EPN-V2

Traffic Education Programme description

Programme name, Norwegian
Trafikkpedagogikk
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
60 ECTS credits
Duration
4 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

Target group

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.

Admission requirements

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

  • Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
  • Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
  • Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
  • Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

  • Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Learning outcomes

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om metoder, teknikker og verktøy i trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og trafikkfaglige spørsmål, også rettet mot elever med spesielle behov
  • har forståelse for mangfold og flerkulturelle perspektiver
  • har kunnskap om hvordan individuell veiledning og gruppeveiledning kan brukes i læreprosesser
  • har kunnskap om sentrale teorier om læring, undervisning, rådgivning og veiledning
  • har innsikt i veilederrollen, både i individuell veiledning og gruppeveiledning, samt av personer med spesielle behov
  • har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i det trafikkpedagogiske fagområdet
  • har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
  • har oppdatert og relevant trafikkfaglig kunnskap
  • har kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kunnskap om hvordan digitale verktøy kan benyttes til trafikkopplæring og trafikksikkerhetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelever
  • kan vise trafikale ferdigheter på høyt nivå og gjennomføre instruksjon og veiledning av kjøreelever, også med spesielle behov
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektarbeid
  • kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
  • kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
  • har kommunikative ferdigheter relatert til veilederrollen, spesielt rettet mot personer med spesielle behov
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere individuelle veilednings- og gruppeprosesser, samt endrings- og utviklingsprosesser
  • kan støtte og utfordre trafikklæreren og andre i sin fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner
  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
  • kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
  • har kompetanse for analytisk arbeid med trafikksikkerhet og trafikkopplæring i offentlig og privat regi
  • kan holde seg oppdatert om samfunnsdebatten og ha kjennskap til hvordan trafikksikker og miljøvennlig vegtrafikk kan videreutvikles
  • har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veilederrollen
  • kan gjennomføre litteratursøk og forstå, vurdere og ta stilling til nyere forskningsresultater

Content and structure

Studiet er bygget opp med fokus på sentrale temaer som felles basisfag innen trafikk- og yrkespedagogikk, og gir mulighet for spesialisering som reflekterer behov i trafikkopplæringen og i sikkerhetsarbeid. Det kan være knyttet til elever med spesielle behov, aldring, flerkulturelt mangfold m.m.

Pedagogisk individuell veiledning i trafikkopplæringen, TLP6100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter.

Individuell veiledning omhandler grunnleggende kompetanse i veiledning og veilederrollen, og omfatter grunnleggende kunnskap i veiledning. Fokus rettes mot veilederrollen som relasjonsbygger og prosessleder. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap om og forståelse for (praksis)studenten og den nyutdannedes situasjon. Det er fokus på veiledning av enkeltindividet.

Spesialpedagogikk og mangfold i trafikkopplæringen, TLP6200, (15 SP)

Det er mange mennesker med spesielle behov i dagens samfunn. Denne delen legger vekt på å gi studenten kompetanse i trafikkopplæring av elever med særskilte behov for tilrettelegging, og retter fokuset mot utvalgte grupper med særskilte fysiske og mentale behov, samt grupper som trenger språklig tilrettelegging.

Pedagogisk gruppeveiledning i trafikkopplæringen, TLP7100, (15 SP)

I tillegg til at veiledningspedagogikk står sentralt i det pedagogiske grunnlaget for læreplanene i trafikkopplæringen, vil dette emnet blant annet styrke rekrutteringen av praksisveiledere. Studentene får veiledningspraksis gjennom veiledning av medstudenter. Studentene vil arbeide med veiledningsmetoder rettet spesielt mot grupper med veisøkere. Veiledning av grupper handler om planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningsprosesser i grupper, metoder og modeller i veiledning og gruppen som læringsarena. Emnet tar også for seg organisasjons- og systemkunnskap og det å være en del av et kollegium.

Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid, TLP7200, (15 SP)

For å møte framtidens behov for trafikkopplæring, med fokus rettet mot et samfunn og et trafikksystem i rask endring, vil denne delen av utdanningen gi studentene innsikt i prosesser og mekanismer i utviklingen, og gi bedre forutsetninger for å møte utviklingen og forme framtidens trafikklærere. Sentrale temaer i emnet er:

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet

  • planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning
  • IKT og digitale verktøy i undervisningen
  • trafikkpsykologi og elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse

  • selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
  • refleksjon og oppmerksomhet rettet mot seg selv og andre
  • yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

  • endringsbehov i egen og andres undervisning
  • planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
  • aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer forskning og for trafikksikkerhetsarbeidet

Forsknings- og utviklingsarbeid

  • kjennskap til grunnprinsipper innen forskningsmetoder som kan anvendes for å belyse trafikkfaglige problemstillinger
  • kvalitet og etikk i utviklingsarbeid
  • gjennomføre et utviklingsarbeid
Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

2nd year of study

3. semester

Teaching and learning methods

Det veksles mellom ulike arbeids- og undervisningsformer i emnet. Arbeidsformene har til hensikt å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Studiet er et deltidsstudium og gjennomføres over 4 semestre. Det organiseres gjennom fysiske studiesamlinger, digitale samlinger og hybride løsninger. Det gjennomføres studiearbeid mellom samlingene og innlevering av skriftlige arbeider.

Etiske refleksjoner er gjennomgående i hele studiet. Det vil bli benyttet varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid, rollespill, framføringer og arbeid med prosjekt. Involvering av studentene og utnyttelse av deres erfaringer vil bli tillagt stor vekt i studiearbeidet.

Studiet er temabasert og tverrfaglighet vektlegges ved at undervisningen i de ulike emnene vil bli relatert til hverandre for å få studieprogrammet til å framstå på en helhetlig måte. Det legges vekt på kritisk refleksjon, faglig integritet og respekt for andres syn.

Et helhetlig læringssyn prioriteres og læring gjennom ulike prosjekter vil være en dominerende arbeidsmåte. Prosjektene vil kunne være både eksternt og internt initiert og tverrfaglige, slik at utfordringene i det trafikkfaglige arbeidet behandles helhetlig.

IKT og digitale verktøy i kommunikasjon og læringsarbeid vil bli brukt gjennom hele studiet med målsetning om å øke studentenes digitale kompetanse. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC.

Internationalisation

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Work requirements

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Assessment

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet, holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet/kvalitetssystemet-ved-oslomet

Utdanningen i studieretningen kunst og design: formidling er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)