Ph.d.-program i bibliotek og informasjonsvitenskap Programplan

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan:

• forklare hva et termodynamisk system er og kan avgjøre om et system er isolert, lukket eller åpent.
• forklare hva som menes med arbeid, varme og indre energi innen termodynamikken.
• gjøre rede for innholdet i Termodynamikkens 1. og 2. lov.
• forklare forskjellen på reversible og irreversible prosesser.
• forklare hva entropi er et mål på.
• utnytte tilstandsfunksjoners (f.eks. entalpi, entropi og indre energi) egenskaper i beregninger.
• forklare hva som menes med en varmekraftmaskin i termodynamikken og kjenner til eksempler på varmekraftmaskiner fra dagliglivet.
• gjøre rede for varmepumpers virkemåte ned på komponentnivå.
• forklare begrepet luftfuktighet, herunder spesifikk og absolutt luftfuktighet.
• gjengi og forklare innholdet i fasediagrammet.
• forklare hvordan Mollier-diagrammet benyttes.
• beskrive faseoverganger.

Ferdigheter

Studenten kan:

• beregne energien som overføres mellom systemet og omgivelsene i reversible og irreversible prosesser, f.eks. i form av arbeid og varme.
• benytte tilstandslikninger i beregninger
• beregne entropiforskjeller for reversible og irreversible prosesser, f.eks. i en varmepumpe.
• beregne virkningsgraden for varmekraftmaskiner, effektfaktor for kjølemaskiner og COP for varmepumper.
• beregne relativ og absolutt luftfuktighet.
• bestemme duggpunktet ved regning og ved bruk av Mollier-diagrammet.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• identifisere problemstillinger hvor termodynamikk kan benyttes.
• vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid innenfor termodynamikken.
• kommunisere faglig korrekt og presist om termodynamiske spørsmål.

Forelesninger og øvinger. I forelesningene deltar studentene i problemløsning, diskusjoner og samarbeid, i tillegg til at fagstoff blir presentert.

Innholdet i øvingene omfatter øving i problemløsing, individuelt eller i samarbeid med andre. Faglærer er tilstede og gir hjelp og veiledning.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 6 av 8 innleveringer, individuelt gjennomført
• 2 laboratoriearbeider i grupper

Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (30 studiepoeng) og en forskningsdel (150 studiepoeng).

Opplæringsdel (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap omfatter en obligatorisk fellesdel på 10 studiepoeng, en vitenskapsteoridel på 5 studiepoeng, en fordypningsdel på 10 studiepoeng og en metodedel på 5 studiepoeng. Kandidaten skal gjennomføre opplæring innenfor følgende emner

• Teoriemne (Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk), 5, 7.5 eller 10 studiepoeng .
• Metode, 10 studiepoeng.
• Vitenskapsteori, 5 studiepoeng.
• Valgfritt fordypningsemne, 5 studiepoeng.

Det obligatoriske teoriemnet Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk må avlegges i programmet, mens de andre emnene kan avlegges i eller utenfor programmet. Det legges ellers opp til stor valgfrihet. I samråd med veileder velger kandidaten emne i vitenskapsteori og metode med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet, for eksempel vitenskaps- og metodeemner fra andre program ved OsloMet - storbyuniversitetet eller fra andre universitet og høgskoler.

Inntil 2 studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges som formidling, undervisnings- eller forskningsaktivitet etter gjeldende regler:

- Paperpresentasjon på internasjonale konferanser- Formidling med egen original forelesning. Fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid). - Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng - Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Andre aktiviteter etter søknad

Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.

I alle emner vil undervisningsformene kunne variere mellom forelesninger, diskusjoner og presentasjoner, kandidatpresentasjoner eller individuelle tilbakemeldinger. Undervisningen vil gjerne være seminarpreget. For å få levere sitt essay til vurdering i det enkelte emne, kreves 80 % nærvær i undervisningen.

Forskningsdel (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere artikler med en sammenbindende innledning (kappe), jf. forskriften § 5.

En artikkelbasert avhandling skal bestå av minst tre artikler. Stipendiaten kan være eneforfatter eller ha medforfatter på de artiklene som inngår i avhandlingen. Ved medforfatterskap må stipendiaten være førsteforfatter på minst tre artikler. Innsatsen fra de enkelte forfattere må komme tydelig fram. Medforfattererklæring må legges ved innlevering av avhandlingen. Ved innlevering må minst én av artiklene være publisert. Avhandlingen skal utgjøre et sammenhengende hele. Den sammenbindende innledningen skal klargjøre de teoretiske og metodiske sammenhengene mellom avhandlingens artikler.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator.

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.