Innføring i tolking i offentlig sektor Programplan

Emnet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør offentlige tjenesteytere og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Emnet går over to semestre (høst og vår), og gir innføring i yrkesetikk og profesjonskunnskap for tolker samt i konsekutiv frammøtetolking av dialoger.

Emnet kan også tas som en egen frittstående utdanning på 30 studiepoeng. Ved bestått praktisk prøve vil da sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) skrives ut.

Målgruppen for de som tar emnet som en egen frittstående utdanning er personer som ønsker en innføring i tolking i offentlig sektor. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.

For studenter som ønsker å ta dette emnet som en frittstående utdanning på 30 studiepoeng gjelder samme opptakskrav som til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori og praksis.

1. Tolkens plass i kommunikasjonen

Den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori og praksis.

1. Tolkens verktøy

Språk som fenomen, språk og andre meningsskapende ressurser i kommunikasjon, språklige registre, språklige nyanser og strategier for oversettelse. Utvikling og vedlikehold av egne tospråklige og kommunikative ferdigheter.

1. Spesifikk kontekstkunnskap

Kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studiet retter seg mot en rekke yrker og arbeidsområder innen undervisning, formidling, produksjon og egen virksomhet i det estetiske feltet. 

Masterprogrammet består av både fagspesifikke studieretningsemner og emner som er felles. Fellesemner er: Vitenskapsteori og forskningsmetode (10+10stp), Prosjekt i praksis (10stp) og Kunst i kontekst: estetikk (10stp), og Masteroppgaven (60stp).

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiet har fire studieretninger:

Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon

Studieretningen fokuserer på hvordan drama og teater kan anvendes på ulike måter i samtiden. Studiet har en teoretisk, praktisk og estetisk innretning, og er sentrert rundt betydningen av estetisk utforskning og formidling i krysningen kontekst og målgruppe,  særlig rettet mot drama i skolen og anvendt teater utenfor den tradisjonelle teaterkontekst.  Studieretningen vektlegger ulike formidlingsstrategier og former for prosjektutvikling. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon.

Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design

Studieretningen vektlegger et lærerperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen tar opp fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet i skolen. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori samt utvikling av profesjonskunnskap står sentralt. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til utdanning og praksis på alle utdanningsnivå.  Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet.

Studieretning Kunst i samfunnet

Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges samt diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet.  Ved studieretningen vektlegges formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet.

Studieretning Mote og samfunn

Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et miljøbevisst perspektiv på design og produksjon der utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretningen har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor kritisk refleksjon, og anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus. Studieretningen gir deg anledning til å undersøke motens samfunnsrelevans og utvikle masterprosjekter som kan føre til jobber som designer, produktutvikler, motejournalist, forsker eller entreprenør. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet.

De fire studieretningene har ulike opptakskrav.

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra relevante fagområder (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Karrieremuligheter

Master i estetiske fag gir ulike karrieremuligheter, avhengig av valgt studieretning. Eksempler kan være undervisning på ulike utdanningsnivå, kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i institusjoner, organisasjoner og det frie feltet, samt ulike former for formidling. Master i estetiske fag gir også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.

Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer for undervisning av drama i skolen, og til arbeid med ulike former for teaterproduksjon som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama, både på det frie feltet og ved teaterinstitusjonene.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning.

Studiet kvalifiserer til å søke PhD-program.

Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design kvalifiserer for lektor i det offentlige skoleverket. Studiet kan også kvalifisere for undervisningsstilling i lærerutdanning i universitets- og høgskolesystemet.

Studiet kvalifiserer til å søke PhD-program.

Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, forvaltning, kuratering og kritikk som del av en sosial, anvendt og samfunnsrettet praksis.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60.stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning.

Studiet kvalifiserer til å søke PhD-program.

Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning.

Studiet kvalifiserer til å søke PhD-program.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Det kreves et minimum antall studenter for at en studieretning igangsettes.

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon

• Bachelorgrad i drama / teater eller tilsvarende.

Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design

• Bachelorgrad ¿ faglærerutdanning i design, kunst og håndverk eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 stp. eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med et omfang på 60 stp eller tilsvarende.

Til studieretningen Kunst i samfunnet

• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende. 

Til studieretningen Mote og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget.

Motivasjonstekst

Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se: https://www.oslomet.no/studier/tkd/estetiske-fag-master

Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning

Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:

• pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
• kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
• teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner.
• annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering
• motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.

Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:

• formgivingsfag, kunst og design og duodji
• kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
• pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
• ex.phil. og ex.fac. og filosofi
• sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
• media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
• litteraturvitenskap og musikkvitenskap
• motevitenskap
• innovasjon og entreprenørskap