One-year Programme in Development Studies, Foundation Level Programme description

Årsstudiet i utviklingsstudier er identisk med første år av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Det er et tverrfaglig studium og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Det kan gjennomføres i et land i Sør eller i Norge.

Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til Master’s Programme in International Education and Development ved OsloMet og til masterstudier ved andre høgskoler eller universiteter.

Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet.

Årsstudium i utviklingsstudier henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør forhold.

Studiet henvender seg til:

• søkere som ønsker å ta dette faget som en del av Bachelorstudium i utviklingsstudier ved OsloMet eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
• yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
• lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

Praksis

• Gjennomført og bestått 20 dager pedagogisk praksis.
• Gjennomført og bestått 20 dager yrkesfaglig dybdepraksis innen eget programområde.
• Yrkesfaglig praksis kan være forskuttert tidligere i studiet, forutsatt at arbeidskrav 4 er godkjent.

Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 17 (YF) Dokumentasjon av yrkesfaglig dybdekompetanse del 2

• Arbeidsform: Fortsettelse av oppgave 16 med individuell skriftlig dokumentasjon av dybdekompetanse gjennom prosjektarbeid. Skriftlig dokumentasjon tilsvarende 4000-5000 ord + vedlegg, fundert på ca. 1100 sider litteraturhenvisning eller tilsvarende (se avsnitt om arbeidskrav i programplanen).

Arbeidskrav 18 (YF/PF) Tverrfaglig undervisningsoppgave innen dybde og ny teknologi

• Arbeidsform: Individuell skriftlig undervisningsoppgave og refleksjon, omfang tilsvarende 2500-2800 ord + kilder og faglitteratur, kilder tilsvarende 400 sider (se avsnitt om arbeidskrav i programplanen). Undervisningsoppgaven kan etter avtale med faglærer gjennomføres i gruppe, med en individuell refleksjon med omfang på 500 - 700 ord.

Arbeidskrav 19 YF/PF Refleksjonsnotat over pedagogisk praksis

• Arbeidsform: skriftlig individuell oppgave i form av refleksjonsnotat over pedagogisk praksis i studiet, omfang 1000-1200 ord + vedlegg i form av to selvvalgte undervisningsplaner fra veiledet pedagogisk praksis. Eget læringsutbytte skal i refleksjonsnotatet belyses i forhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) for livslang læring (se avsnitt om arbeidskrav i programplanen).

Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere én gang.

Krav til deltakelse

Det er 80 prosent oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 prosent fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglæreren.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er kvalitative metoder)
• har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold, i fattige land
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirkers samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
• har tilegnet seg en grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.

Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).

Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.

Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.

Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.

Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:

• UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
• UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
• UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier

Progresjonskrav

For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

Begrunnelse for dette progresjonskravet:

Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.

Gradert skala A-F

Det benyttes to interne sensorer (YF/PF). Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.

Yrkesfag (YF) og profesjonsfag (PF):

• Yrkesfaglig fordypning (YF)
• Teknikk og teknologisk utvikling i eget fagbrevområde (YF/PF)
• Anvende dybdekompetanse som yrkesfaglærer (YF/PF)
• Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid i eget yrke (YF/PF)
• Dokumentasjon av pedagogisk, didaktisk og faglig yrkesutøvelse (YF/PF)
• Andre særegne trekk og utfordringer i bransjen (YF)
• Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse) (YF/PF)
• Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer (YF/PF)
• Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen (YF/PF)

Vurderingsordninger i studieprogrammet:

• Semester 1, UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp., individuell skriftlig hjemmeeksamen, A-F
• Semester 1, UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie, 10 stp., individuell muntlig eksamen, A-F
• Semester 2, UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp., individuell 4-timers eksamen under tilsyn, A-F
• Semester 2, UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp., feltoppgave (i gruppe), A-F

Vurderingskriterier:

• A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.
• C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.
• D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.
• F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Godkjent av KUF 09. desember1986

Redaksjonelle endringer foretatt 2. mai 2015

Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 23. mai 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonell endring lagt inn 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019 Gjeldende fra høstsemesteret 2019