Norsk som andrespråk Programplan

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 27.01.2023.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2023.

Nærmere informasjon om læringsutbytte, se avsnittet «Emnebeskrivelse».

Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskap om tospråklighet og andrespråkslæring slik at de er i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskopplæring for språklige minoriteter etter gjeldende planer og forskrifter. Studentene skal gjennom studiet opparbeide en forståelse for og reflektere over hva det vil si å være tospråklig, og hvilke konsekvenser det får for elevenes læring, faglige utvikling og for organisering og tilrettelegging av opplæringen. Studiet skal også utvikle en forståelse hos studentene for de ressurser og utfordringer ulike kulturelle og språklige elevgrupper representerer.

Ved samlingene vil ulike arbeidsformer bidra til å utvikle studentenes faglige og personlige utvikling, og til økt refleksjonsnivå. Mellom samlingene må studentene være innstilt på forarbeid og etterarbeid, både i grupper og individuelt. En viktig del av læringsprosessen er bruk av det pedagogiske verktøyet høgskolens elektroniske læringsplattform. Kommunikasjon mellom studentene og fagansvarlige, og studentene imellom skjer i stor grad via nett. Arbeidsformene i studiet vil blant annet være:

• forelesning, dialog, problembasert læring osv
• arbeid i grupper
• gi og motta veiledning individuelt og i gruppe
• individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv
• skriftlige oppgaver som logg, rapport, refleksjonsnotat, vurdering av elevtekster og læringsmateriell, didaktiske tilrettelegginger osv
• arbeid over nett

Studiet forutsetter at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. De ulike emnene vil knyttes til forskjellige aktiviteter, og det forutsettes at studentene bidrar på forskjellige måter i gjennomføringen av disse.

Studiet Norsk som andrespråk er et ledd i internasjonaliseringen av det norske samfunnet. Økt kunnskap om andre etniske grupper, innsikt i hva det vil si å praktisere et annet språk enn sitt morsmål i opplæringssammenheng, vil øke forståelsen for de utfordringer som mennesker møter i en verden med økt mobilitet og internasjonalisering. Bevissthet om at språk er kulturrelatert, og at ikke alle mennesker forstår tekst- og sjangerbegrepet på samme måte, kan fremme toleranse for mennesker på tvers av landegrenser. Forståelse av ulike samhandlingsmønstre i et flerkulturelt perspektiv, kan bidra til større åpenhet og aksept for inkludering av mennesker uavhengig av etnisk bakgrunn i et samfunn. Å stimulere til samarbeid og toleranse mellom elever i en flerkulturell skole, vil også åpne for større toleranse mellom ulike etniske grupper i et internasjonalisert arbeidsliv og et flerkulturelt samfunn

Gjennom hele studiet gis tilbakemeldinger over nett på studentoppgaver. Arbeidskravene i de enkelte emner må være godkjent av høgskolen før studenten kan gå opp til eksamen.

• eksamen i NOR6611 er individuell hjemmeeksamen, syv dager
• eksamen i NOR6621 er skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer

Det framgår av emneplanene mer detaljert informasjon om den enkelte eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler samt forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

• Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008
• Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012
• Redaksjonelle endringer 22. oktober 2019