EPN-V2

Norsk som andrespråk Programplan

Engelsk programnavn
Norwegian as a second language
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.Sist endret ved prodekans godkjenning 8. november 2023.

Målgruppe

Målgruppe er lærere i grunnopplæring og andre som legger til rette for opplæring av barn, ungdom og voksne i norsk som andrespråk.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse må oppfylle disse kravene:

  • Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse.
  • Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes fagspesifikk arbeidserfaring som er relevant for det studietilbudet det søkes om opptak til. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
  • Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
  • Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning. Unntak kan gjøres dersom undervisningen i sin helhet foregår på engelsk, eller når søkeren kan dokumentere bestått treårig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til undervisnings-, omsorg-, sosial- eller helsesektor, eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Nærmere informasjon om læringsutbytte, se avsnittet «Emnebeskrivelse».

Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskap om tospråklighet og andrespråkslæring slik at de er i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskopplæring for språklige minoriteter etter gjeldende planer og forskrifter. Studentene skal gjennom studiet opparbeide en forståelse for og reflektere over hva det vil si å være tospråklig, og hvilke konsekvenser det får for elevenes læring, faglige utvikling og for organisering og tilrettelegging av opplæringen. Studiet skal også utvikle en forståelse hos studentene for de ressurser og utfordringer ulike kulturelle og språklige elevgrupper representerer.

Innhold og oppbygging

De siste tiårene har Norge blitt et land med relativt høy innvandring. Norge har på kort tid gått fra å være en homogen nasjonalstat, til å bli et nasjonalt mangfoldig samfunn. Denne utviklingen både engasjerer og bekymrer politikere og den øvrige befolkningen. Staten og kommunene står overfor nye utfordringer av sammen satt karakter. Innvandring kan både avhjelpe et stramt arbeidsmarked, men kan også føre til press på velferdsordninger.

Det er mange former for innvandring. Det er store forskjeller på europeisk arbeidsinnvandring kontra flyktninger og asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforeninger og irregulær innvandring som skaper ulike forvaltnings- og integreringsutfordringer. Det er en politisk målsetning at innvandrere skal bli aktive borgere og skattebetalere på linje med øvrige innbyggere. Dette krever en betydelig egeninnsats, men både offentlige myndigheter og private aktører kan bidra i denne prosessen.

Integrering av innvandrere er et område som går på tvers av vanlige sektorinndelinger i offentlig politikk. Samordning av tjenester fører til utfordringer både på sentralt og lokalt nivå.

Årsstudium i migrasjon- og integrasjonsforvaltning vil bidra til økt kompetanse om integreringsutfordringer i Norge. Ved en kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger, vil studentene oppøve evne til analyse og refleksjon, og være i stand til å løse oppgaver knyttet til integrasjonsproblematikk.

Studiet er et fulltidsstudium over ett år - 60 studiepoeng. Årsstudium er ikke en selvstendig grad, men studentene kan søke å få studiet godskrevet/innpasset i en bachelorgrad.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet tilbys gjennom nasjonal strategi for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Programmet henvender seg til lærere i grunnskolen som ønsker kompetanse innen programmering på 1.-7. trinn, for integrering i begynneropplæringen og i fag. Studiet krever ingen forkunnskaper i programmering, men det er en fordel med grunnleggende digital kompetanse.

Internasjonalisering

Årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning er et fulltidsstudium og består av emner tilsvarende 60 studiepoeng.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass. Det vil også bli lagt til rette for flervalgsoppgaver for egenevaluering.

Vurdering og sensur

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplanene.

Øvrig informasjon

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne, og er enten hjemmeeksamen eller skoleeksamen.

Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor.

Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.