Innbyggerdialog for offentlig ansatte Programplan

Videreutdanningen gir praktiske og teoretiske ferdigheter i profesjonell kommunikasjon med innbyggere, innenfor rammen av offentlig sektor. Studentene lærer å utvikle et klart og inkluderende språk, og får innsikt i hvordan språkbruk påvirker tillit, relasjoner og maktforhold. Programmet gir også innsikt i mellommenneskelige relasjoner i kommunikasjonsarbeid, med fokus på lytting, intervjuteknikk og dialog i møte med ulike målgrupper. I tillegg utforskes hvordan digitale plattformer påvirker samhandling og informasjonsflyt i offentlig sektor.

Digital competence is a key factor in ensuring the employability of candidates in all professions vital to our society. This course will provide a fundamental understanding of our digital world. It gives an overview of how technology affects our lives and the way we work, as well as our social structures, work patterns and individual preferences contributing to shaping technology. Social media, digital governance, and eHealth are all examples of how technology has profoundly changed our everyday lives in the last few decades. An understanding of the benefits and limitations of technology is vital in any profession, regardless of field or specialty. In this course, students will acquire the basic knowledge required to harness the potential of technology and identify the opportunities to use technology to foster inclusion and participation in an increasingly diverse and multicultural society. They will also learn to recognize its limitations and potentially harmful consequences on work and society, and grapple with the social, ethical and moral issues that arise as technology becomes both increasingly complex and integral to the way our society functions.

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

The final assessment/examination is a portfolio assessment, which counts for 100% of the grade.

The portfolio will consist of a set of assignments offered in the course. The portfolio is assessed as a whole and given a single grade, but all assignments must be passed in order for the portfolio to receive a grade E or higher.

Norwegian or English should be used for the assignments.

For assignments that require working in groups, each group may consist of 2-5 candidates.

A student who fails the ordinary examination, may nevertheless submit a reworked version as a resit.

All support materials are allowed for all the components of the portfolio assessment.

The final assessment will be graded on a grading scale from A to E (A is the highest grade and E the lowest) and F for fail.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å ta aktivt del i norskundervisning. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å fullføre lærarutdanninga si.

Søkjarar blir rangerte etter karakterpoeng frå lærarutdanninga. Søkjarar som har fått innvilga stipend og/eller vikarmidlar frå Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng