til neste studieår

Studenter som ikke tilfredsstiller progresjonsreglene får ett års opphold i ordinært studieløp for å gjennomføre manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.