PPUD6000 Læring og grunnleggende lærerkompetanse Emneplan

Jan Yngve Sand

Generelle opptakskrav for studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• kjenner til lovverk og styringsdokumenter som er relevante for yrkesfaglærer og yrkesopplæring generelt
• kan planlegge for undervisning ut fra yrkesdidaktiske prinsipper
• kan planlegge undervisnings- og arbeidsmåter som fremmer differensiert og tilpasset opplæring, vurdering og læreprosesser
• kan benytte ulike informasjonskilder for å videreutvikle kunnskap om yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om elevmedvirkning, demokratisk dannelse og pedagogisk entreprenørskap
• kjenner til ungdoms utvikling, sosialisering og danning i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om læringsledelse og utvikling av godt klassemiljø
• kjenner til fag- og yrkesopplæring i et historisk og kulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov
• kan lede opplæring der elever/lærlinger deltar i planlegging, gjennomføring- og vurderingsarbeid
• kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert og tilpasset opplæring for å sikre elevers/lærlingers læringsutbytte
• kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med forskrifter og nyere forskning på feltet
• kan forholde seg kritisk til faglitteratur og informasjonskilder knyttet til relevante fagområder for 8.-13. trinn
• kan utvikle evnen til samarbeid med elever/lærlinger og aktuelle samarbeidspartnere
• kan anvende logg og kunne reflektere over egen læreprosess
• kan anvende digitale læremidler i opplæringen

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i yrkesetiske problemstillinger i lærerarbeidet(utøvelsen som lærer)har solid pedagogisk, yrkesetisk og yrkesdidaktisk kompetanse
• kan gjennom engasjement og faglig innsikt motivere elevenes/lærlingenes læringsprosesser
• har yrkesstolthet og yrkesidentitet som yrkesfaglærer
• kan bygge gode relasjoner til elever og skape et inkluderende læringsmiljø
• kan integrere de grunnleggende ferdigheter i programfagene
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre
• kan legge til rette for entreprenørielle og kreative prosesser i undervisningen

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid med tilhørende prosjektpresentasjoner.

Pedagogisk praksis

Det er knyttet to obligatoriske praksisperioder til emnet:

• Praksisperiode 1: Studenter skal gjennomføre 20 dager pedagogisk praksis i videregående opplæring i eget programområde
• Praksisperiode 2: Studentene skal gjennomføre 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (8.-10. trinn)

Begge perioder skal være veiledet, variert og vurdert. Hensikten med pedagogisk praksis er at studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer knyttet til det å fungere som lærer i grunnopplæringen 8 - 13, innen relevante fag i fag-/yrkesopplæring.

I tillegg til obligatorisk oppmøte på praksisskolene og oppmøte på samlingene, er det tre arbeidskrav knyttet til emnet. Hvert arbeidskrav består av flere deler. Arbeidskravene knyttes både til pedagogisk praksis og til læringsfellesskapet på samlingene. Det er derfor av stor betydning at studentene møter på samlingene, og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 % av undervisningsdagene jf. kap.8 i programplanen.

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet består av tre deler og går ut på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg for yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Studentene skal samarbeide i grupper på to og to.

Arbeidskravet gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1: Det skal utarbeides veiledningsdokument (omfang 3 - 5 sider) og undervisningsplan til et undervisningsopplegg (omfang 1-2 sider)

Del 2: Fremlegg av undervisningsopplegget for medstudenter eller andre, 15-20 min.

Del 3: Gruppen skal skrive et refleksjonsnotat over læringsutbyttet knyttet til det å skulle planlegge og gjennomføre undervisning - omfang på 650 ord (+/- 10 prosent).

Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav 2

Overordnet tema: Klasseledelse, relasjonskompetanse og entreprenørielle læreprosesser

Arbeidskravet har to deler, og skal gjennomføres på følgende måte:

Del 1: Klassen deles inn i grupper, som i fellesskap gjennomfører et prosjektarbeid med relevans for overordnet tema. Prosjektet dokumenteres muntlig for medstudenter eller andre, omfang ca. 20 min.

Del 2: Det skal skrives et individuelt refleksjonsnotat knyttet til egen læring gjennom prosjektet, 1000 ord (+/- 10 prosent).

Arbeidskravets del 1 kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav 3

Overordnet tema: Læring i pedagogisk praksis.

Individuelt refleksjonsnotat, omfang 1 250 ord (+/- 10 %).

Alle arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres - mer spesifisert beskrivelse om gjennomføring av arbeidskrav finnes i kapittel 8 i programplanen.

Praksis

Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått før studenten får gå opp til eksamen i emnet. Det er utarbeidet en egen praksisguide til studiet

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 14 dager i form av et refleksjonsnotat på 2000 ord (+/- 10%), der refleksjoner fra pedagogisk praksis knyttes inn mot relevant faglitteratur og aktuelle styringsdokumenter for grunnopplæringen trinn 8 - 13.

Ny og utsatt eksamen

• Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen, det gis ny oppgavetekst.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis.

Eksamen vurderes til karakteren Bestått/Ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.