YLEF3900 Bacheloroppgave - Læreren og fagarbeideren i et utviklingsperspektiv Emneplan

Emnet omfatter en tverrfaglig bacheloroppgave innen profesjonsfaget og yrkesfaget, studentene velger selv om oppgaven skal forankres i yrkesfaglig bredde eller dybde.

Før eksamen kan avlegges må emnene YLEF1000, YLEF1100, YLEF2000, YLEF2100, YLEF3000 være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13.trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-,samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kapittel 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.

Å gjøre samfunnet «mer kunnskapsbasert» er kommunisert via en rekke offentlige dokumenter. Ofte har det handlet om å øke tilgjengeligheten til forskningsbasert kunnskap, slik at beslutningstakere kan arbeide mer kunnskapsbasert. I helsetjenesten kalles denne tradisjonen Evidence-based Practice (EBP), på norsk Kunnskapsbasert praksis (KBP). Feltet som nå internasjonalt har fått paraplybetegnelsen Knowledge Translation (KT) er en videreføring av EBP, og omtales med en rekke ulike navn innenfor ulike tradisjoner og fagområder.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har en sett på hvordan kunnskap fra forskningen kan gjøres mer anvendbar via ulike former for «oversettelses-strategier». Derved har fokuset i økende grad blitt rettet mot forskningens beskaffenhet og hvordan den oversettes og implementeres, ikke bare beslutningstakeres evne til å finne, vurdere og anvende forskning. Forskningsresultatene kan med andre ord både være for lite tilgjengelige, ikke godt nok «oversatt» eller for lite tilpasset og implementert til nye lokale kontekster for å kunne anvendes i samfunnet. Kunnskapstranslasjon handler om innsats for å møte disse utfordringene.

Emnet vil derved dekke en rekke ulike strategier og intervensjoner om hva som kan gjøres for at forskning lettere kan anvendes. Det kan være situasjoner der vi skal øke samfunnets generelle innsikt i hva forskning har vist, når beslutninger skal tas i samfunnet, eller når tjenester eller metoder skal utvikles, videreutvikles eller implementeres. Sagt på en annen måte: hvordan skal vi gå frem for å redusere gapet mellom «hva vi som samfunn vet gjennom forskning» og «hva vi faktisk gjør»? Forskningens ypperste mål er på kort eller lang sikt å forbedre samfunnet. Det kan først skje når vi gjør dette gapet mindre.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har det vært snakk om to typer translasjon. I den såkalte «End-of-Grant-KT» starter omsetting av forskningen etter at forskningsresultatene er klare, og forskningsprosjektet er ferdig. «Integrated-KT» har i økende grad blitt rådende og handler om at de som skal bruke forskningen, må delta både når kunnskapen skal utvikles og når den skal oversettes, implementeres og integreres i nye kontekster. Dette er i tråd med den økte oppmerksomheten rundt brukerinvolvering i forskning og koproduksjon av kunnskap. Kunnskapstranslasjon handler følgelig om et gjensidig samarbeid mellom samfunn og forskning, som går over tid. I dette samarbeidet har en forskjellige bidrag og ulike former for kunnskap, men en deler et felles mål om et bedre beslutningsgrunnlag, og en ambisjon om et bedre samfunn. Dette er de sentrale perspektiver i emnet.

Emnet er utviklet gjennom et samarbeid mellom nettverksorganisasjonen «Presenter - Making Sense of Science» og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Det kreves bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, samfunnsfag, pedagogiske fag, mediefag, journalistikkfag eller kommunikasjonsfag.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hva kunnskapstranslasjon er, inkludert områdets definisjoner, teorier, modeller og metoder
• har kunnskap om tradisjonene kunnskapsbasert praksis (Evidence-based Practice) og implementeringsvitenskap, og hvordan disse står i relasjon til kunnskapstranslasjon.
• kan angi hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og ha forståelse for hva som kan hindre at forskning blir anvendt

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder innen feltet kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutningsprosesser og innovasjonsprosesser i samfunnet
• kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
• gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og forskningskommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har inngående kunnskap om og forståelse for relasjonen mellom forskning og samfunn
• kan analysere spørsmål som oppstår i møtet mellom forskning og samfunn

Emnet går over ti uker og er delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsformer inkluderer forelesninger på høgskolen og via video, bruk av nettressurser og flervalgsprøver.

I hver del får studentene én oppgave. Besvarelsene skal være selvstendige arbeider som etter hvert bearbeides og videreutvikles til én oppgave som skal leveres til eksamen; se vurdering nedenfor. Studentene får tilbud om veiledning på oppgavene.