Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag Programplan

Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag. Det er en fordel å ha interesse for å benytte analytiske verktøy (metode) i problemløsning både innenfor de økonomiske og de administrative fagene. Studiet har en betydelig internasjonal orientering og det egner seg derfor godt for studenter som ønsker seg en internasjonal karriere.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Vårt emne i matematikk bygger på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

 Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) innen saksbehandling/administrasjon fra offentlig eller privat sektor, samt dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. I tillegg må søkeren dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Se informasjon på nettsiden, blant annet når det gjelder krav til norsk- og engelskkunnskaper.

Gjennom det økonomisk-administrative studiet har kandidaten først og fremst tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen det økonomisk-administrative fagområdet. Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning. Hovedtyngden i studiet ligger på fagområdene bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, strategi og ledelse.

 Gjennom studiet har kandidatene tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål. Gjennom studiet oppnår også kandidatene innsikt i strukturelle prosesser i ulike typer av organisasjoner. I tillegg utvikler kandidatene forståelse for de samfunnsøkonomiske rammer som en mikroenhet arbeider innenfor og kan bedømme samfunnsmessige konsekvenser av sine beslutninger. De lærer seg også å handle innenfor juridiske, miljømessige og etiske rammer. Gjennom metodeemnene matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode oppøver studentene ferdigheter slik at de kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Analytiske verktøy og metode står også sentralt i de øvrige emnene.

Gjennom arbeid med individuelle innleveringer, gruppearbeid, diskusjoner, øvingsoppgaver og muntlige presentasjoner tilegner kandidaten seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å planlegge og å gjennomføre prosjekter, enten alene eller i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer.

Videre tilegner kandidatene seg nødvendig generell kompetanse for å kunne utveksle faglig funderte synspunkter og erfaringer med andre, samt bidra til utvikling av god praksis. Kandidaten kan i tillegg formidle sentralt fagstoff, skriftlig og muntlig. Gjennom studiet tilegner kandidaten seg også generell kompetanse til å fremme virksomheters nytenkning og innovasjonsarbeid.

Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene for det enkelte emne.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i elektrofag har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for elektrofag skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Elektrofag:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Automatiseringssystemer.
• Data- og elektronikksystemer.
• El-energisystemer.
• yrkesfaglig fordypning.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for elektrofag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Automatiseringsfaget

• Automatiseringssystemer.
• Mekanisk arbeid.
• Elenergisystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

2. Avionikerfaget

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

3. Dataelektronikerfaget

• System og infrastruktur.
• Apparat og utstyr.
• Faglig fordypningsprosjekt.

4. Elektrikerfaget

• Elenergisystemer.
• Tele-, data- og sikkerhetssystemer.
• Automatiserte.
• Faglig fordypningsprosjekt.

5. Elektroreparatørfaget

• Energisystem, maskiner og apparat.
• Feilsøking og reparasjonsteknikkar.
• Faglig fordypningsprosjekt.

6. Energimontørfaget

• Overføring av elenergi.
• Drift, vedlikehold og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

7. Energioperatørfaget

• Elenergiproduksjonsdrift og vedlikehold.
• Oppgradering og fornyelse.
• Faglig fordypningsprosjekt.

8. Fjernstyrte undervannsoperasjoner

• Operasjoner.
• Drift og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

9. Flytekniske fag

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

10. Heismontørfaget

• Heisinstallasjoner.
• Faglig fordypningsprosjekt.

11. Kulde- og varmepumpemontørfaget

• Montasje.
• Automatisering.
• Service og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

12. Produksjonselektronikerfaget

• Elektromekanikk.
• Elektronikk.
• Faglig fordypningsprosjekt.

13. Romteknologi

• Elektronikk og kommunikasjonsteknologi.
• Romteknologi og satellitteknikk.
• Telemetri.
• Romfysikk.
• Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer (GIS).
• Faglig fordypningsprosjekt.

14. Signalmontørfaget

• Signalanleggssystemer.
• Bygging av signalanlegg.
• Forebyggende vedlikehold.
• Korrektivt vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

15. Tavlemontørfaget

• Montasje og produktsikkerhet.
• Kontroll, revisjon og elsikkerhet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

16. Telekommunikasjonsmontørfaget

• Elektroniske kommunikasjonsnett.
• Alarm-, signal- og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

17. Togelektrikerfaget

• Installasjon.
• Vedlikehold.
• Feilsøking og feilretting.
• Faglig fordypningsprosjekt.

18. Vikler- og transformatormontørfaget

• Framstilling og montasje.
• Reparasjon og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Handelshøyskolen har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Afrika, Australia og Kina. I tillegg kan studentene ved Handelshøyskolen benytte HiOAs sentrale avtaler om utveksling. Oversikt over gjeldende avtaler finnes på høgskolens nettsider.

 Studentene kan reise ut enten ett semester (i 5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester). For studenter som velger profil Samfunnsøkonomi, er det dessverre ikke muligheter for utvekslingsopphold.

Alle studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave ved Handelshøyskolen. Oppgaven skrives og leveres til HiOA i 6. semester.

For å kunne ta delstudier i form av utveksling i utlandet kreves det minimum C i gjennomsnittskarakter.

Studenter som er på utveksling, får en bachelorgrad i økonomi og administrasjon uten at det spesifiseres profil på vitnemålet. Utvekslingsoppholdet fremkommer på vitnemålet fra HiOA, men karakterene tas ikke inn. Karakterutskrift fra utvekslingsoppholdet må derfor følge vitnemålet som vedlegg.

Flere av våre emner i 3. studieår undervises på engelsk, og vi tar derfor imot et relativt stort antall studenter fra våre utenlandske samarbeidspartnere. De norske og internasjonale studentene arbeider sammen om oppgaver. På denne måten skapes et internasjonalt miljø i studiesituasjonen.

Arbeidskrav i dette studiet er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emneplanen.

 Mange av emnene innebærer arbeidskrav der studentene øver seg i å løse oppgaver og å formidle fagstoff både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at studentene gjennom arbeidskravene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som ikke lar seg teste ved selve eksamen i emnet.

Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart), bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

 For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

For regler om ny/utsatt eksamen, inkl. forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal foretas via Studentweb innen fastsatte frister.

Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet ved høgskolen.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden om regelverk om eksamen finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene.

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Teknologi og digitale ressurser i programområdet

Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets og høgskoleloven kapittel 3 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning. Studenter med f.eks. praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk kan få fritak for 45 studiepoeng og få tilpasset et toårig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emne 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid.

Studenter med formalkompetanse som f.eks. fagskole eller realkompetanse i yrkesfaget kan få innpasset dette i et treårig løp på deltid. Se tabell 1 nedenfor som viser studieprogresjon for studenter med fritak på bakgrunn av praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk (45 stp. fritak) som deltidsstudent over tre år.

Studenter med bakgrunn fra f. eks. toårig fagskole kan gjennomføre studiet over 2,5 år. Dette forutsetter tilfredsstillende realkompetansevurdering og bearbeidet dokumentasjon for fagskoleutdanning. Se tabell 2 nedenfor som viser tilpasningsmuligheter for studenter med to-årig fagskole.

Det gis ingen emnefritak for studenter på bakgrunn av teknisk utdannelse (Yrkesfaget), da alle emner er tverrfaglige. Likevel vil det kunne være arbeidskrav som helt eller delvis kan godkjennes. Alle tverrfaglige eksamener må gjennomføres. Det anbefales derfor et treårig løp på deltid, der studenten følger en normal heltidsklasse gjennom hele studiet, men vil kunne få lettelser i arbeidsmengden da studenten kan bruke mye av litteratur og kompetanse fra fagskolen som dokumentasjon av arbeidskrav. Studenten må gjennom studiet dokumentere og gjennomføre alle arbeidskrav.

Alle studenter må gjennomføre all pedagogisk og yrkesfaglig praksis som skal være veiledet (til sammen 130 dager praksis). På emne 1000 må studenten beregne å følge de fleste samlinger, da man her legger grunnlaget for hele studieløpet og danner samarbeidsgrupper. Emne 1100 til 3000 følger studenten alle PF samlinger og de samlinger i YF som tiltaksplanen fra emne 1000 tilsier. Emne 3100 og 3900 følges fullt ut.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.