Practical Pedagogy for Tertiary Vocational Education 1 Programplan

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.

Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.

Studieretning journalistikk

Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning medier og kommunikasjon

Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)
• Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).

Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Studieretning sakprosa

Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:

• Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
• Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)
• Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng)
• Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)

De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid). 

Emnene tilbys ikke hvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres med studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats.

Undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger innebærer å bli introdusert for viktige kunnskapsområder og få forståelse av sentrale spørsmål og utviklingstrekk i journalistikk, sakprosa og/eller medie- og kommunikasjonsfagene. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et faglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon, samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres medieproduksjoner og forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, samt være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Masterstudiet legger betydelig vekt på utvikling av kunnskap og ferdigheter gjennom prosessorientert prosjektjobbing, enten individuelt eller i gruppe. Flere enkeltemner, samt arbeidet med selve masteroppgaven, gir mulighet for prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Pensum er på norsk og engelsk. En del emner undervises på norsk, men en omtrent like stor del av emnene undervises på engelsk. Gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel.

General admission requirements

Qualified applicants must document that they have achieved the Higher Education Entrance Qualification or equivalent prior learning and work experience.

The following requirements must be met in order to qualify to apply for admission on the basis of prior learning and work experience:

1. The applicant must be at least 25 years of age in the year of admission and cannot have achieved the Higher Education Entrance Qualification. Applicants must document one of the following:

• craft certificate or equivalent and at least two years’ relevant work experience, or
  • at least five years’ relevant work experience. Up to two of these five years can be replaced by relevant unpaid work, education, organisation work experience or similar.

2. Applicants must have adequate proficiency in English to be capable of completing the programme. This must be documented with, as a minimum, the subject English (140 hours per year) from a vocational upper secondary school programme or equivalent, passed with the grade 2 or better. Applicants whose first language is not a Nordic language must document that they meet the requirement for English language proficiency at a level corresponding to the Higher Education Entrance Qualification.

Relevant part-time work of varying scope and length can be converted into full-time in accordance with the applicable rules.

Special admission requirements

The applicant must be affiliated to Noroff – School of Technology and Digital Media through an employment relationship and work on educational development, learning work or counselling work for adults. This should be documented by an employer reference.

Learning outcomes are described in the course description.

The programme is organised as a digital web-based programme that includes asynchronous work assignments, coursework requirements, vocational teaching practice and synchronous sessions. Asynchronous work assignments make up five thematic assignments per semester. The thematic assignments are published on a digital learning platform and can be done either individually or in groups by given deadlines. Synchronous sessions make up a total of five days per semester, and supervision is also provided to small learning groups in connection with coursework requirements. Work assignments will also include obtaining information from and in collaboration with the labour market and, if relevant, the industry. All classes will be taught in English.

OsloMet’s learning platform will be used during the programme.

Because the programme is based on teaching practice and assignments, and related to practice in the role of vocational teacher, 20% of the syllabus is chosen by the students themselves. By encouraging students to obtain their own appropriate literature, the students develop competence in line with the programme description’s learning outcomes and their own learning objectives under the supervision of the lecturer. Literature selected by students must be approved by the person responsible for the course. The learning outcome descriptions determine which parts of the literature are relevant for each course.

The following vocational education principles apply to the choice of forms of learning and the organisation of content:

• Practice-oriented learning

The programme is based on the challenges and duties encountered in tertiary vocational education. This means that students’ experience from their own vocational teaching practice and reflections on this play a key role in the study programme.

• Problem-oriented learning

The students will learn by working on realistic problems and situations. Problem-oriented learning can be achieved through, for example problem-based learning and solving assignments, project work and development work.

• Experience-oriented learning

The students shall be aware of and able to express their feelings and thoughts in different situations. They should also be able to facilitate such learning processes for their students.

• Experience-based learning

This means developing an awareness of previous experience and gaining new experience through various forms of vocational education work. By planning, testing and reflecting on new practice, the students will increase their awareness of and their range of options in different teaching situations.

• Example-based learning

Students learn by analysing, processing, applying and generalising suitable examples for use in their own practice.

• Value-oriented learning

The students shall become aware of and clarify their norms and attitudes in relation to professional ethical standards and the consequences of their own choices.

• Student influence

The students shall exercise influence in the programme through supervision, the student representative system and evaluations.

The student shall complete varied, tutored vocational teaching practice equivalent to 20 days in their own workplace. These days can be distributed in a flexible manner over the course of the year and are documented by completed coursework requirements. The student’s own or another suitable workplace is used as an arena for learning and vocational teaching practice. Vocational teaching practice is organised by the vocational technical colleges.

Teaching practice is considered a learning arena of equal value to learning work and required coursework in the programme. This means that vocational education theory and issues addressed in the programme are tested and further developed during the teaching practice. In the same way, teaching practice experience will form the basis for discussions and learning work in the programme.

The student and teaching practice tutor shall document the learning activities conducted during the teaching practice by means of coursework requirements.

The programme is provided in collaboration with Noroff – School of Technology and Digital Media. Noroff offers study programmes in English-speaking countries, where English is the language of instruction. The programme is part of OsloMet’s focus on internationalisation.

During the programme, students shall document various coursework requirements linked to the learning outcomes for the programme, the learning community at joint sessions, work between sessions and their own practice in tertiary vocational education. The required coursework is intended to develop the students' ability to reflect on and plan their own learning work and key issues that are relevant to the role of a tertiary vocational teacher. The study programme places great emphasis on the students developing the ability to be active participants in development work in cooperation with others.

The required coursework must be submitted by the stipulated deadlines. The required coursework is assessed as approved/not approved. Required coursework that is not approved can be reworked and submitted for approval twice. In such cases, the student must agree with the lecturer on resubmission of the coursework in question.

Absence for valid reasons documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to submit/meet a coursework requirement by the deadline due to illness or for other documented valid reasons can be given an extended deadline. A new deadline for meeting the coursework requirements must be agreed with the lecturer in question in each individual case.

Students who do not submit/complete a coursework requirement by the deadline without a documented reason or agreement with the lecturer will not be granted another attempt.

More information about coursework requirements is available in the individual course descriptions.

Requirements made of students during the programme

Students are expected to participate in web-based interaction, complete teaching practice in their own workplace and do the coursework required on the program. Emphasis is placed on a collective learning process achieved through exchanging experiences and reflections all through the study period. Therefore it is expected that students are present in all teaching activities throughout the study-period. In all a minimum attendance of 80 % is required.

Students who, due to illness or another documented valid reason, do not meet to the requirement for participation, shall agree on alternative activity(s) in each individual case with the teacher.

All required coursework must be approved and practical training completed by stipulated deadlines in order to take the exam.

The development of assessment competence is a key part of the programme, and continuous assessment is an integral part of the learning process. The objective of the assessment is to give students feedback on their own development in relation to the programme's objectives, and to give the students experience they can use in the assessment work they will carry out as vocational teachers.

Progress and learning in the programme will be documented and assessed by means of the lecturer’s assessment, feedback from fellow students and self-evaluation. This enables students to develop awareness and methodology competence about assessment work in their own profession as teachers.

More information about the final assessment can be found in the course description.

Rights and obligations in connection with exams

The students’ rights and obligations are set out in the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet. The regulations describe, among other things, the conditions for resit/rescheduled exams, the right to appeal and what is considered cheating in an exam. It is the students’ responsibility to register for any resit/rescheduled exams.

Examiners

Tutors will be used in accordance with the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

Godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.01.2022.