Trafikkpedagogikk Programplan

Videreutdanning i trafikkpedagogikk bygger på trafikklærerutdanningen og er utviklet for å styrke kandidatenes trafikale kompetanse. Fullført studium kan føre til bachelorgrad i trafikkpedagogikk og gir muligheter for videre akademisk karriere.

Myndighetene prioriterer stadig høyere formalkompetanse hos trafikklærere og andre for å realisere målene om reduksjon av trafikkulykker. Ved å utdanne yrkesutøvere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen, og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken (nullvisjonen), utgjør utdanningen en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet.

Utdanningen skal tilføre samfunnet høyt kvalifiserte yrkesutøvere med et tverrfaglig perspektiv. Samtidig styrker utdanningen arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere trafikantrettete tiltak i offentlig og privat regi på system-, gruppe- og individnivå innenfor myndighetenes strategi for bedre sikkerhet i vegtrafikken.

Studiet skal bidra til å utvikle faglig nysgjerrighet, høy integritet og yrkesbevissthet i det trafikkpedagogiske fagmiljøet. Studiet videreutvikler kandidatenes pedagogiske, vitenskapelige, tekniske, sosiale og etiske kompetanse samt endrings- og utviklingskompetanse.

En betydelig del av utdanningen retter seg mot veiledningsfaget og den digitale utviklingen, og sikrer således faglig dyktige yrkesutøvere som kan både forme trafikkmiljøet og at den enkelte bilfører innehar en godt utviklet sikkerhetskultur.

Etter fullført studium vil kandidater med 2-årig trafikklærerutdanning fra OsloMet få tildelt graden Bachelor i trafikkpedagogikk. Kandidater med trafikklærerutdanning fra andre institusjoner eller fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, kan søke om å få tildelt graden. En bachelorgrad kvalifiserer til videre studier på masternivå, blant annet masterstudiet i yrkespedagogikk.

Målgrupper er trafikklærere og andre som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver, for å sikre videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes nullvisjon. Studiet vil kunne kvalifisere for saksbehandlings-, utrednings- og undervisningsoppgaver i statlig og fylkeskommunal forvaltning, skoleverket, offentlige og private organisasjoner og virksomheter

Opptakskrav er gjennomført og bestått toårig høgskolekandidatutdanning som trafikklærer eller trafikklærerutdanning fra utlandet med konverteringstid godkjent av Vegdirektoratet, samt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret. Opptak ved hjelp av realkompetansevurdering med bakgrunn i godkjenning og erfaring som trafikklærer, foretas etter OsloMet sine gjeldende retningslinjer. Søkere som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse må oppfylle følgende generelle og studiespesifikke bestemmelser:

Generelle bestemmelser

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes erfaring som trafikklærer. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Kravet til norsk kan alternativt dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studiespesifikke bestemmelser

• Søker må i tillegg til de generelle kravene (jf. «Generelle bestemmelser») også ha en kombinasjon av minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene. Med relevant yrkespraksis og utdanning menes erfaring som trafikklærer og annen pedagogisk utdanning.

Kravet om gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret gjelder også for realkompetansesøkere.

Internasjonalisering fremmer studiekvalitet og fagmiljø i utdanningen, noe som er viktig i et globaliserende arbeidsmarked hvor internasjonal faglig erfaring, språkdyktighet og kulturell forståelse blir stadig mer relevant.

Integrering av flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet bidrar til innsikt og forståelse for de muligheter og utfordringer et mangfoldige samfunn både nasjonalt og internasjonalt byr på. Ved å benytte engelskspråklig pensum, får studentene verdifull erfaring med å lese faglitteratur og internasjonale forskningsartikler. Det er nødvendig for aktiv deltagelse i det internasjonale fagmiljøet innen fysioterapi.

Utdanningens ansatte samarbeider med flere internasjonale institusjoner om forskning og utdanning. Det legges til rette for at studenter skal kunne tilegne seg internasjonal erfaring og oppnå tilsvarende læringsutbytter, både gjennom universitetets læringsaktiviteter, ved møter med utenlandske fysioterapeutstudenter i Norge, og ved bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studentene har mulighet til å skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Dersom studentene velger å reise ut og utvekslingen er utenfor Skandinavia, må oppgaven skrives på engelsk.

Internasjonalt innvekslingsemne

Utdanningen kan ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter.

• FYB2210 Fysioterapi ved ulike helsetilstander II (15 stp)
• FYB2500 Rehabilitering i fysioterapi I (15 stp.)
• FYB3100 Digital kompetanse og innovasjon i helse (5 stp)

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet. Det tilrettelegges for utveksling i 3., 5 og 6. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider individuelt eller i gruppe, og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som fysioterapeut, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Det er derfor krav om:

• 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i universitetets timeplansystem
• 90 prosent tilstedeværelse i praksis

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, kan faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter underveis, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens oppnåelse av læringsutbyttet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf.forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endringer godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst.

Det vil være arbeidskrav tilknyttet hvert emne. Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten må utføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist må i hvert enkelt tilfelle avtales med faglærer.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere én gang. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ingen nye forsøk og vil miste eksamensretten. Dette vil føre til utsettelse av studiet.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i de enkelte emneplanene.

Krav om tilstedeværelse

Studiet bygger på aktiv deltakelse, undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter. Praktiske øvelser er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid).

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 % medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 %, uansett fraværsgrunn.

Vurderingsformene som brukes i studiet er skriftlig eksamen, muntlig eksamen og skriftlig obligatorisk arbeid med individuelle karakterer. Under hver enkelt emnebeskrivelse er arbeidskrav og vurderingsform beskrevet. Alle skriftlige innleveringer av arbeidskrav og eksamen vil skje digitalt.