Spesialpedagogikk 1 Programplan

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningen er evidensbasert, dvs. at forskningsbasert kunnskap og praktisk erfaring forenes for at studentene kan lykkes med å skape elevsentrerte opplæringstilbud. Undervisningen tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning rundt aktuelle spesialpedagogiske temaer (for eksempel tilpasset opplæring, elevmedvirkning, barn og unges oppvekstsvilkår, utfordrende atferd, lese- og skrivevansker, motivasjon for læring, osv.). Denne forskningen illustreres og aktualiseres ved hjelp av studentenes egne erfaringer, case-arbeid, med mer. Gjennom utdanningen lærer studentene å identifisere elevenes utviklingsmuligheter med utgangspunkt i deres forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet i tråd med LK20.

Utdanningen har en solid forankring i en biopsykososial forståelse av menneskelig fungering, der opplæring og tilrettelegging anses som like viktige for barn og unges læring og utvikling. Betydningen av en relasjonell forståelse og det å kunne se individet i kontekst fremheves gjennom hele utdanningen, også ved temaer som handler om diagnoser, som for eksempel autismespekterforstyrrelse. Studentene blir på denne måten gjort bevisst på at hvorvidt et skolesamfunn lykkes med inkluderende praksis ikke utelukkende påvirkes av elevenes forutsetninger og utfordringer, men også av lærernes kompetanse for å legge til rette og av deres evne til å identifisere styrker og muligheter.

Videreutdanningen retter seg mot lærere på ungdomsskole og videregående skole (8.-13.trinn), og i utdanningen fokuseres det spesifikt på elever i denne aldersgruppen. Andelen elever som mottar spesialundervisning former en stigende kurve gjennom hele grunnskolen, og ca. 10% av ungdomsskoleelever har ikke tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Derimot er antallet elever på videregående som mottar spesialundervisning mye lavere, hvilket kan tyde på at mange elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen som de trenger og har krav på. Risikoen for frafall blant elever som sliter faglig og/eller sosialt er stor, spesielt for elever på yrkesfag. Dette fordrer at alle lærere har god kunnskap om diverse vansker og kompetanse på nødvendig tilrettelegging. Samtidig er det viktig med nøye planlegging av overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og fra videregående skole til arbeidsliv. Videreutdanningen i Spesialpedagogikk 1 adresserer disse temaene.

Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for ungdom med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppen for studiet er lærere på 8-13. trinn som arbeider i skole. Studiet er relevant for alle lærere, uavhengig av om de har ansvar for opplæring av elever med særskilte behov eller ikke.

Undervisningen veksler mellom forelesninger på OsloMet, digitale forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser og veiledning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Skriftlig gruppeoppgave med et omfang på 3000 ord. Det forutsettes at alle i gruppen deltar aktivt. I tillegg skal hver gruppe lese en annen gruppes oppgave og gi skriftlig og muntlig tilbakemelding.

Gruppeoppgaven blir vurdert som helhet og skal være utført av gruppen i fellesskap. Det gjøres ikke individuelle vurderinger av enkeltstudenters bidrag i oppgaven. Gruppeoppgaven skal være godkjent av emneansvarlig og skriftlig og muntlig tilbakemelding skal være gjennomført for å kunne framstille seg til eksamen. Ved ikke godkjent gruppeoppgave leverer gruppen en omarbeidet versjon innen angitt frist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister alle i gruppen retten til å framstille seg til eksamen.

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen.

Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 10 - 12 sider sider / 23 000 - 27 600 tegn inkludert mellomrom. I tillegg kommer forside og litteraturliste. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler om kildehenvisning følges.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i samråd med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Gradert skala A-F.