Videreutdanning epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis Programplan

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis, er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene som inngår er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg. Formålet med utdanningen er å øke kunnskapsnivå blant helse- og sosialfaglige profesjoner for å kunne forbedre tjenestetilbudet til mennesker med epilepsi.

Å bistå mennesker med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske-, praktiske- og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personenes totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme egenmestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Det er ikke én sykdom, men en paraplybetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsformer og prognoser. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt tre prosent av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert fokus, med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Med dette utgangspunktet vektlegges ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Gjennom studieopplegget presenteres pasienter/brukere med epilepsi i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studentene får konkret innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får de erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetskontroll og -forbedring. Som student får du anledning til å fordype deg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling ved eget arbeidssted.

Selvstendig studieinnsats er vektlagt, og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får du trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid mellom arbeidsliv, gjennom en bredt sammensatt referansegruppe, studenter og utdanningsinstitusjon. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vært en sentral aktør i utviklingen av studiet og vil også bidra som ressurs i gjennomføringen sammen med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) og Institutt for atferdsvitenskap (AV).

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studentene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere/pasienter med sammensatte vansker ved epilepsi. De vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

I fremtiden vil flere motta tjenester i en eller annen form i eget hjem. Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelig regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner. Utdanningen er også relevant for epilepsisykepleiere ved landets poliklinikker.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap, og brukermedvirkning, noe som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om det norske arbeidslivets historiske utvikling
• kunnskap om den norske samarbeidsmodellen
• kunnskap om sentrale arbeidsrettslige emner
• kjennskap om teoretiske perspektiver som kan belyse og forklare endringer i norsk arbeidsliv som følge av internasjonale trender

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke teoretiske perspektiver for å reflektere over hva som hemmer og fremme gode arbeidslivsrelasjoner generelt, og på egen arbeidsplass spesielt
• reflektere over lederroller, beslutningsstrukturer og styringsmekanismer
• bidra i utvikling av egen arbeidsplass

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og analysere generelle utviklingstrekk i norsk arbeidsliv i lys av den norske samarbeidsmodellen
• anvende arbeidsrettslige prinsipper i ledelse og organisering på arbeidsplasser
• bidra til utvikling av gode relasjoner mellom ledelse, fagforeninger, tillitsvalgte, verneombud og ansatte
• anvende de bedriftsdemokratiske ordningene i lov- og avtaleverket i virksomhetsutvikling.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Se fagplanen.

OsloMet har gode digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en heldigital utdanning er derfor din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til film/video. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Historiene presenteres etter nærmere gitte kriterier. Oppgavene løses individuelt eller i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Webinar er felles samlinger som foregår nettbasert. Gjennom webinar får du øvelse i å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Selvtester

Dette er ulike former for tester som støtte underveis i læringsprosessen. Eksempler er flervalgstester, kortsvar-oppgaver, utfyllingsoppgaver og pedagogiske programmerte interaksjoner (PPI), der det gis spontan respons på oppgavene.

Forbedringsarbeid

I emnet VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg skal det gjennomføres og dokumenteres et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Her skal det arbeides praktisk med kvalitetsforbedring i praksis. Gjennom dette skal studenten utvikle ferdigheter om systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 1.-7. trinn, må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.

Se fagplanen.