Praktisk-pedagogisk utdanning, Sandvika Programplan

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å utføre endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. PPU-Y vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter og i tilknytning til voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglæreren har også en oppgave i å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det særegne ved yrkesfaglæreren er det doble praksisfelt der praktisk yrkesforankring kombineres med teoretisk kunnskap og praktisk- pedagogisk arbeid.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er bygget opp rundt følgende kompetanseområder

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år med samlinger på campus. Studiet finnes også deltid som en kombinasjon mellom samlinger på campus (ca. 25%) og samlinger på nett (ca. 75%), samt som heltidsstudium over ett år.

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag innen alle yrkesfaglige programområder i videregående opplæring.

Rammer for studiet er gitt i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. I tillegg er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg først og fremst mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole. Utdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig jobber med yrkesopplæring eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis.

Det er i tillegg krav om generell studiekompetanse/realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv. Studentene kan ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet - storbyuniversitetets vilkår.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet i undervisningen, arbeid mellom samlingene og i pedagogisk praksis.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Studentene må da selv ta kontakt med faglærer, som setter ny frist for innlevering. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravet må være vurdert til godkjent to uker før eksamen.

I de tilfeller arbeidskrav ikke blir levert inn innen gitte frister eller godkjent, og som ikke har dokumentert årsak eller er avtalt med faglærer, vil studenten ikke ha mulighet til å avlegge eksamen. Dette vil medføre ett års forsinkelse i studiet.

Arbeidskravene er synliggjort i emnebeskrivelsene og må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse er også omtalt i emneplanene.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding og fremovermelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærer.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding og fremovermelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tittelen på det tverrfaglige utviklingsprosjektet (både norsk og engelsk) skal stå på vitnemålet og vil være synlig under emnekode og emnenavn: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

• Godkjent av prodekan LUID 04.06.2014
•  Redaksjonelle endringer 05.02.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018