Bachelorstudium i tannteknikk Programplan

Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i tannteknikk og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer for å søke om autorisasjon som tanntekniker i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, § 48. Studiet er den eneste profesjonsutdanningen i tannteknikk i Norge.

Tannteknikk er et helsefag med naturvitenskap, teknikk og formgivning som vesentlige deler av innholdet. Studiet og yrkesidentiteten er knyttet til en teknologisk og håndverksmessig tradisjon hvor digitale framstillingsteknikker har en økende innflytelse. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og produserer individuelt tilpasset medisinsk utstyr. Alle produkter formes spesielt for hver pasient. Arbeidet krever at tannteknikeren har gode samarbeidsevner, teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske og praktiske ferdigheter samt form- og fargesans. Kvaliteten på produktet må være god. Hvis design, materialvalg/framstillingsteknikk og materialbehandling ikke er riktig utført, kan pasienten få helseskade.

For at framtidens tannteknikere skal kunne fylle yrkesfunksjonen på best mulig måte tar studiets mål, innhold og organisering hensyn til prognoser, mål og prioriteringer som skisseres i nasjonal tannhelseplan. Det vil si at utdanning av tannteknikere baserer seg på

• en utvikling mot en helhetlig behandling innenfor tannhelsetilbud hvor de ulike profesjonene samarbeider og utfyller hverandre

• behovet for tannhelsetjenester til eldre og spesielle pasientgrupper med oral funksjonshemming

• behovet for større grad av forskning, planlegging, økonomisk vurdering og nytteverdi ved utforming og innføring av nye produkter innenfor dental teknologi

• forebyggende og tannhelsefremmende tiltak

• behovet for å være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet

Studiet har to studieretninger, henholdsvis fast og avtakbar protetikk. Studentene velger studieretning tidlig i 3. semester.  Fagområdet fast protetikk gir fordypning i tannerstatninger som er fast sementert, mens avtakbar protetikk gir fordypning i erstatninger som ikke er permanent festet.

Tannteknikerstudiet har, som alle andre studier innenfor helse- og sosialfagene, som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studiet har derfor 15 studiepoeng felles med andre helsefagstudier innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Tannteknikere skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med tannlege, brukere og andre tjenesteytere innen tannhelse og helse.

Studiets relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for produksjon av tannerstatninger som vil si individuelt tilpasset medisinsk utstyr. Kompetansen er primært egnet for arbeid ved tanntekniske laboratorier nasjonalt og internasjonalt, men kan også være aktuell i tannhelseteam, tannhelseklinikker og kommunal tannhelsetjeneste i forbindelse med digital fremstilling, form- og fargeuttak og konsultasjon/rådgivning knyttet til design, konstruksjon og vedlikehold av tannproteser.

Studiets relevans for videre utdanning

Etter fullført bachelorgrad er kandidaten kvalifisert for å søke opptak ved videreutdanninger og masterstudier.

Målgruppen er personer som ønsker å utdanne seg til et helseteknisk yrke. Søkere bør ha interesse for digital teknikk og design, gode manuelle ferdigheter og ha god form- og fargesans. Studenter uten disse kvalifikasjonene vil kunne få problemer med den praktiske delen av studiet.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Bekledning

I ferdighetstrening og praksis stiller utdanningen krav til studentene når det gjelder bekledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene, bruk av smykker med mer. Av helse-, miljø- og sikkerhetsmessige årsaker eller av hensyn til pasienter, kunder og brukere kreves det at studenter benytter en bestemt uniform eller arbeidstøy, inkludert eventuelt hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene, verksteder, øvingsrom og klinikk, klinisk praksis og annen praktisk utøvelse. Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg er ikke forenelig med gjennomføring av studiet.

Formålet med tannteknikerutdanning er å utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kjernekompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for tanntekniske tjenester.

Etter endt studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har god kunnskap om tannmorfologi

• har grunnleggende kunnskap i biologi, de vanligste biologiske reaksjoner og munnhulens anatomi med hensyn til det tanntekniske arbeidets virkeområde

• har kunnskap om dentale materialers egenskaper relatert til forsvarlig valg, behandling og bearbeiding av materialer

• har kunnskap om faktorer og lovbestemmelser knyttet til arbeidsmiljø, kvalitetssikring markedsføring

• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskning og faglig utvikling innen det dentaltekniske området

• har kunnskap om design og fremstilling av single kroner, helproteser og helsett

• *Studieretning fast protetikk (A): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær fast protetikk

• *Studieretning avtakbar protetikk (B): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær avtakbar protetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker relevante verktøy, teknikker og fagterminologi

• kan planlegge og konstruere enkle tannerstatninger

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i henhold til gjeldende faglig standard for tannteknisk produksjon

• kan finne, vurdere og nyttiggjøre seg dentalteknisk forskning og fagstoff på bakgrunn av kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode

• kan benytte forskningsresultater for å begrunne sine handlinger i egen profesjonsutøvelse

• kan fremstille single kroner, helproteser og helsett med tilfredsstillende funksjon og estetikk

• *Studieretning fast protetikk (A): kan fremstille ordinær fast protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

*Studieretning avtakbar protetikk (B): kan fremstille avtakbar protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille brukerens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser for fremstilling av individuelt tilpasset medisinsk utstyr

• kan definere rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene

• kan være en lagarbeider som integrerer sin faglige kompetanse i samarbeid med andre helsefaggrupper til beste for pasienten

• kan reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter

• kan vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og kommunisere med mennesker på tvers av alder, etnisitet og kulturell bakgrunn

• kan peke på strategier for konfliktløsning

• har kjennskap til fagrelatert nytenkning, innovasjonsprosesser og entreprenørskap

*Læringsutbytter som er knyttet til enten fast eller til avtakbar protetikk

Læringsutbyttene for hvert enkelt emne er forankret i disse overordnete læringsutbyttene.

I flere emner vil læringsutbytter som går på praktiske ferdigheter knyttet til samme tanntekniske arbeid eller prosess, gå igjen. For å tydeliggjøre progresjonen i ferdighetene fra et emne til det neste, benyttes fem nivåer som beskriver grad av kvalitet og selvstendighet. Nivåene er: 1. tilstrekkelig, 2. akseptabel, 3. tilfredsstillende, 4. god og 5. klinisk tilfredsstillende.

Det kreves at studentene i utstrakt grad samarbeider i all praksisrelevant trening som skjer under profesjonell veiledning.

Studiets innhold er fordelt på fem hovedområder: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, dentale materialer, næringsdrift og protetikk.

Studiet går på fulltid over tre år og er inndelt i 11 emner. Første, andre, tredje og sjette semester er felles for alle studentene. I fjerde og femte semester går de to studieretningene parallelt.

Tannteknikk krever at teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter må henge nøye sammen. Studiet er derfor organisert slik at teoristudier skal kunne kombineres med praktisk trening i de fleste emnene.

Praktisk trening foregår både internt på høyskolens tanntekniske laboratorier og i eksterne bedrifter, se. "Eksterne praksisstudier" og "Arbeids- og undervisningsformer". 

Studieprogresjon

Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. TANN3000 og TANN3900 har også tileggskrav; se «Forkunnskapskrav» i emneplanene.

Arbeids- og undervisningsformene er valgt ut fra læringsutbyttene og skal tilrettelegge for at studentene gjennom undervisningstilbudene, egen aktivitet og studentsamarbeid kan oppnå utbyttene i det enkelte emne og følge den oppsatte studieprogresjonen. Det stilles høye krav til selvstudier. Studentene må ta initiativ til samarbeid om teoretiske og praktiske oppgaver. Mye av arbeidet er problemorientert og organisert som prosjekter. Individuell og gruppevis veiledning forutsetter at studentene innen fastsatte frister leverer inn aktuelle teoretiske og praktiske arbeider med tilhørende skriftlig dokumentasjon. Innlevering av skriftlige oppgaver foregår digitalt.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening under veiledning har stor plass i studiet. Studentene skal gjennom praktisk øvelse og refleksjon tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske rutiner. Ferdighetstreningen inkluderer tegnings- og formøvelser som brukes for å utvikle form- og fargeforståelse.

Gjennom problemorienterte oppgaver skal studentene trene på samhandling innen tannhelseteamet gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon om kasusbeskrivelser, forslag til materialvalg og begrunnelser for konstruksjon og design.

Forelesninger

Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig. De vil også brukes til å gi oversikt over fagområder og klargjøre sammenhenger.  På områder hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, tilbys også forelesninger. Egne demonstrasjonsforelesninger foregår på laboratoriet og er knyttet til innføring av nye teknikker og arbeidsprosesser.

Seminarer

Gjennom fremlegg skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Debatter gir trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over holdninger og handlinger.

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som skal være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Oppgavene gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Mapper

Studentene samler i løpet av et emne sine praktiske og/eller skriftlige teoretiske oppgaver i individuelle mapper. Mappen vil vise studentens progresjon. I emner som har mappe som eksamensform, vil deler av mappen utgjøre studentens «eksamensmappe».

Gruppearbeid

Studentene skal ha ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet.  Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving, likemannsvurdering og annet samarbeid skal de stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekter og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med innlevering av skriftlig rapport og muntlig presentasjon.

Selvstudier

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det individuelle arbeidet er knyttet til litteraturstudier og selvstendig ferdighetstrening.

Veiledet praksis i bedrifter er en viktig del av studiet og er fordelt på to praksisperioder Den første perioden ligger i 5. semester i emnet TANNPRA1A for studieretning fast protetikk eller TANNPRA1B for studieretning avtakbar protetikk. Perioden er på 16 uker og gjennomføres normalt i tanntekniske bedrifter.

Den andre perioden ligger i 6. semester i emne TANN3000. Den inneholder inntil 4 ukers selvvalgt praksis innenfor en av følgende virksomheter: tannklinikk/tannlegekontor, kjeveortoped, tannteknisk laboratorium, sykehus eller klinisk tanntekniker. Høgskolen har samarbeidsavtaler med bedrifter i ulike deler av landet, og studentene må påregne opphold utenfor Oslo-området i praksisperioden i TANNPRA1A og TANNPRA1B.

I tanntekniske bedrifter får studentene mulighet til å utvikle sine ferdigheter i et reelt laboratorium under veiledning av en autorisert tanntekniker. De skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. Studentene skal ha en hovedveileder som har det overordnete ansvaret for praksisperioden, men som kan trekke inn andre veiledere i den løpende veiledningen.  

Vurdering av praksisperioder

Alle praksisperiodene skal vurderes til «bestått» eller «ikke bestått» på faglig grunnlag. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis. Omtrent midt i perioden skal studenten få midtveisvurdering som oppsummerer hvordan han/hun ligger an til å nå læringsutbyttene innen periodens slutt. Vurderingen kan gis skriftlig eller muntlig. Dersom det er tvil om studenten vil bestå perioden, skal han/hun innkalles til et møte hvor student, hovedveileder i bedriften og representant fra høgskolen er til stede. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om at han/hun vil kunne nå læringsutbyttene og bestå perioden. Møtet danner også grunnlag for å utarbeide en plan eller kontrakt for hvordan studenten skal kunne nå læringsutbyttene før slutt. Møtet må avholdes senest 3 uker før periodens siste dag i TANNPRA1A og TANNPRA1B. I TANN3000 må møtet holdes halvveis ut i perioden.

For at studenten skal bestå praksisperioden, kreves det også tilstedeværelse på minimum 80 % - se «Obligatorisk tilstedeværelse». Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom en praksisperiode blir vurdert til «ikke bestått», må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Studenten blir forsinket i studiet dersom praksisperioden i TANNPRA1A/TANNPRA1B ikke er bestått. Dersom studenten får «ikke bestått» to ganger på samme praksisperiode, må studiet normalt avbrytes. Det vises for øvrig til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.02012. 

Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Muligheten for utveksling ligger i 3. studieår, og varigheten er vanligvis på 3-6 måneder. I tillegg har studentene mulighet for selv å skaffe seg inntil 3 ukers praksis i utlandet i siste del av emne TANN3000 i 6. semester. Utdanningens faglærere samarbeider internasjonalt med institusjoner som utdanner tannteknikere på bachelornivå. Studenter må være forberedt på at oppgaver som gjøres i løpet av utvekslingsperioder, ofte må skrives på engelsk for å gjøre oppgaven tilgjengelig for veilederen og praksisstedet. Flere av emnene i 2. og 3.studieår tilbys til studenter ved utdanningens samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen. De vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Følgende former for arbeidskrav inngår i studiet:

• skriftlige oppgaver

• praktiske arbeider

• laboratorierapporter

• obligatorisk tilstedeværelse.

Emneplanene spesifiserer hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet.

Skriftlige og praktiske oppgaver

Studenten får to forsøk på skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter før ordinær eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Tilstedeværelse er nødvendig for at studentene skal kunne tilegne seg den spesielle kunnskap, ferdighet og generelle kompetanse som ivaretar pasientsikkerhet og kvalitetssikrer de tanntekniske produktene.

Tilstedeværelseskravene er:

• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og laboratorieøvelser

• minimum 80 % tilstedeværelse i ekstern praksis, ferdighetstrening, pasientrettet arbeid, seminarer, timeplanfestet gruppearbeid og obligatorisk veiledning.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det bli stilt krav til ekstra studieoppgaver som kan kompensere for fraværet i den grad det er mulig. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen i en praksisperiode, vil det bli vurdert om det er mulig å forlenge perioden.

Dersom kompensasjon eller forlenget praksisperiode ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull.

Alle praksisperioder og eksamener gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle emner avsluttes med eksamen, og alle karakterer står på vitnemålet. Tabellen på neste side viser eksamensordningene. Alt tannteknisk arbeid som inngår i eksamen, må utføres på utdanningens laboratorier.

Ny/utsatt eksamen har samme bestemmelser som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Ny eksamen er for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. Utsatt eksamen er for studenter som ikke avla ordinær eksamen på grunn av sykdom dokumentert ved lege-erklæring eller på grunn av annet gyldig fravær.

Karakteren på eksamen uttrykkes enten ved «bestått» eller «ikke bestått» eller gradert skala A-F der A-E er beståtte karakterer, mens F er «ikke bestått».

Sensorordningen varierer fra emne til emne; se emneplanene.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering er en ordning som skal sørge for at personer som skal ha arbeid innenfor enkelte yrker skal være skikket til den jobben de er utdannet til. Det vil si at i tillegg til å ha den faglige kunnskapen, skal de også være personlig egnet til å utføre jobben. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår i alle emner. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre tannteknikeryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06.

Informasjon om programplanen:

Godkjent av Utanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 19. juni 2006.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 3. juni 2015.

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.