Practical Pedagogy for Tertiary Vocational Education 1 Programplan

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i elektrofag har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for elektrofag skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Elektrofag:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Automatiseringssystemer.
• Data- og elektronikksystemer.
• El-energisystemer.
• yrkesfaglig fordypning.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for elektrofag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Automatiseringsfaget

• Automatiseringssystemer.
• Mekanisk arbeid.
• Elenergisystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

2. Avionikerfaget

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

3. Dataelektronikerfaget

• System og infrastruktur.
• Apparat og utstyr.
• Faglig fordypningsprosjekt.

4. Elektrikerfaget

• Elenergisystemer.
• Tele-, data- og sikkerhetssystemer.
• Automatiserte.
• Faglig fordypningsprosjekt.

5. Elektroreparatørfaget

• Energisystem, maskiner og apparat.
• Feilsøking og reparasjonsteknikkar.
• Faglig fordypningsprosjekt.

6. Energimontørfaget

• Overføring av elenergi.
• Drift, vedlikehold og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

7. Energioperatørfaget

• Elenergiproduksjonsdrift og vedlikehold.
• Oppgradering og fornyelse.
• Faglig fordypningsprosjekt.

8. Fjernstyrte undervannsoperasjoner

• Operasjoner.
• Drift og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

9. Flytekniske fag

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

10. Heismontørfaget

• Heisinstallasjoner.
• Faglig fordypningsprosjekt.

11. Kulde- og varmepumpemontørfaget

• Montasje.
• Automatisering.
• Service og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

12. Produksjonselektronikerfaget

• Elektromekanikk.
• Elektronikk.
• Faglig fordypningsprosjekt.

13. Romteknologi

• Elektronikk og kommunikasjonsteknologi.
• Romteknologi og satellitteknikk.
• Telemetri.
• Romfysikk.
• Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer (GIS).
• Faglig fordypningsprosjekt.

14. Signalmontørfaget

• Signalanleggssystemer.
• Bygging av signalanlegg.
• Forebyggende vedlikehold.
• Korrektivt vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

15. Tavlemontørfaget

• Montasje og produktsikkerhet.
• Kontroll, revisjon og elsikkerhet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

16. Telekommunikasjonsmontørfaget

• Elektroniske kommunikasjonsnett.
• Alarm-, signal- og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

17. Togelektrikerfaget

• Installasjon.
• Vedlikehold.
• Feilsøking og feilretting.
• Faglig fordypningsprosjekt.

18. Vikler- og transformatormontørfaget

• Framstilling og montasje.
• Reparasjon og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet kan også tilbys delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som følgende:

• Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering : Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
• Problemorientering : Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
• Opplevelsesorientering : Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
• Erfaringslæring : Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
• Eksemplarisk læring : Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum ti dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De fire ulike periodene er knyttet til fire ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i elektrofag har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ledelse og gjennomføring av kompetanseutvikling
• kunnskap kompetanseutvikling og analyse av og kompetansebehov
• innsikt i yrkespedagogiske arbeidsformer, erfaringslæring og livslang læring

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere medarbeideres arbeid og læringsprosess og gi konstruktiv tilbakemelding og veiledning
• planlegge, gjennomføre og vurdere lærings- og utviklingsarbeid på arbeidsplassen
• dokumentere utviklingsarbeid knyttet til kompetanseutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe
• presentere problemstillinger for læring på arbeidsplassen og anvende teori som grunnlag for vurderinger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• være bevisst hvordan egen forståelse, holdninger og verdier kommer til uttrykk i læring på arbeidsplassen

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets og høgskoleloven kapittel 3 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning. Studenter med f.eks. praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk kan få fritak for 45 studiepoeng og få tilpasset et toårig heltidsløp ved å gjennomføre manglende arbeidskrav i emne 1000, 1100, 2000 og 2100 i løpet av første år ved å følge delvis første og andre klasse. Emne 3000, 3900 og 3100 følges som ordinært heltidsstudium. Et godt alternativ for disse studentene er å ta studiet over tre år på deltid.

Studenter med formalkompetanse som f.eks. fagskole eller realkompetanse i yrkesfaget kan få innpasset dette i et treårig løp på deltid. Se tabell 1 nedenfor som viser studieprogresjon for studenter med fritak på bakgrunn av praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk (45 stp. fritak) som deltidsstudent over tre år.

Studenter med bakgrunn fra f. eks. toårig fagskole kan gjennomføre studiet over 2,5 år. Dette forutsetter tilfredsstillende realkompetansevurdering og bearbeidet dokumentasjon for fagskoleutdanning. Se tabell 2 nedenfor som viser tilpasningsmuligheter for studenter med to-årig fagskole.

Det gis ingen emnefritak for studenter på bakgrunn av teknisk utdannelse (Yrkesfaget), da alle emner er tverrfaglige. Likevel vil det kunne være arbeidskrav som helt eller delvis kan godkjennes. Alle tverrfaglige eksamener må gjennomføres. Det anbefales derfor et treårig løp på deltid, der studenten følger en normal heltidsklasse gjennom hele studiet, men vil kunne få lettelser i arbeidsmengden da studenten kan bruke mye av litteratur og kompetanse fra fagskolen som dokumentasjon av arbeidskrav. Studenten må gjennom studiet dokumentere og gjennomføre alle arbeidskrav.

Alle studenter må gjennomføre all pedagogisk og yrkesfaglig praksis som skal være veiledet (til sammen 130 dager praksis). På emne 1000 må studenten beregne å følge de fleste samlinger, da man her legger grunnlaget for hele studieløpet og danner samarbeidsgrupper. Emne 1100 til 3000 følger studenten alle PF samlinger og de samlinger i YF som tiltaksplanen fra emne 1000 tilsier. Emne 3100 og 3900 følges fullt ut.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en kritisk-konstruktiv holdning til studieopplegget. I et praktisk-pedagogisk studium er det nær sammenheng mellom hva en arbeider med (innhold) og måten en arbeider på (arbeidsmåter og organiseringsformer). Yrkespedagogisk kunnskap, læringskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Prinsippet er at «arbeidsmåtene er pensum», og det anvendes varierte arbeidsmåter med stor grad av egenaktivitet, og gjennom dette kan studentene utvikle erfaringsbasert kunnskap. Hensikten er at de skal kunne mestre og vurdere de forskjellige arbeidsmåtene, ferdighetene og teknikkene og kunne ta dem i bruk i egen pedagogiske virksomhet.

Den grunnleggende tilnærmingen er systematisk erfaringslæring, det vil si å:

• gjøre seg bevisst tidligere erfaringer i forbindelse med læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
• gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogiske tenkemåter, situasjoner, oppgaver og metoder

• beskrive handlinger, opplevelser og resultater, og analysere disse ut fra ulike perspektiver for å utvikle

  • kunnskap og innsikt om læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
  • bevissthet om egne normer og holdninger til læring, opplæring og ledelse
  • evne til å tilrettelegge og støtte læring og utvikling hos lærlinger og medarbeidere
• planlegge og prøve ut ny praksis med større bevissthet

Læring som skjer i tilknytning til praktiske øvelser, oppgaver og prosjektarbeid støttes og suppleres av innledninger, veiledning og oppsummeringer fra lærere, og av studier av litteratur og andre læremidler.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Denne form for læring og ferdigheter opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse på fellessamlinger for å kunne gå opp til eksamen. Fravær ut over 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensor, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Work Based learning - Pedagogy for Enterprises

Managing and Development of Competences at the Workplace

Bachelornivå

60 studiepoeng/60 ECTS

Deltid

Studieprogramkode: BEPED

Godkjent av Høgskolen i Akershus 25. januar 2005

Sist endring godkjent av prodekan for studier 30. juni 2016

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Gjelder for høst 2018