BLA2100 Children's Development, Play and Learning 2 Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om hvordan man kan skape og lede et rikt og variert læringsmiljø i barnehagen med bevegelse, helse og naturopplevelser som sentrale elementer for alle barn
• utvidet kunnskap om profesjonsnær og praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
• utvidet kunnskap om yrkesetiske utfordringer knyttet til ledelse av arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen
• innsikt i politiske og administrative organer som er relevante for barnehagen
• fordypet kunnskap om hvordan arbeid med natur, helse og bevegelse kan bidra til inkludering i barnehagen
• videreutviklet kunnskap om økologi, bærekraftig utvikling og fysisk aktivitet og helse
• utvidet kunnskap om barns kroppslige lek, utfordring og mestring, undring og oppdagelser i ulike rom og med ulike materialer

Ferdigheter Studenten kan

• vurdere innhold i medier kritisk og har kunnskap om muntlig og skriftlig argumentasjon
• forstå og analysere barnehagepolitiske problemstillinger
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen
• finne frem til og utnytte varierte og rikholdige leke - og natur-miljøer i barnehagens nærmiljø
• lede kompetanseutvikling blant personalet i fagdidaktisk arbeid knyttet til arbeid med natur, helse og bevegelse
• utøve kritisk og etisk refleksjon over og vurdering av ulike dokumentasjonsformer og kartleggingsverktøy

Generell kompetanse Studenten kan

• reflektere kritisk over ulike leke- og lærings miljøer som leke- og læringsarena for barn i et mangfoldig samfunn
• utøve kritisk og etisk refleksjon om problemstillinger knyttet til barnehagens innhold og verdigrunnlag
• reflektere kritisk over egen betydning og posisjon som leder, rollemodell, formidler og medskaper

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, ekskursjoner, forelesninger og veiledning samt bruk av digitale læringsressurser.

Organisering og arbeidsmåter

I løpet av studieperioden skal studentene arbeide med et fordypningsarbeid innenfor valgt fordypningsemne. Arbeidet er individuelt og skal utføres på egen arbeidsplass. Arbeidet skal utføres parallelt med studiet og ha en varighet tilsvarende fordypningsperioden. Det vil bli gitt veiledning underveis. Studenten presenterer fordypningsoppgaven i forbindelse med avsluttende vurdering. Nærmere retningslinjer for fordypningsoppgaven blir gitt i eget notat. Se beskrivelse av omfang under arbeidskrav.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i fordypningen er veiledet og består av 10 dager obligatorisk praksisopplæring på studentens eget arbeidssted.

Ved fravær fra praksisperioden, se nærmere informasjon i retningslinjer for praksisopplæringen på nettsiden til Oslomet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Faglærer ved OsloMet vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng).

Den veiledede praksisopplæringen er en integrert del av studieenheten. Undervisning i felles temaer vil bli lagt til forelesninger og seminarer. Bruk av digitalt læringsstøttesystemet vil være gjennomgående for hele perioden.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-1 andre ledd og HiOAs Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer kap. 3.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

• Presentasjon av fordypningsarbeidet for medstudenter og eventuelt representanter fra barnehager, omfang 10-15 minutter
• Individuelt refleksjonsnotat, omfang 2000 ord +/- 10%
• Minimum to dokumenterte veiledninger med faglærer

For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng)

Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Deltakelse på presentasjoner av fordypningsarbeidet for medstudenter og eventuelt representanter fra barnehager
• Deltakelse på undervisning ute, fremgår av semesterplan

For mer utfyllende informasjon om deltakelse, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering

Eksamen er individuell, muntlig og bygger på arbeidskrav og fordypningsarbeidet, varighet inntil 30 minutter, hvorav om lag 20 minutter til presentasjon og om lag 10 minutter til etterfølgende faglig samtale.

Eksamen legges til slutten av fordypningsperioden i 8. semester.

Vurderingskriterier

Det vises til kapittel om vurdering og tabell kvalitative vurderingskriterier.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Avsluttende vurdering består av en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fem timer), med utgangspunkt i pensumlitteratur og erfaringer fra praksis.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor vurderer alle oppgavene.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Abrahamsen, G. (2005): En god start i barnehagen - toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I: Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk - fenomenologisk og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (12 s.).

Alvestad, M. (2011). ¿You can learn something every day! Children Talk About Learning in Kindergarten -Traces of Learning Cultures.¿ I International Journal of Early Childhood, 43 (3), s 291-304. (13 s).

Alvestad, T. (2013) Relasjonens betydning i barns lek. I Til barnas beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 56 - 76 (20 s).

Angell, M.-L. (2011). Sak i fokus: Barns verdighet står på spill. Barnehagefolk (4/2011) (14-19; (5 s).

Arnesen A L, Kolle, T. Solli, KA (2012:) De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. Arnesen (red) Inkludering. Perspektiver på barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget s 79 - 98. (19 s).

Becher, A. (2006): Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Kap2: Barn og foreldre i samiske områder - mellom tradisjon og postmodernitet. (16 s).

Birkeland, Å. og Carson, N. (2009 ): Veiledning til førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 3, 4 og deler av kap. 5 s. 67-88 (46 s).

Drugli, M.B. (2011 ): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm, del 3 (s79- 149). (70 s.).

Drugli, M.B.(2008) Barn som vekker bekymring. Oslo: Cappelen (s 72-121 (49 s.)

Eide, B., Os, E. & Pramling Samuelsson, I. (2012): Små barns medvirkning i samlingsstunder. Nordisk Barnehageforskning Vol 5 nr. 4. s 1 - 21. (20 s).

Eide, B. (2008): Barns medvirkning - eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn nr.1 2008 S43-59. (16 s).

Eriksen, E.Ø. (2012) (red.) Barnehagen som danningsarena . Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter - en komparativ analyse: Kap. 7 (20 s).

Eriksen, E.Ø. (2012): Meningsskaping i bruk av artefakter. (Kap. 4 (19 s).

Giæver, K (2014) Inkluderende språkfellesskap i barnehagen, kapittel 4 (s 81-108).(27 s).

Grindheim, L. T. (2012): Puslespel som utgangspunkt for demokratisk dannande praksisar i barnehagen Kap. 9 (18 s).

Lyså, I.M. (2012): Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi. Kap. 2 (19 s).

Moe, R., og Nordvik, G. (2012): Barns bruk av leketøy i familielek - et kjønnsperspektiv: Kap. 6. (15 s).

Sataøen, S.O. (2012): perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen: Eriksen, E.Ø. (red.) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8 (17 s).

Fajersson, K.E. (2005:) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. I Barnehagefolk nr. 4. s. 60 - 64 (4 s).

Furu, A., Granholt, M., Haug, K.H. og Spurkland, M. (2011). Student i dag. Førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 9 (s. 127-138) og kapittel 10 (s.141-149). (20 s.)

Gjervan, M. m.fl.(2012): Se mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2,3,5 (82 s).

Greve, A. (2011): «La oss leve med hverandre». I Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen.Oslo: Universitetsforlaget. S. 253 - 261. (9 s).

Haug, K. H., Jamissen, G. og Ohlmann, C. (2012): Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 1 (s.13-27), Mellomspill 1 (s. 91-98), Kapittel 6 (s. 101-114), Kapittel 7 (s. 115-127), Mellomspill 2 (s. 165-169). (50 s.)

Holten, I. S.(2011): «Språklig mangfold og normalitet». I AM Otterstad og J Rhedding-Jones.Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget s. 187 - 197 (10 s).

Høigård, A. (2006): Kapittel 2.4 Språkbruk i leik. I Høigård, A.: Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig , s. 77-99 (22 s).

Ilje Lien, Johanne (2013): Skapende handling som mulighetsrom. I Barnehagefolk 3/2013, s. 72-76. (4s.)

Johannesen, N. (2005): En-to-tre: småbarna er med. I Arneberg, P, Juell., E, Mørk, O. (red.): Samtalen i barnehagen . Oslo: N.W. Damm & Sønn AS, s. 75-90 (16 s).

Karrebæk, M. S. (2009): Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red): En bog om sprog i daginstitutioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag, s 21-50 (30 s).

Lidén, H. (2002 ) Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I Mjør (red)Kulturbarnehagen . Samlaget). s 33- 43. (10 s).

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1 og Del 2,kap. 3 til 5) (71 s).

Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser i Oslo: Barnehagefolknr. 3/2006 (5 s).

Pope, L. A. (2009) Den monokulturelle barnehagediskursen. I Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm. (s. 53 - 64). (11 s).

Rhedding-Jones, J., Norli, H. & og Tanveer, J. (2011) Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge . Bergen: Fagbokforlaget. s. 39-60 (21 s.)

Rossholt N. (2010): Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. No 2. 133-143. (10 s).

Röthle, M. (2005): Møte med de lekende barna. I: Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005):Småbarnspedagogikk - fenomenologisk og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (18 s.).

Sjøvik, P. (2007): En barnehage for alle. Kap.14 Oslo: Universitetsforlag (13 s).

Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen I: Skogen, E. (red.) Å være leder i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Stefansen, K. (2008): Et uendelig ansvar. Om foreldreskap i middelklassen. I: Bø, Bente Puntervold og Olsen, Bennedichte C. R.: Utfordrende foreldreskap- under ulike livsbetingelser og tradisjoner . Oslo: Gyldendal Akademiske. S 27-49. (22 s)

Syed, B.F. (2009) Den pakistanske foreldregruppen i barnehagen - homogen eller heterogen. I Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm. (s 154 - 171). (17s)

Øksnes, M. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V. m.fl. (Red) (2011 ): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10s.).

Øksnes, M. (2010): Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 6, 7 og 8. (57 s).

Aasebø, T. S. og Melhuus, E. C. (2005): ¿Vennskap mellom jevnaldrende.¿ I Rom for barn - rom for kunnskap . Kap. 4, Bergen: Fagbokforlaget. (22 s).

Åberg, A. og H. Lenz Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk- etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1. (45 s).

Til sammen 1023 sider

Hver student velger ca. 35 sider fra et kartleggingspensum med dette innholdet:

Larsen, Mette Askjær og Annette Brenholt (2009): Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.151-171 (21 s.).

Holm, Lars (2009): Sproglig evaluering i daginstitutioner. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.101-123 (23 s.).

Daugaard, Line Møller (2009): Et interaktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis . Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.127-147 (21 s.).

E* Holm, L. (2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem - godt for hva? I Nordisk Barnehageforskning(nr.3/2010).

E* Gjems, L. (2010): Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen? I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010). Bugge, N. (2010): Erfaringer med TRAS i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Lyngseth, E. J. (2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS-observasjoner i barnehagen. I Nordisk Barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter-og-planer/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf (307 s.)

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012): Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Publica, s. s.49-79 (30 s.).

Det forutsettes kjennskap til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og følgende temahefter:

Gjervan, M. (red.) (2006): Temahefte om språklig og kulturell mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Mørland, B. (red.) (2008): Temahefte om Barn med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Avsluttende vurdering tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene.