Yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget Programplan

Arbeidslivsfag er et viktig fag i ungdomsskolen som skal bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppgaver i et arbeidsfellesskap. Gjennom studiet utvikles kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling, som er nedfelt som et av tre tverrfaglige tema i læreplanverket, og som er en sentral del av kompetansen i arbeidslivsfaget.

Siden arbeidslivsfaget er praksisnært, vil det være mulig for elevene å ivareta sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i planlegging og produksjon. Elevene vil kunne erfare helsemessige og psykososiale sider ved å arbeide sammen med andre og bidra til at eleven kan forebygge og løse konflikter samt gi nye mestringsopplevelser i sosiale sammenhenger. Elevene skal også vurdere miljømessige og økonomiske konsekvenser av valgene sine.

Studiet yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge for læring og utvikling i arbeidslivfaget. Hovedelementer i studiet er kunnskap om yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske metoder for gjennomføring av praktiske oppgaver og forståelse for hvordan entreprenørielle metoder kan fremme læring. Aktuell forsking på området, og utviklingsprosjekter i studiet, vil gi studenten grunnlag for å utvikle faget i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører.

Studiet er en videreutdanning på deltid.

Målgruppen er lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole som underviser i, eller ønsker å undervise i, arbeidslivsfaget.

Opptakskravet er fullført allmenn-/ yrkesfag-, faglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen i arbeidslivsfaget.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver
• har kunnskap om hvordan entreprenørielle metoder kan fremme innovasjon, læring og utvikling
• har kunnskap om fagets innhold og utvikling, og behovet for mer praktiske ferdigheter hos elever i grunnskolen
• har kunnskap om bærekraft i arbeidslivsfaget
• har kunnskap om hva de tverrfaglige temaene innebærer i undervisning og yrkesveiledning i arbeidslivsfaget

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap for å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske arbeidssituasjoner
• kan ivareta bærekraft og Helse, Miljø og Sikkerhet i praktisk undervisning
• kan sette seg inn i ukjente produksjonsmetoder, teknikker, og tjenester
• kan lede entreprenørielle læreprosesser i elevgrupper og anvende ulike entreprenørielle strategier for læring og utvikling
• kan samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med yrkesdidaktiske problemstillinger og entreprenørskap i arbeidslivsfaget
• kan formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• kan delta aktivt i det profesjonelle læringsfelleskapet for å utvikle faget

Studiet består av to emner på 15 studiepoeng hver, og organiseres som et deltidsstudium over ett studieår. Studiet tilbys som samlings- og nettbasert, med en blanding av samlinger på campus og nettbaserte samlinger.

Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming med vekt på studentaktive læringsformer. Studiet benytter ulike arbeids- og undervisningsformer knyttet til ulike læringsarenaer og digitale plattformer. Forelesninger, dialogbasert undervisning, erfaringsdeling, individuelle oppgaver, digitale metoder, og gruppeoppgaver er aktuelle arbeidsformer.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må derfor disponere pc med kamera og tilgang til internett.

Det er knyttet arbeidskrav til hvert emne. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk og vil miste retten til å gå opp til eksamen.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse

Studiet er prosessorientert og bygger på aktiv deltakelse, praktiske øvelser og samarbeid med andre studenter. praktiske øvelser er en forutsetning for teorien. Det stilles derfor kra vom 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 % medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver.

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis, er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg. Formålet med utdanningen er å øke kunnskapsnivå blant helse- og sosialfaglige profesjoner for å kunne forbedre tjenestetilbudet til personer med epilepsi.

Å bistå personer med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske, praktiske og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personens totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme mestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Epilepsi er en kompleks diagnose med ulike årsaksforhold, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt èn prosent av befolkningen har epilepsi og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Studiet vektlegger ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Studieopplegget vektlegger epilepsi i et livsløpsperspektiv, ut fra ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studentene får konkret innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får de erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetsforbedring. Som student får du anledning til å fordype deg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling fra arbeidslivet.

Studiet er nettbasert og baserer seg i stor grad på selvstendig studieinnsats og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får du trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet, gjennom en bredt sammensatt referansegruppe, studenter og utdanningsinstitusjon. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vært en sentral aktør i utviklingen av studiet og vil også bidra som ressurs i gjennomføringen sammen med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) og Institutt for atferdsvitenskap (AV).

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studentene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere/pasienter med ulike epilepsiformer og sammensatte vansker. De vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging, enten i eget hjem eller som tjenestemottaker i helsetjenesten. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelig regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner. Utdanningen er også relevant for epilepsisykepleiere ved landets poliklinikker.

Relevans for videre utdanning

Studiet bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjon og kritisk tenkning.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning, lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning, og minst to (2) års arbeidserfaring.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.