Programplaner og emneplaner - Student
Innføring i tolking i offentlig sektor Programplan
- Engelsk programnavn
- Introduction to Public Sector Interpreting
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 30 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Emnet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør offentlige tjenesteytere og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Emnet går over to semestre (høst og vår), og gir innføring i yrkesetikk og profesjonskunnskap for tolker samt i konsekutiv frammøtetolking av dialoger.
Emnet kan også tas som en egen frittstående utdanning på 30 studiepoeng. Ved bestått praktisk prøve vil da sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) skrives ut.
Målgruppe
Målgruppen for de som tar emnet som en egen frittstående utdanning er personer som ønsker en innføring i tolking i offentlig sektor. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.
Opptakskrav
For studenter som ønsker å ta dette emnet som en frittstående utdanning på 30 studiepoeng gjelder samme opptakskrav som til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
- har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
- har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
- har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
- har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
- kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
- kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
- kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
- kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
- har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
- har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
- kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv
Innhold og oppbygging
Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.
Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.
Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.
1. studieår
1. semester
2. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyere utdanning som arbeider med opplæring av eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.
Internasjonalisering
Gjennomført og bestått eksamen fra Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende spesialpedagogisk videreutdanning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten:
- har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, og om etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
- har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges og avhjelpes
- har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i sektoren
Ferdigheter:
Kandidaten:
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
- kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ- og systemnivå
- kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og vurdere kvalitet, samt praktisk relevans
Generell kompetanse:
Kandidaten:
- kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov
- kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i egen organisasjon, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
- har innsikt i etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid
Vurdering og sensur
Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.
Vurderingsuttrykk
A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.
Vurderingskriterier
Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:
A – Fremragende:
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.
B – Meget god:
Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.
C – God:
God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.
D – Nokså god:
En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.
E – Tilstrekkelig:
Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.
F – Ikke bestått:
Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.
Sensorordning
Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.
Øvrig informasjon
Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av følgende to emner:
- Psykososiale vansker i individ og systemperspektiv, 15 stp
- Rådgiving og samarbeid, 15 stp
I emnet «Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv» vil ulike forståelsesmåter av psykososiale vansker bli synliggjort og problematisert. Emnet skal belyse hvordan ulike utfordringer i barnehage og skole kan forebygges og avhjelpes, og det rettes søkelys mot ulike tilnærmingsmåter for å skape gode betingelser for utvikling og læring. Tidlig innsats og tiltak for å skape inkluderende praksiser vil være sentralt i emnet. Studiet har fokus på studentenes erfaring og legger opp til at studentene skal reflektere over egen praksis og organisasjon.
I emnet - «Rådgivning og samarbeid» - skal studentene få oversikt over ulike rådgivningsteorier med fokus på rådgivningsprosesser, kommunikasjon og samspill. Studentene skal lære å tilrettelegge, lede og gjennomføre rådgivningsarbeid på individ- og systemnivå Det fokuseres også på hvordan psykososiale vansker kan forebygges gjennom endrings- og utviklingsarbeid.
Studiet har et utviklings- og praksisorientert fokus med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse, noe som forutsetter egenaktivitet på samlingene og samarbeid i basisgruppene mellom samlingene. Studentene skal gjennom hele studiet delta aktivt med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.