Videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis Programplan

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for dette studietilbudet er ansatte som yter forebyggende tjenester og/eller miljøterapeutiske tiltak til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenestene.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning eller pedagogikk, og minst to (2) års arbeidserfaring.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser og utfordringer knyttet til dette
• kan gjøre rede for hovedgrupper av psykiske lidelser: psykose, angst, stemningslidelser
• har inngående kunnskap om behandling av og miljøterapeutiske tiltak ved psykisk lidelse basert på biologiske og psykososiale forklaringer
• kan utdype metoder for medvirkning generelt og brukermedvirkning spesielt på individ- og systemnivå
• har inngående kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapsbaserte metoder for kartlegging, gjennomføring og evaluering av behandling/tiltak for å sikre individuelt tilpasset omsorg til mennesker med utviklingshemming
• identifisere etiske dilemmaer i tjenesteyting overfor sårbare brukergrupper
• anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av nye og bedre metoder i tjenestene til mennesker med utviklingshemming

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• samarbeide med pårørende og bidra til gode flerfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner
• analysere ulike perspektiver, foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
• reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
• reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid

Energieffektivisering av bygninger er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å begrense menneskeskapt klimaendring. Passivhus-nivå har blitt standard, og det bygges flere nær-nullenergi- og pluss-hus ettersom løsninger for lokal energiforsyning (bl.a. solenergi) blir mer lønnsomme. Samtidig skjer en rivende utvikling innen digital teknologi (bl.a. simuleringsverktøy og byggautomasjon), nye byggematerialer, og nye løsninger for tekniske installasjoner, som åpner for nye muligheter. Parallelt med dette lærer vi mer fra forskning innen betydningen av inneklima for helse. Alle disse forhold gjør at byggenæringen er i rask endring, og at det stilles stadig høyere krav til de som utformer og forvalter det bygde miljø.

For å møte dagens og fremtidens utfordringer, gir masterstudiet i Energi og miljø i bygg dyptgående ingeniørfaglig kompetanse innen klimatisering (behovsstyrt varme, kjøling, ventilasjon, belysning, m.m.), energiforvaltning, og menneskelige behov (innemiljø, sanitærforhold), kombinert med kunnskap innen et bredt spektrum av temaer inkludert bygningsfysikk, numerikk, økonomi, miljøvurdering av bærekraftige løsninger, og klimatilpasning.

Masterstudiet energi og miljø i bygg kan tas som et heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år, evt. tre år. Det søkes enten til heltids- eller deltidsstudiet. Studiet er på 120 studiepoeng og gir en fordypning og videreføring i forhold til relevante bachelorstudier.

Masterstudiet er tilrettelagt internasjonalisering i og med at deler kan gjennomføres internasjonalt ved samarbeid med utenlandsk utdanningssted.

Studiet bidrar til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om de oppnår læringsutbyttene.

Selvstudier

Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur og benytte ulike former for e-læringsressurser. Selvstudier og egenaktivitet omfatter også samarbeid med medstudenter via læringsplattformen som å skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Forelesninger

Det benyttes både videobaserte og hybride forelesninger. De hybride forelesningene kan følges fra klasserom på campus eller på nett.

Digitale læringsressurser

Det er utarbeidet videobaserte forelesninger over de mest sentrale temaene i utdanningen. Disse gir oversikt over temaet og danner grunnlag for lesing av pensum. De digitale læringsressursene vil i tillegg bestå av refleksjonsoppgaver, case og historiefortellinger som danner grunnlag for refleksjon både individuelt og i grupper. Hensikten er å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter og å dele kunnskap og erfaringer.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. De får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Gruppesamlinger

Gruppesamlinger er samlinger som foregår nettbasert. Studentene får øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger. Gruppesamlingene vil også kunne brukes som spørretimer, hvor sentrale fagpersoner er tilgjengelige for spørsmål fra studentene.

Forbedringsarbeid

I emnet PLU6300 Kvalitetsforbedring i praksis innen psykisk helse skal det gjennomføres og dokumenteres et kvalitetsforbedringsarbeid. Her skal det arbeides praktisk med kvalitetsforbedring i praksis. Gjennom dette skal studenten utvikle ferdigheter om systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon og skriftlig og muntlig formidling.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er å:

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på gruppesamlinger, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk deltakelse I emnene vil det være obligatorisk deltakelse på gruppesamlinger for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske gruppesamlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Emnene har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Fagområde

Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.

De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.

Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp) er for begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.

Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.

Valgemner

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Studentene skal ta ett valgfritt emne på 5 stp i 3. semester (se nedenfor.) Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Dersom en student vil velge valgemner fra andre studieprogram/institusjoner skal dette godkjennes av studieprogrammet. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

3. semester:

MAEN5010 Fornybar energi (5 stp)

MABY4700 Life Cycle Assessment of Buildings (5 stp).