Videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis Programplan

Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
• avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
• inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
• avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
• registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
• anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
• systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
• gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
• utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
• behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
• kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.

Bachelorstudiet i paramedisin er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i paramedisin (Bachelor in Paramedic Science) og gir grunnlag for autorisasjon som paramedisiner i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Paramedisinerens arbeidsoppgaver er varierte og til tider krevende. Arbeidet er som oftest i ambulansetjenesten, men kan også være på legevakt, i akuttmottak, i den psykiatriske helsetjenesten, rusomsorgen eller innen fagutvikling og opplæring. Pasientmøtene kan være alt fra de enkle og rutinepregede til akutte situasjoner med alvorlig syke og skadde pasienter. I ambulanseyrket har paramedisineren ansvar for å undersøke, vurdere og behandle pasienter samt å transportere rett pasient til rett sted og til rett tid.

Kunnskap fra basale medisinske, etiske og operative fag kombineres ofte med mer spesifikke fag innen akuttmedisin og traumatologi. Ett eksempel på dette kan være å undersøke pasienten med det formål å avdekke om symptomene skyldes en kronisk sykdomstilstand eller et akutt behov for helsehjelp. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse gjør paramedisineren i stand til å forstå og samhandle med pasienter, pårørende og kollegaer, som er grunnleggende for yrkesutøvelsen. En paramedisiner samarbeider også med kollegaer på tvers av profesjoner og fag i ulike situasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten, og redningstjenesten for øvrig.

Utdanningen har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Paramedisinfaget kombinerer kunnskapsbasert praksis med kunnskap om helse, sykdom og skade, etikk, jus, pasientsikkerhet, beslutningstaking, ledelse, operativt ambulansearbeid og beredskap. Foruten akutt syke og skadde barn og voksne er viktige målgrupper eldre pasienter og personer med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer. En paramedisiner vil også ivareta personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Paramedisinere kan jobbe både på individ, gruppe- og systemnivå innen flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Paramedisinere jobber med mennesker i alle aldre, eksempelvis i bil-, båt- eller luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, kommunal akutt døgnenhet og legevakt samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er master i Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler ogforskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Vurderingsformer

Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og 30 % på et prosjektarbeid. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.

For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Intern veileder er ikke med i karakterfastsettelsen.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves:

• Førerkort klasse B, ervervet senest 1.mars i opptaksåret
• Bestått fysisk opptaksprøve inkludert egenerklæring om svømmedyktighet

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må i tillegg fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

I studiet inngår ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Søkere er i den forbindelse selv ansvarlig for å avklare at de oppfyller helsekrav for førerkort klasse D.

I henhold til Universitets og høyskolelovens § 12-8 er bruk av helt eller delvis dekkende ansiktsplagg forbudt både i forbindelse med undervisning, i tilknytning til undervisning og ved eksamen. Det gjelder også for studenter i praksis.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter. Omsorg for egne barn kan godkjennes med inntil ett år

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer – hovedmål, sidemål og muntlig
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Andre krav

• Førerkort klasse B (personbil), ervervet senest 1. mars i opptaksåret
• Bestått fysisk opptaksprøve inkludert egenerklæring om svømmedyktighet

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i paramedisin følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets anatomi, fysiologi og patofysiologiske prosesser, samt respons på sykdom og skade
• har bred kunnskap om klinisk undersøkelse, tentativ diagnostikk og medikamentell og ikke-medikamentell behandling av fødende, akutt syke og skadde pasienter, personer med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk
• har bred kunnskap om farmakologi relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• har bred kunnskap om relevante lover, forskrifter og etiske perspektiver og kan reflektere over disse i sin yrkesutøvelse
• har kunnskap om skademekanikk, operativ organisering, ledelse og risikoanalyse i forbindelse med arbeid i ambulansetjenesten og totalforsvaret
• kjenner til ambulansetjenestens plass i rednings- og helsetjenesten, fagområdets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsansvar
• har kunnskap om pasientsikkerhet, kommunikasjon med pasient og pårørende og samhandling tverrfaglig, tverrkulturelt, med minoritetsspråklige og på tvers av virksomheter og nivåer i helsetjenesten
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og har grunnleggende forståelse for kunnskapsbasert praksis, herunder forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere, observere og vurdere symptomer og tegn på sykdom og skade, psykiske lidelser og rusavhengighet samt gjennomføre medikamentell og ikke- medikamentell behandling på en forsvarlig måte
• kan, basert på egne undersøkelser og vurderinger, henvise pasienten til beste effektive omsorgsnivå
• kan føre et utrykningskjøretøy i henhold til gjeldende lovverk
• kan utføre og lede skadestedsarbeid i samarbeid med eget personell og andre nødetater
• kan gjenkjenne, dokumentere og rapportere tegn på omsorgssvikt og overgrep, med særlig fokus på barn, eldre og sårbare individer
• kan utføre selvstendig arbeid i tråd med prinsipper for helsefremmende og forebyggende arbeid og i tråd med generelle hygiene- og smittevernsrutiner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og brukermedvirkning samt søke og ta imot veiledning på egen væremåte og kunnskapsutøvelse
• kan håndtere fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta mor og den nyfødte
• kan håndtere akuttmedisinsk utstyr og kommunikasjonsutstyr og vurdere nytteverdien av digitale verktøy
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis med fokus på sammenhengende helsetjenester, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner til helsetjenestenes rolle i samfunnsberedskapen og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser som er relevante for paramedisinfaget og kan bidra aktivt i utviklingen av faget og paramedisinerens rolle i samfunnet
• kan anvende og reflektere over sammenhengen mellom folkehelse, sosial ulikhet, arbeidsinkludering, godt arbeidsmiljø og likeverdige helsetjenester, samt se dette i sammenheng med etiske og faglige problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, arbeide selvstendig, i team og tverrfaglig, for å utvikle kompetanse og bidra til økt pasientsikkerhet og utøvelse av helhetlige helsetjenester
• kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, tilrettelegge for læring gjennom simulering og ferdighetstrening, og gjennom dette bidra til god praksis

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 11 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fire emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene pasientsikkerhet, kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene. Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder tre emner. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, krevende kommunikasjon, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. Etter praksisperioden kommer emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 2) med fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. På slutten av femte og gjennom sjette semester arbeider studentene med sin bacheloroppgave og gjennomfører den andre perioden med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

* Unntak fra progresjonskravet:

• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning er unntatt fra progresjonskravet, men må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

Praksisstudier utgjør omtrent en tredjedel av studiet og fordeles mellom praksis i ambulansetjenesten og ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksis.

Praksisplassene til paramedisinutdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted.

Klinisk praksis

Praksisstudiene er på til sammen 37 uker. Hovedvekten av disse, 24 uker, er veiledet praksis i ambulansetjenesten. De øvrige 13 ukene fordeler seg på ulike plasser i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Klinisk praksis i ambulansetjenesten

Praksisen fordeles over to emner i henholdsvis andre studieår (16 uker) og tredje studieår (8 uker). Denne praksisen er veiledet. Det betyr at en veileder fra ambulansetjenesten følger opp studenten gjennom praksisavviklingen. Dette gjøres i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Det er utviklet egne praksisdokumenter for praksisperiodene. Her konkretiseres læringsutbyttene fra emneplanene. Dokumentet skal være et verktøy for student og veileder for å aktivt skape en sammenheng mellom praksis og læringsutbyttene, samt å dokumentere studentenes progresjon. Dette benyttes som vurderingsgrunnlag i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet.

Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten

Denne praksisen er fordelt på cirka 13 uker i femte semester. Formålet er at studenten skal få økt forståelse og erfaring med pasientforløpene i øvrige deler av den akuttmedisinske kjeden i primær- og spesialisthelsetjenesten. Aktuelle praksisarenaer kan være kommunal helsetjeneste, somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, spesialiserte sykehusavdelinger, rusomsorg, ambulerende team og private aktører. I tillegg til selve praksisen består emnet av seminarer, simulering- og ferdighetstrening, undervisning, skriving av refleksjonsnotat og arbeid i studie- og refleksjonsgrupper. Deler av praksisen kan erstattes av simulerings- og ferdighetstrening ved OsloMet, dersom dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.

Studenten vil bli ivaretatt og veiledet av forskjellig helsepersonell ved de ulike praksisstedene. For å sikre kontinuitet vil studentene ha jevnlig kontakt med lærer fra universitetet gjennom hele praksis. Sluttkompetansen blir vurdert i et avsluttende eksamensseminar med praktisk-muntlig gruppeeksamen.

Krevende hendelser

Ved paramedisinutdanningen er det en relativt høy sannsynlighet for at studenten vil oppleve særlig krevende og alvorlige hendelser i praksisperiodene. Det er derfor lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte systemer med kollegastøtteordninger. Studenten må derfor ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte. Det er studentens selvstendige ansvar å ta kontakt med kollegastøtteordningen ved behov for bearbeiding av alvorlige hendelser. Hvis nødvendig blir studenten henvist videre til studentsamskipnadens helsetjeneste (SiO).

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedisiner. Studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Det betyr at studenten blant annet må a) dokumentere med helseattest at helsekrav for førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt, b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av andre- og tredje studieår. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PMEDPRA30 i sjette semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. Teoretisk og praktisk prøve må være bestått senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet, for at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet. For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften).