Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag, desentralisert Programplan

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i elektrofag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i elektrofag i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.  

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen elektrofag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i elektrofag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp og

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for elektrofag skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Elektrofag:

• grunnleggende ferdigheter
• entreprenørskap
• automatiseringssystemer
• data og elektronikksystemer
• elenergisystemer
• yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for elektrofag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Automatiseringsfaget

• Automatiseringssystemer
• Mekanisk arbeid
• Elenergisystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

2. Avionikerfaget

• Luftfartøysystemer
• Teknisk vedlikehold 2
• Faglig fordypningsprosjekt

3. Dataelektronikerfaget

• System og infrastruktur
• Apparat og utstyr
• Faglig fordypningsprosjekt

4. Elektrikerfaget

• Elenergisystemer
• Tele-, data- og sikkerhetssystemer
• Automatiserte
• Faglig fordypningsprosjekt

5. Elektroreparatørfaget

• Energisystem, maskiner og apparat
• Feilsøking og reparasjonsteknikkar
• Faglig fordypningsprosjekt

6. Energimontørfaget

• Overføring av elenergi
• Drift, vedlikehold og styringssystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

7. Energioperatørfaget

• Elenergiproduksjonsdrift og vedlikehold
• Oppgradering og fornyelse
• Faglig fordypningsprosjekt

8. Fjernstyrte undervannsoperasjoner

• Operasjoner
• Drift og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

9. Flytekniske fag

• Luftfartøysystemer
• Teknisk vedlikehold 2
• Faglig fordypningsprosjekt

10. Heismontørfaget

• Heisinstallasjoner
• Faglig fordypningsprosjekt

11. Kulde- og varmepumpemontørfaget

• Montasje
• Automatisering
• Service og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

12. Produksjonselektronikerfaget

• Elektromekanikk
• Elektronikk
• Faglig fordypningsprosjekt

13. Romteknologi

• Elektronikk og kommunikasjonsteknologi
• Romteknologi og satellitteknikk
• Telemetri
• Romfysikk
• Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer (GIS)
• Faglig fordypningsprosjekt

14. Signalmontørfaget

• Signalanleggssystemer
• Bygging av signalanlegg
• Forebyggende vedlikehold
• Korrektivt vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

15. Tavlemontørfaget

• Montasje og produktsikkerhet
• Kontroll, revisjon og elsikkerhet
• Faglig fordypningsprosjekt

16. Telekommunikasjonsmontørfaget

• Elektroniske kommunikasjonsnett
• Alarm-, signal- og styringssystemer
• Faglig fordypningsprosjekt

17. Togelektrikerfaget

• Installasjon
• Vedlikehold
• Feilsøking og feilretting
• Faglig fordypningsprosjekt

18. Vikler- og transformatormontørfaget

• Framstilling og montasje
• Reparasjon og vedlikehold
• Faglig fordypningsprosjekt

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;

Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

·       Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.

·       Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll. 

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget. 

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.

For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.
• har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
• har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
• har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
• inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:

• inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
• inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
• inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
• inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis.
• utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan utvikle nyskapende medieprosjekter
• kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori  
• anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:

• utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
• anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
• anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
• gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.
• har evne til å jobbe tverrfaglig
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
• evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:

• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet
• utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
• kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
• evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv  

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger 
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
• utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis 
• evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)

· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)

· Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)

· Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)

· Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Studieretningen journalistikk tilbyr følgende valgfrie emner (alle på10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:

· Arctic Lenses: Global Warming and Journalism

· Språk og diskurs i journalistikken

· Investigative Journalism and Cross Border Cooperation

· Journalism, Innovation and Social Media

· Global Journalism, Conflict, Safety and Peace

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)

· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)

· Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)

· Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)

· Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Studieretningen medier og kommunikasjon tilbyr følgende valgfrie emner (alle 10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:

· Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling

· Strategic leadership in organizational communication

· Mediebruk og brukerinvolvering

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet) 

· Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)

· Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng) 

· Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng) 

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Studieretning sakprosa tilbyr følgende valgfrie emner (alle på 10 studiepoeng):

· Litterær journalistikk 

· Mediehistorie 

· Science and the media 

Enkelte av emnene arrangeres kun annethvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.