Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Programplan

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i (studieprogram) er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra restaurant- og matfagene. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen restaurant- og matfagene
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved OsloMet  fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. I de enkelte emnebeskrivelsene refererer vi til læringsutbyttebeskrivelsene med bokstav og nummer for eksempel (K1).

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K1)
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak (K2)
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv (K3)
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn) (K4)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster (K5)
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (K6)
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet (K7)

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper (F1)
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov (F2)
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy (F3)
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring (F4)
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13.trinn) (F5)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6)
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (F7)

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1)
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet (G2)
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (G3)
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen (G4)
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis (G5)
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø (G6)
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere (G7)

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i restaurant- og matfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet.  

Profesjonsfaget 

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forholdet mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i yrkesoppgaver.

Yrkesfaglig bredde 

Yrkesfaglig bredde for restaurant- og matfag skal gi faglige kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i restaurant- og matfag. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Yrkesfaglig dybde

Yrkesfaglig dybde for restaurant- og matfag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i målene. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I forskningsbasert fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde. Helhet og sammenheng skal være styrende i forholdet mellom yrkesfaglig basis- og støttefag.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper:

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i påfølgende tabell.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i tredje studieår. 

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 av 1. september 2016.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager med veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen
• pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom og utdanning

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og veiledes av faglærer. I emnene YLRM1000, YLRM 1100, YLRM 2400, YLRM 2500, YLRM 3020, YLRM 3900 gjennomføres 35 dager praksis som en integrert del av læringsaktivitetene. De resterende 25 dagene av den yrkesfaglige praksisen må senest være gjennomført og godkjent før studentene kan meldes opp til eksamen i emne YLRM2500.

Det er et krav om at yrkesfaglig praksis skal dokumenteres av studenten. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og innleveres i egen mappe i Fronter. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og skal være underskrevet av både bedrift og student. Det skal leveres inn ett skjema fra hvert praksissted. Dersom en studenten ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist kan ikke eksamen gjennomføres.  

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn inntil 60 dager.

Studentene gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet.

• første praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i første studieår
• andre praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i andre studieår
• tredje praksisperiode: To ukers pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet er direkte knyttet mot emnet Ungdom og utdanning YLRM2300, gjennomføres i andre studieår.
• fjerde praksisperiode: Fire ukers varighet i videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og faget "mat og helse" i grunnskolen, gjennomføres i tredje studieår

Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. Variert praksis innebærer at studentene må være på minst to praksisplasser i løpet av 1., 2. og 4. praksisperiode. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 1 for trinn 5–10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Emne 1 undervises i høstsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfagdidaktikk 1-1
• Jorda 1-1
• Fysikk 1-1
• Kropp og helse 1-1

Emne 2 undervises i vårsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfagdidaktikk 1-2
• Jorda 1-2
• Kjemi 1-2
• Teknologi i skolen 1-2

Studentene bringer med seg erfaringer fra klasserommet gjennom egen yrkespraksis. Gjennom studiet skal studentenes praksiserfaringen knyttes til faget og fagdidaktisk teori gjennom refleksjon både i klasseromsdialog og i arbeidet med emnenes arbeidskrav.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper.;;

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser, digitale verktøy og betydningen disse har for naturfagets innhold og arbeidsmetoder. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer (som egenvurdering, hverandre vurdering og vurdering for læring) i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer, og eksamener.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. – 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.