Yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget Programplan

Arbeidslivsfag er et viktig fag i ungdomsskolen som skal bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppgaver i et arbeidsfellesskap. Gjennom studiet utvikles kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling, som er nedfelt som et av tre tverrfaglige tema i læreplanverket, og som er en sentral del av kompetansen i arbeidslivsfaget.

Siden arbeidslivsfaget er praksisnært, vil det være mulig for elevene å ivareta sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i planlegging og produksjon. Elevene vil kunne erfare helsemessige og psykososiale sider ved å arbeide sammen med andre og bidra til at eleven kan forebygge og løse konflikter samt gi nye mestringsopplevelser i sosiale sammenhenger. Elevene skal også vurdere miljømessige og økonomiske konsekvenser av valgene sine.

Studiet yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge for læring og utvikling i arbeidslivfaget. Hovedelementer i studiet er kunnskap om yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske metoder for gjennomføring av praktiske oppgaver og forståelse for hvordan entreprenørielle metoder kan fremme læring. Aktuell forsking på området, og utviklingsprosjekter i studiet, vil gi studenten grunnlag for å utvikle faget i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører.

Studiet er en videreutdanning på deltid.

Målgruppen er lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole som underviser i, eller ønsker å undervise i, arbeidslivsfaget.

Opptakskravet er fullført allmenn-/ yrkesfag-, faglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen i arbeidslivsfaget.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver
• har kunnskap om hvordan entreprenørielle metoder kan fremme innovasjon, læring og utvikling
• har kunnskap om fagets innhold og utvikling, og behovet for mer praktiske ferdigheter hos elever i grunnskolen
• har kunnskap om bærekraft i arbeidslivsfaget
• har kunnskap om hva de tverrfaglige temaene innebærer i undervisning og yrkesveiledning i arbeidslivsfaget

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap for å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske arbeidssituasjoner
• kan ivareta bærekraft og Helse, Miljø og Sikkerhet i praktisk undervisning
• kan sette seg inn i ukjente produksjonsmetoder, teknikker, og tjenester
• kan lede entreprenørielle læreprosesser i elevgrupper og anvende ulike entreprenørielle strategier for læring og utvikling
• kan samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med yrkesdidaktiske problemstillinger og entreprenørskap i arbeidslivsfaget
• kan formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• kan delta aktivt i det profesjonelle læringsfelleskapet for å utvikle faget

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing, knappe energiressurser og bærekraft. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.

Studiet kan kvalifiserer for arbeid som entreprenør eller rådgivere i bedrifter som har byggteknikk som område. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring, konsulentvirksomhet som ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg og Master Bygg studieretningene Bygningsteknologi og Smart vannteknologi ved OsloMet.

Energi og miljø i bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø i bygg.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker videre utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.Tre-terminsordningen kan kvalifisere søkere med generell studiekompetanse som mangler nødvendig matematikk/fysikk.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173