One-year Programme in Development Studies, Foundation Level Programme description

Årsstudiet i utviklingsstudier er identisk med første år av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Det er et tverrfaglig studium og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Det kan gjennomføres i et land i Sør eller i Norge.

Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til Master’s Programme in International Education and Development ved OsloMet og til masterstudier ved andre høgskoler eller universiteter.

Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet.

Årsstudium i utviklingsstudier henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør forhold.

Studiet henvender seg til:

• søkere som ønsker å ta dette faget som en del av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Lærere som jobber i grunnskolen og/eller kulturskolen.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet.Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer i grunnskolen eller kulturskolen, eller ha kontakt med en grunn-/kulturskole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha fått denne godkjent av NOKUT. Se NOKUTs nettsider (nokut.no) for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.

Søkere med utenlandsk bakgrunn må dokumentere norsk- og engelskkompetanse i henhold til kravene for generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

En student med fullført og bestått praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om skapende arbeid og innovasjon gjennom praktiske og estetiske prosesser
• har kunnskap om praktiske og estetiske metoder i ulike fag
• har kunnskap om tverrfaglig læring og organisering
• har kunnskap om estetiske uttrykksformer
• har kunnskap om digitale og flersanselige ferdigheter

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan anvende praktiske, estetiske og kreative prosesser i problemløsning
• kan visualisere og formidle egne prosjekter gjennom fysiske, digitale eller andre relevante verktøy
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan samarbeide tverrfaglig

Generell kompetanse

Studenten:

• kan produsere praktiske og estetiske produkter og omsette en idé til ferdig produkt
• kan tilrettelegge for undervisning, vurdering og arbeid med praktiske og estetiske læringsprosesser i og mellom fag og fagområder
• kan anvende teori og praksiserfaringer i refleksjon og utvikling i tverrfaglig undervisning

Studiet består av to emner

• Emne 1 – PEF01 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1

• Emne 2 – PEF02 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2

Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og går på deltid over ett semester (høst/vår). Hvert emne kan tas frittstående. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet LK20 og inkluderer alle fag i grunnskolen og kulturskolen.

1. semester

PEF01 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1 (15 stp.)

2. semester

PEF02 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2 (15 stp.)

Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser tilbys som et nett- og samlingsbasert (hybrid) deltidsstudium over ett år og er tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Studentene kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må studenten ha tilgang til pc og aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt, med en lærer på hver plattform.

Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette inkluderer timer til undervisning og veiledning med faglærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. Arbeidet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet har ett arbeidskrav i høstsemesteret (emne 1) og ett arbeidskrav i vårsemesteret (emne 2). Arbeidskravet omfatter en valgfri tverrfaglig oppgave basert på praktiske og estetiske kompetanser.

Besvarelsen har en individuell og en gruppebasert del. Formålet med arbeidskravene er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Arbeidskravene vil bli tilpasset trinnet som studenten har ved sin arbeidsplass, eller fagområdet og aldersgruppe for kulturskolen.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Studenter som ikke får godkjent sitt arbeidskrav kan maksimum avlegge dette tre ganger. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studentene skal jobbe med arbeidskrav mellom to av samlingene. Innholdet i arbeidskravene danner det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre eksamen, og for erfaringsutveksling og det videre arbeidet på samlingene. Det skal gis ett arbeidskrav hvert semester. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving.