Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon Programplan

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Målgruppen for studiet er personer med bakgrunn innen helse, sosial-, og pedagogiske tjenester som skal jobbe med barn og unge, eksempelvis sykepleier, lege, sosionom, barnevernspedagog, fysio- ergoterapeut, ernæringsfysiolog, vernepleier, psykologer og pedagoger.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn 0-18 år)
• Kommunehelsetjeneste (barn 0-18 år)
• Barneavdeling
• Barnebolig
• Barnehabilitering
• Familieterapi eller tilsvarende
• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.

En kandidat med fullført videreutdanning i barnepalliasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om grunnleggende tenkning og begreper om palliasjon og palliasjon til barn og ungdom

har kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose samt pasientforløpsmodell for barnepalliasjon

har inngående kunnskap om etikk og jus knyttet til problemstillinger innenfor barnepalliasjon

har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv

ha inngående kunnskap om samarbeid mellom tjenestenivåer og aktører i feltet, ansvarsforhold og utvikling av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke barn og ungdom og deres familie

har inngående kunnskap om egen og andres rolle i tverrfaglig team og samarbeid om barn i palliasjon samt et avklart forhold til egen- og andre profesjoners særegne funksjon og ansvar

Ferdigheter

Kandidaten

kan gjennom tverrfaglig samarbeid utvikle tjenestetilbudet og identifisere, analysere, planlegge og implementere et tiltak til barn og ungdom med behov for palliasjon og deres familier

kan anvende filosofien «palliative care» på tvers av alder inkludert det ufødte barnet, nyfødte barn, småbarn, ungdom og unge voksne

kan kommunisere med og veilede barn, ungdom, søsken og familier i sorg og krise slik at de får et relevant og tilpasset helsetilbud

kan reflektere etisk over komplekse problemstillinger knyttet til behandling og omsorg til alvorlig syke barn og deres familier

kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kompetanse, rolle og funksjon og se hvordan ulik kompetanse bidrar til god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet palliasjon til barn og ungdom

kan formidle og veilede innenfor fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig

har i stor grad oppmerksomhet rettet mot etiske utfordringer og kan kommunisere empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst

kan samarbeide med andre instanser og yrkesgrupper om å planlegge, tilrettelegge og utvikle for palliative forløp

kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningslitteratur og klinisk arbeid

Tema

• Organisering
• Ledelse
• Smertevurdering og -behandling
• Symptomlindring
• Etikk
• Sorg og krise
• Tverrfaglig samarbeid

Studiet, består av 2 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid i løpet av to semestre.

Deltidsstudiet er samlingsbasert, med inntil tre samlinger hvert semester hvor hver samling består av inntil 5 dager. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Studiet definerer ca. 60% av pensumgrunnlaget. Resten velger studentene selv i forbindelse med arbeidskrav og eksamener. Selvvalgt pensum må synliggjøres gjennom full referanse, antall sider og markeres med stjerne.

Pedagogikk og pedagogiske virkemidler

Studiet består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning der de pedagogiske virkemidlene benyttes.

Ressursforelesninger

Forelesninger av eksterne eller interne forelesere gitt i samlingene eller i nettbasert undervisning.

Seminarer

Seminarer der undervisning etterfølges av gruppearbeid og praktiske øvelser. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Studiet har inntil seks fellessamlinger. Hver samling går over to til fem dager og består blant annet av forelesninger. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og forelesere. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformer

Det forutsettes at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisning

Det kan være aktuelt med digital forelesning der studenter er aktive deltakere og der faglærer legger ut forelesninger, faglige tekster og interaktive oppgaver i universitetets læringsplattform.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre observasjonspraksis. Studentene vil få utdelt oversikt over aktuelle steder i Norge, Skandinavia og/eller Europa.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via OsloMet sin læringsplattform. Enkelte eksamener og arbeidskrav kan leveres i grupper. Det kan være aktuelt at studentene gir muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Rollespill

Studentene blir utfordret på praksisnære situasjoner og deltar i rollespill knyttet til ulike case.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav.

Hensikten med arbeidskravene er primært å:

• fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet
• stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

De enkelte arbeidskravene ligger under hvert emne.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Observasjonspraksis

Studentene skal gjennomføre en 2-3 dagers ikke veiledet observasjonspraksis i høstsemesteret. Det forventes at studentene presenterer sine observasjoner i en samling. Studentene kan etter søknad få dekket deler av kostnader knyttet til reise og opphold i forbindelse med hospiteringen. Utgifter ut over dette må studenten eller studentens arbeidsgiver dekke.

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene BPAL6010 og BPAL6510, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for videreutdanningen i barnepalliasjon.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap om relevante temaer innenfor barnepalliasjon. Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Godkjent av utdanningsutvalget ved HV 31.10.2018

Sist endret av prodekan 19. januar 2023