Norsk som andrespråk Programplan

På alle trinn i grunnopplæring og på arbeidsplasser er det elever, lærerkandidater eller ansatte som har liten eller mangelfull kompetanse i norsk språk. Dette gjelder særlig de som har et annet morsmål enn norsk, eller der norsk er andrespråket deres. I grunnopplæringen følger elever med et annet morsmål enn norsk "Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter", som er en nivåbasert ferdighetsplan. For grunnskolen sier Opplæringsloven § 2-8, første ledd, at: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen." Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever i den videregående skolen kan få særskilt norskopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Slik tilrettelagt norskopplæring krever kompetanse i å tilrettelegge opplæring i norsk som andrespråk.

Målgruppe er lærere i grunnopplæring og andre som legger til rette for opplæring av barn, ungdom og voksne i norsk som andrespråk.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse må oppfylle disse kravene:

• Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse.
• Søker må ha minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes fagspesifikk arbeidserfaring som er relevant for det studietilbudet det søkes om opptak til. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.
• Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) og engelsk (140 årstimer) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.
• Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning. Unntak kan gjøres dersom undervisningen i sin helhet foregår på engelsk, eller når søkeren kan dokumentere bestått treårig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til undervisnings-, omsorg-, sosial- eller helsesektor, eller tilsvarende.

Nærmere informasjon om læringsutbytte, se avsnittet «Emnebeskrivelse».

Studentene skal utvikle grunnleggende kunnskap om tospråklighet og andrespråkslæring slik at de er i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskopplæring for språklige minoriteter etter gjeldende planer og forskrifter. Studentene skal gjennom studiet opparbeide en forståelse for og reflektere over hva det vil si å være tospråklig, og hvilke konsekvenser det får for elevenes læring, faglige utvikling og for organisering og tilrettelegging av opplæringen. Studiet skal også utvikle en forståelse hos studentene for de ressurser og utfordringer ulike kulturelle og språklige elevgrupper representerer.

De siste tiårene har Norge blitt et land med relativt høy innvandring. Norge har på kort tid gått fra å være en homogen nasjonalstat, til å bli et nasjonalt mangfoldig samfunn. Denne utviklingen både engasjerer og bekymrer politikere og den øvrige befolkningen. Staten og kommunene står overfor nye utfordringer av sammen satt karakter. Innvandring kan både avhjelpe et stramt arbeidsmarked, men kan også føre til press på velferdsordninger.

Det er mange former for innvandring. Det er store forskjeller på europeisk arbeidsinnvandring kontra flyktninger og asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforeninger og irregulær innvandring som skaper ulike forvaltnings- og integreringsutfordringer. Det er en politisk målsetning at innvandrere skal bli aktive borgere og skattebetalere på linje med øvrige innbyggere. Dette krever en betydelig egeninnsats, men både offentlige myndigheter og private aktører kan bidra i denne prosessen.

Integrering av innvandrere er et område som går på tvers av vanlige sektorinndelinger i offentlig politikk. Samordning av tjenester fører til utfordringer både på sentralt og lokalt nivå.

Årsstudium i migrasjon- og integrasjonsforvaltning vil bidra til økt kompetanse om integreringsutfordringer i Norge. Ved en kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger, vil studentene oppøve evne til analyse og refleksjon, og være i stand til å løse oppgaver knyttet til integrasjonsproblematikk.

Studiet er et fulltidsstudium over ett år - 60 studiepoeng. Årsstudium er ikke en selvstendig grad, men studentene kan søke å få studiet godskrevet/innpasset i en bachelorgrad.

Studiet er et tilbud for de som ønsker å fordype seg i problematikk knyttet til migrasjons- og integrasjonsforvaltning. Studiet egner seg for studenter uten erfaring fra feltet, for studenter som allerede er i et utdanningsløp og for personer som allerede er i arbeidslivet og ønsker å kvalifisere seg for stillinger knyttet til sektoren.

Gjennom hele studiet gis tilbakemeldinger over nett på studentoppgaver. Arbeidskravene i de enkelte emner må være godkjent av høgskolen før studenten kan gå opp til eksamen.

Generell studiekompetanse

En kandidat med fullført årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

• innsikt i migrasjon i et historisk, kulturelt, sosiologisk og økonomiske perspektiv
• kunnskap om migrasjon og integrering av ulike grupper innvandrere
• forståelse for utfordringer og mulige målkonflikter i migrasjonspolitikken
• kunnskap om juridiske begreper og prinsipper knyttet til innvandringslovgivning/-regulering
• kunnskap om virkningen av ulike integrasjonstiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevant akademisk kunnskap på praktiske problemer knyttet til integrasjonsforvaltning
• har juridisk og organisatorisk forståelse av migrasjons- og integrasjonsforvaltningen
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til migrasjons- og integrasjonsarbeidet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger ved integrasjon og migrasjonsarbeid
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til utvikling av god praksis i integrasjonsarbeidet