Programplaner og emneplaner - Student
UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Fieldwork in Development Studies
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i utviklingsstudierUtviklingsstudier årsstudium
- Omfang
- 20.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Pensum
-
VÅR 2020
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Ingen.
Forkunnskapskrav
For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kreves:
- godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
- gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
- godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester
I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema
- har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i en region og i det landet der feltarbeidet gjennomføres
- har kjennskap til helheten i en kvalitativ forskningsprosess
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap
- kan gjennomføre analyse av utviklingsspørsmål i en akademisk tekst
Generell kompetanse
Studenten
- kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring
- kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig
- har innsikt i og erfaring med tverrfaglig gruppearbeid
Innhold
Dette emnet gir studenten kunnskap om og erfaring i feltarbeid med datainnsamling. Feltarbeidsland, tema og problemstilling for feltoppgaven bestemmes i løpet av de to emnene studenten tar i høstsemesteret, det er derfor knyttet forkunnskapskrav til dette emnet. Feltarbeidet og oppgaveskrivingen foregår over store deler av vårsemesteret, der studentene planlegger, gjennomfører minst fem ukers feltarbeid og skriver en feltoppgave i fellesskap. Feltarbeidets funksjon er å sammenføye på en praktisk gjennomførbar og akademisk forankret måte, forutgående ervervet metodekunnskap, kunnskap om globale utviklingsspørsmål, utviklingsteorier og regionalkunnskap.
Arbeids- og undervisningsformer
En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.
Feltarbeidet starter medio februar og foregår over minst fem uker. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Feltarbeidsgruppene samler inn empiri til sitt prosjekt i samråd med feltlærer og lokale kontakter. Studenten skal delta aktivt i gruppearbeidet gjennom hele feltarbeidsperioden. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave. Studenten skal delta i all veiledningsaktivitet og i skrivingen av gruppeoppgaven gjennom hele skriveperioden etter endt feltarbeid. Feltoppgaven skal innleveres digitalt innen en oppgitt frist. Gjeldende frister framgår av undervisningsplanen som foreligger ved semesterstart.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Skriftlige arbeider
Studenten skal
- undertegne en egenerklæring om ansvar og arbeidsoppgaver tilknyttet feltarbeidet
- bidra til å skrive felles ukesrapporter som sendes faglærer hver uke i feltarbeidet
- skrive felles refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 % som oppsummerer gruppens feltarbeid og gir en foreløpig oversikt over resultatene. Dette sendes faglærer ved avslutningen av feltarbeidet
- skrive en felles oppsummering på 1500 ord +/- 10 % av feltoppgaven på engelsk/spansk/norsk som sendes til sentrale samarbeidspartnere som har bidratt under feltarbeidet
Arbeidskrav skal være utført innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av feltlærer.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Studenten skal
- delta på siste obligatoriske samling før avreise til feltarbeidet i henhold til undervisningsplanen
- delta i feltarbeidet i hele perioden
- delta i en muntlig presentasjon (10-15 minutter) av gruppens gjennomførte feltarbeid på et feltoppgaveseminar ved OsloMet, og i påfølgende skriving av feltoppgaven
Det kreves 100 % deltakelse i disse faglige aktivitetene. I særskilte tilfeller ved dokumentert gyldig fravær fra deler av feltarbeidet eller fra annen faglig aktivitet med krav om deltakelse, kan det vurderes om fraværet kan kompenseres ved annen aktivitet etter nærmere avtale med feltlærer.
Vurdering og eksamen
Eksamen i dette emnet består av innlevert feltoppgave (gruppeoppgave). Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, pluss litteraturliste og eventuelle vedlegg. Feltoppgaven leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Ny/utsatt eksamen
Dersom en gruppeoppgave får karakteren F, kan feltoppgaven omarbeides til ny eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Vurderingsuttrykk
Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.
Deleksamen 2: FoU-oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.
Sensorordning
RLE 2 gir fordypning i alle de fire hovedområdene (fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi), dels i emner og perspektiv fra læreplanen for grunnskolen, dels i emner eller perspektiv som utdanningsinstitusjonen eller studenten selv velger. RLE 2 skal videre gi fordypning i arbeidet med yngre (1.-4. trinn) og eldre (5.-7. trinn) barn og hvordan de lærer i faget.
I forbindelse med praksis skal studenten arbeide med lokale læreplaner og vurderinger som fremmer læring og utvikling i faget og særlig arbeide med utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål.
Studiet legger vekt på bruk av estetiske arbeidsformer og digitale ressurser i faget. En skal særlig arbeide med spørsmål knyttet til nyere religions- og filosofihistorie, aktuelle etiske spørsmål og med sammenlikninger av religioner. Det samme gjelder forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering med relevans for skolen.
Sentralt i emne 3 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et RLE-faglig problem som er relevant i grunnskolen.
Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.
I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.