Further Education in Epilepsy, Health Supervison and Quality Improvement in Practice Programme description

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg.

Formålet med denne videreutdanningen er å styrke helse- og sosialfaglige profesjoners kompetanse innen epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring. Utdanningen skal bidra til å forbedre tjenestetilbudet til personer med epilepsi gjennom faglig forankret og personsentrert tilnærming.

Å bistå personer med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske, praktiske og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personens totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme mestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Epilepsi er en kompleks diagnose med ulike årsaksforhold, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt én prosent av befolkningen har epilepsi og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Studiet vektlegger ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Studieprogrammet vektlegger epilepsi i et livsløpsperspektiv, ut fra ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studiet gir studenten en innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får studenten erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetsforbedring. Studenten får anledning til å fordype seg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling fra arbeidslivet.

Studiet er nettbasert og baserer seg i stor grad på selvstendig studieinnsats og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får studenten trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studenten ha gode forutsetninger for å følge opp tjenestemottakere med ulike epilepsiformer og sammensatte vansker. Studenten vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging enten i eget hjem eller som tjenestemottaker i helsetjenesten. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelige regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjon og kritisk tenkning.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen er ansatte i helse- og omsorgstjenesten, (re)habiliteringstjenesten eller poliklinikker samt pedagogisk personale som arbeider med elever med epilepsi.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning, lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning, og minst to (2) års arbeidserfaring.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev. Søkere med bakgrunn fra Norden er velkommen til å søke.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kompleksiteten ved epilepsi og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kan gjøre rede for metoder å fremme brukermedvirkning på individ- og systemnivå
• har bred kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helsetjenestene

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapsbaserte metoder i kommunikasjon og veiledning for å sikre personsentrert omsorg til personer med epilepsi
• identifisere etiske dilemmaer ved bruk av velferdsteknologi
• anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av eget kvalitetsarbeid i tjenestene

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• drøfte ulike perspektiver ved epilepsi, og foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
• reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
• reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid

Videreutdanningen består av to emner – VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning (15 stp.) og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg (15 stp.), til sammen (30 stp.) Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng pr. semester. Utdanningen er heldigital. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.

I en heldigital utdanning er egen studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om studenten oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur og benytte ulike former for e-læringsressurser.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir studenten mulighet til å teste sine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og å se film/video.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Studenten får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Webinar

Det gjennomføres inntil fem webinarer per semester. Dette er obligatoriske nettbaserte samlinger som krever aktiv deltakelse. Studenten må påregne obligatoriske forberedelser, samt etterarbeid i tilknytning til webinarene. I webinarene får studenten øvelse i å presentere og diskutere fagstoff som belyser forskning, erfaringer og kunnskapsbaserte metoder, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektarbeid

I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår gjennom hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av kunnskapsbaserte metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på webinarer, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk deltakelse på webinarene for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra webinar som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige oppgaver

Emnene har ulike skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Oppgaver som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.Sist endret ved instituttleders godkjenning 4. februar 2026.